Det er fullmåne i Stillehavet – det blåser friskt og vi suser avgårde i 7.5 knop med full genoa og 2 rev i storseilet. Bare i horisonten ser vi skyer – midt på himmelen lyser en full måne. Det er så lyst at vi bare ser stjernene i periferien.
Så – iløpet av få minutter vokser skyene i horisonten og tetter himmelrommet – månen blir borte – vinden øker til 30 knop. Noen av skyene er svært mørke under – høye men med helt rett skybas.
Vi skulle sikkert ha revet, men stoler på at autopiloten som stiller seg inn etter vinden, rekker å korrigere for vinddreiningen som vi vet kommer – den kommer...Fra 110 grader er vinden nå plutselig fra 75 grader. Autopiloten takler det og båten skyter fart – det går over 8 knop.
Plutselig lyses vannet opp bak oss – det er som vi seiler på et hav av sølv. Etter kort tid er de fleste skyer borte – månen blender oss – vinden er tilbake med 18 knop fra øst. Bølgene har roet seg – vi kan fortsette med vår spaghetti con carne og selv rødvinsglasset står på bordet uten hjelp.
Dette er Stillehavet – vilt, vått, vakkert og uberegnlig – poesi og actiothriller på samme tid.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar