søndag 29. juni 2014

fredag 27. juni 2014

SMS from 881631570543@msg.iridium.com

Lat-16deg54'43" Lon145deg47'13" 27-Jun-2014 16:01:24 UTC vi er i cairns http://map.iridium.com/m?lat=-16.912050&lon=145.786949

torsdag 26. juni 2014

Position Oda UTC thursday 26.6.14 20:30 Soon in Cairns

16:37.70s
147:45.66e
All well onboard in all thre ships. Bumpy night for some, but we are used to it now.
88nm left to Cairns
 
 

Position ODA UTC 25.6.2014 23:45

We are flying to Cairns
 
SOG 8.4kt
COG 252 true
Wind 25 kt  (15 – 25) from 106 degrees magn
Sea 1,5 m
 
Position
16:30.27s
150:07.53e
 
260
nm to go to Cairns.
ETA Cairns 0200 local time night to saturday
 
Stormvogel and Southern Star around the corner. All well onboard in all three boats.
 
We also report to Southern Cross net west, via Stormvogel  UTC 2100 at 8191 khz
 

onsdag 25. juni 2014

Position ODA UTC 24.6.2014 23:30

Position Oda kl 1030 – Vanuatu time UTC 24.june 2230
16:19.83s
152:55.45e
 
SOG 6.6 kt
COG 270 true
 
wind 20 kt from 126 degrees magn
waves 1,5 m
 
422 nm to go to Cairns.
 
Calm niht – calm day – we relaxe :-)
Stormvogel and Southern Star around the corner. All well onboard in all three boats.
 
We also report to Southern Cross net west, via Stormvogel  UTC 2100 at 8191 khz
 

tirsdag 24. juni 2014

4. døgn på havet unnagjort - Den store kakkerlakkrigen

At jeg kunne glemme det – det er jo det viktigste i Elisabeths seilkarriere så langt dette halvår.
Ikke det at hun helt alene gjorde om på seilsetting fra goosewing til begge seil på samme side med flytting av preventer mm uten noen innblanding fra andre, nei slikt er barnemat for coskipper nå som godt kan seile Oda aleine.
Nei vendepunktet kom da Per skulle hente seg vann i morgentimene og oppdaget en STOR kakkerlakk i vasken – som han klarte å drepe..... deretter var helvete løs og Elisabeth begynte å skru båten fra hverandre bevæpnet med klubbe, sprayboks og kakkerlakkfeller. Per valgte rolig å vende det andre kinnet til hodeputa - og sove videre...

Drama in Coral Sea - 22.6 - 23.6 2014

Written monday 23.6 kl 17.00   (Situation described from Odas perspective of view.  Facts can be wrong – and unluckily our electronical logbook collapsed under the accident so time and positions is difficult to recall accurate)
Yesterday evening (22.6) Stormvogel told us on VHF they found lot of water into the bilge (several hundreds liter).   It was critical because they didn't know where the leak was and it still flowed in 20 litre pr. min. 
The information did not reach Southern Star which were out of VHF-range, and Oda called them on satphone – and asked them to imediately turn because we feared Stormvogel would sink and we needed their assistance.
Stormvogel concentrated on finding and stopping the leak, when Oda, after agreement with Stormvogel took responsibility to contact rescueorganisation.  Oda choosed to take contact with the norwegian rescuecenter Hovedredningssentralen in Stavanger, which they had make an agreement with, before they started their circumnavigation.
After a while Stormvogel found the leak, around the centerboard, which were newly maintained i NZ. 3 of 4 bolts were broken and centerboard was moving and they feared the leake could increase very fast. After a while Stormvogel succeded in stabilizing the moving centerboard with a peace of wood.
Southern Star was 25 nm away, but ETA should be around 1,5 hour later because Stormvogel and Oda was sailing in their direction.
After agreement with the australian / norwegian rescuorganisation the epirb in Stormvogel was activated.  Oda was warned from the norwegian rescuoperation about going onboard in Stormvogel under the circumstances with high sea and black night, but to prepare for taking the people onbord in Oda. At this moment – this was also skipper of Odas meaning – it was to risky to set on sea the 35 kg dingy from Oda.  It would also be very difficult to take people onboard in the small dingy with only one crew in the dingy under these weathercircumstances.  Using a line from the boat would may be have been the best solution to pick people up from water. Anyway we prepared also the dingy and mounted the motor on it, when it was hanging in the tripod in the mast.
Oda prepared for getting the people in Stormvogel onboard in Oda if the situation increased. Rescueorganisation told a cargoship could be here at 1830 UTC and an airplane  1930 (when the light comes) with possibility to drop rescuematerials if necessary.  We said at that time yes to both options. On question about a helicopter the norwegian rescueoperation told us we were to far away from land.
After a while skipper in Stormvogel succeded with mounting a new electrical pump in the bilge – and they got control of the incoming water, but still feared the centerboard to collapse – and the leak to be too big to handle with big chance of loosing the boat.   To get two people onboard in Oda would also have been very difficult and dangerous in the weather with around 1,5 m waves and 20 kt wind and complete darkness.  To get in the small dingy from Oda – which were prepared and ready to go – would also been very dangerous.
We all hoped the boat would not sink before Southern Star with a bigger dingy could help.  After around 1,5 hour – they came. We had long discussions among the three boats and all agreed on waiting till the daylight comes to go onboard in Stormvogel. Stormvogel monitored the situation very carefully the hole night. They were very exhausted.
The night was tense – and we all had radiocontact every 2 hours and visual contact all the time. Luckily we could wait for the daylight to go onboard in Stormvogel.  In between Stormvogel had after advise from australian rescuofficer deactivated the epirb , because they at that moment not longer was in a maydaysituation. 
Southern Star crew managed the next morning in a dangerous operation to unloade the dingy and get skipper onboard in dingy – and later skipper in Oda in the same dingy and at last onboard in Stormvogel to help.
Around 0900 to skippers entered Stormvogel and was there working till the containership appeared around 1400.  Oda was securing the Southern Star skipper when he should go onboard in the dingy in case  the dingy capsized and he felt in water. We testet this operation in advance with doing a 360 turn very close to Southern Star to pick up a boey in the water, which should intend to be a man overboard.
Skipper and coskipper in Southern Star took over the communication with australien rescueorganisation and kept them informed all the time . After a while it showed up an idea from Stormvogels friends in Germany, to use sement/concrete to stabilize the senterboard in the bilge in addition to the hardwood already used.
This wish for sement was sent to australian rescueorganisations which again asked the Containership Qweilin to participate in the rescuework, but this time to give shelter to the dingy when we picked up the semt to Stormvogel.   Very close to the drifting containership (185 x 28 m) the dingy and the 3 boats one bye one did their operating sheltered from the ship.   The big dingy from Southern Star and the mothership got some damaged when the dingy was lifted onboard, but no people was hurt in the action.
The skippers on Southern Star and Oda was now the girls onboard – who useually not do manoevers like this – neither do the more experienced skippers in the dingy.  They succeded – and all were very tired and had a very nice and calm night sleeping....  The 3 boats will still sail together to Cairns, the weather is good and ETA is on saturday 28. of June
Per Mandt and Elisabeth Hval in Oda.
Position Oda kl 1700 – vanuatu time     UTC  - 06:00  24 juni 2014
16:12.79s
155:20.2e
SOG 7.0 kt
COG 269 true
wind 20 kt from 121 degrees magn
waves 1 m
561 nm to go to Cairns. ETA Cairns saturday 28th June

søndag 22. juni 2014

3. døgn på havet unnagjort - nå er det rolig

22. juni 2014 kl 1100 – Vanuatu time  - UTC 00:00 – kl 0200 i Oslo
 
15:58.26s
159:49.08e
 
Total distanse: 1250 nm
Utseilt distanse 3. døgn: 320 nm
Gjenstår: 821  nm
Ankomst Cairns lølrdag 28 juni på formiddagen lokal tid.
 
Gjennomsnittsfart etter 3 døgn 5.96 kt.
 
Rolig siste døgn på alle fronter. Seilt bare med forseil siden i går kveld da det ble mye rulling med goosewing-seiling. Deretter gikk hastighet ned, men alt ble roligere.
Deilig pølsemiddag. I Vanuatu solgte de pølsene rå og de var grove og svært smaksrike og sterke. Godt m en kald øl til selv om vi i prinsippet er svært forsiktig med alkohol når vi seiler.
Mye vann over dekk og ned i lasteluker første to døgn – hører det bølger i lastelukene når vi skal sove i akterlugaren – så i dag ble de tømt.
 
Fra kl 0430 motorseilte vi til kl 0900 da vinden nesten ble helt borte – dvs vi gjorde under 4 kt og da startes motor.
Ut på formiddagen kom den 47 fots store alubåtene Stormvogel opp på siden vår for første gang på 3 døgn – de hadde nå heist lettvindsseilet Parasailor og vi hadde ikke lenger noen sjanse med bare genoa oppe.
Er litt late og går det i 4-6 knop er vi fornøyd og gidder ikke bale med mere seil.
 
Motoryachten ser vi nok ikke mere til før Cairns – de ligger 20 nm foran oss.  Bare dårlig vær med høy sjø og 30 kt vind gjør at vi tar dem igjen – da seiler vi 2 kt fortere enn dem slik vi gjorde første døgnet. Vi tror ikke det blir mer dårlig vær – selv om det skal ta seg litt opp på slutten av ruta.
Hadde et par lasteskip på tvers av kursen vår i natt.
Skulle ønske vi hadde SSB ombord – har tenkt på det mange ganger på turen og tilrådningen er helt klar – skaff SSB før du seiler inn i Stillehavet.  Vi kjøpte en SSB –radio – bare mottaker til ca 1000 kr i New Zealand og kan nå følge med på flere av de aktuelle båtnettene i områdene vi seiler. Kan også følge kommunikasjonen med de to båtene vi seiler sammen med – uten selv å delta.  Radioen vi kjøpte var en Tecsun PL-660  - en worldreceiver – som virker godt til sitt bruk, men det er en Icom 801 – 802 man skal ha, men den koster fort 35.000 Nkr med installering.
 
Den må tidlig opp den som skal rekke noe.
kl 0630 starter nettet mellom Stormvogel og Southern Star  (vi får ikke Southern Star lenger på VHF)
kl 0700 starter Southern Cross net med massevis av kjente båter (8191 khz)
Kl 0730 starter Vanuatu net (8230 khz) med kjente båter fra Vanuatuområdeet
 
Etter det begynner skipper å bli sulten – og da er det godt med pølser i kjøleskapet...
Vaktordning siste døgn – Elisabeth kveld og fram til 0100 – Per fra 0100 og til 0630  - må imidlertid innrømme at vi begge sover mye på vaktene – av og til opp til en time om gangen. Stor trygghet i å ha kjente båter rundt oss som melder fra om ting underveis og elektronikk som varsler.   Skulle dog en fiskebåt uten AIS dukke opp – ligger den (og vi) tynt an hvis den er på ruta...  men vi tror ikke så mye på det å tape i Lotto.
 

lørdag 21. juni 2014

2. døgn på havet mot Australia - bedre og bedre dag for dag...

15:59.36s
162:00.35e
 
Total distanse: 1250 nm
Utseilt distanse 2. døgn: 320 nm
Gjenstår: 930 nm
 
kl 1100 lokal tid
kl 0000 UTC
kl 0200 i Oslo
 
i utgangspunktet skal det vel ikke være lett og bevee seg jorda rundt – fra kontinent til kontinent. Vi kan skrive under på at det ikke er bare lett, at det til og med er ganske slitsomt til tider når ingen ting står stille – verken dag eller natt, verken kaffekopp, doskål eller seng. Det fine er at da går det stort sett bare en vei – det blir sikkert bedre – og det ble det en stund det andre døgnet.
 
Vind ligger nå (kl 1100 3. døgn) rundt 22-26 knop og bølgene/svell  rundt 1,5 m, medstrøm gjør at vi nå har seilt i 8.3 knop en stund, så nå begynner det å bli greiere å bevege seg i båten. Full kaffekopp klarer alikevel å spinne rundt og spres i cockpit som dermed trenger en rundvask... alltid noe å finne på i ein seilbåt på skrå.
 
Man får igjen for å være litt lat og trøtt... i natt var det pga vind og bølger mer konfortabelt å seil litt sydover... de andre båtene holdt stort sett kursen, så idag har vi jobbet litt hektisk på morgenkvisten for å nærme oss de andre. Vi liker å være rundt 1-2 nm fra hverandre og i natt ble det opp mot 15 nm avstand. Nå har vi klart å ta igjen de andre, brukte motor og fikk dermed ladet litt i samme slengen..
 
Skippern får seg en veldig tiltrengt sovestund. Forøvrig funker sjøsyketabletter bra som sovemedisin.
 
Middag: Durado (fisk) i green curry med ris – veldig godt..
Fisking:Det blir ikke fisking på noen dager.. må tømme kjøleskap/-svin for fersk- og boksemat samt noe tørrvarer før vi entrer Australia.. Der er det strengt ift. hva man kan ta med av mat inn i landet.
 
 
 

søndag 15. juni 2014

Bilder fra Vanuatu Del 2 av 3

https://www.facebook.com/media/set/ t=a.10152891009997004&type=1&l=28e1e9d77d

lørdag 14. juni 2014

Utenforenselv-opplevelser på Pentecost island

110614 kl 1920 Pentecost Island  Homo Bay
15:57.23s
168:11.45e
Det er ikke helt mulig å beskrive – lydene, luktene, bevegelsen og ikke minst synsinntrykket.
En levende vulkan som spyr ut glødende lava og røyk – midt på natten som en lysende fakkel – bållukt i vannkanten og lukten av stekt fisk – bølgene som freser i den brune (vanligvis helt sorte) lavasanden, svellet som løfter båten rytmisk, men som plutselig slipper den så det er vanskelig å treffe tastaturet, flygemaurene som inntar skjermen – det eneste tilgjengelige lyspunktet hvor de ikke stekes i hjel hvis de nærmer seg.
Vi er på 16 grader syd - Pentecost Island i Vanuatu – øya som er verdenskjent for sine manndomsritualer hvor unge menn kaster seg ut fra opp til 30 m høye trestillaser med bare lianer rundt føttene.
I morgen skal 9 stk igjen risikere livet for at  vi som turister skal oppleve dette som var en kult, men nå i tillegg har blitt småskala storindustri i dette øyriket. Jeg vet ikke helt hva jeg mener om dette, men lar meg jo fasinere av risktakingen og kan kjenne meg litt hjemme i disse ungdommene – vi får håpe det ikke er farligere enn strikkhopping på Hellerudsletta der hjemme…
Dette er en litt «utenforenselvopplevelse». Ligger i cockpit med en Pc som endelig funker – og skriver. Det er stupmørkt, men samtidig kan jeg kjenne lukten av bålrøyk og stekt fisk fra land. På stranda og i jungelen rundt ser jeg  minst seks bål som flammer opp. Kanskje kommer fiskelukten fra en av de to franske båtene som ligger her og som har vært i området siden de forlot Europa for 12 år siden – de kommer ikke fra «våre tre båter» - vi tre samseilere har allerede  spist en bedre biff og pølsemiddag om bord i Stormvogel. I løpet av kvelden natten vil vi få besøk av en utriggerkano – vi har bestilt 3 kg hummer – og han vil levere iløpet av natten. Pris kr 63 pr kg…
Litt bevegelse i båten  gjør det vanskelig å skrive – og flygemaur gjør at Elisabeth har skalket alle luker og holder seg under dekk.
Det som gjør dette til en utenforenselvopplvelse er ikke bare følelsen av  varme tropenetter – bølger som freser på stranda, palmer som vaier og lysende bål fra landsbyen innenfor. I det jeg løfter blikket ser jeg de 12 nm over til Ambryn hvor vi kastet loss i dag tidlig – og følger jeg fjellene ser jeg et rødoransj sky stige opp mot himmelen – det er lyset fra den levende vulkanen som hele tiden lyser opp himmelen i sør. Det er trolskt og nesten uvirkelig. I går kveld var vi i en liten fjellandsby  med 170 innbyggere. 15 stk danset romdance for oss i en liten time – på mange måter uforståelig, men magisk og imponerende på samme tid. Påkledningen var tradisjonell og minimal – stort sett bare et belte og et penisfutteral. Per fikk kjøpt beltet og fikk et bananblad med på kjøpet….
De landsbyene vi har besøkt på Vanuatu har vært temmelig basic – dvs stråhytter m jordgolv etc. Det er utrolig frodig i regnskogen og hver familie har sin egen hage hvor de dyrker grønnsaker og frukt. I tillegg fisker de ut fra sine små utriggerkanoer og i de fleste landsbyer har vi registrert minst en glassfiberbåt «made in Vanuatu» med påhenger (noen er gaver fra EU). Bensin har de imidlertid sjelden og i går bidro vi sammen med Northern star med 9 liter.
På vår utflukt i Ranon på øya Ambryn traff vi noen innfødte med hvert sitt levende villsvin bundet etter føttene på to bambusstokker. Vi så for oss et lekkert svinemåltid etter mye ris og fisk og hos den stedelige bungaloweier Freddy  som vi visste ventet 13 gjester denne dagen, bestilte vi middag kl 1900 og  lurte på om han kunne servere gris. No problem – og avtalen var inngått – 800 vatu pr person er ca 50 kr for oss – og da skulle vi få grønnsaker laplap og ris som  tilbehør. Vi så for oss svin pakket inn i bananblader og kokt i jordovn… det ble ikke slik, og for å gjøre en lang historie kortere ….så var vi alle enige om at den beste maten lager vi selv… dog er det en opplevelse å spise på kjøkkenet med hele familien på fem – og som dessert fikk vi  kjøpt noen flotte utskjærte steinfigurer.
Kikker opp fra PC mot Ambryn i syd. Det ser i natten ut som om to store skogbranner raser på øya – det lyser kraftig fra to kratere så vidt  jeg kan bedømme. Har nok lest rutebeskrivelsen litt dårlig, trodde det bare var en levende vulkan på Ambryn, men det MÅ være to (må sjekke nærmere i morgen)
Idet vi ankret opp, roper Elisabeth «stor hai på babord side» - jeg løper opp og ser bare ringene i vannet 10 m fra båten. Samtidig hører jeg på radioen: «Oda, ser dere Manta'en rett ved siden av dere?»  Kort etter hører vi fra Southern Star som er i ferd med å ankre 80 m bortenfor oss at de har besøk av en stor Dungeons – sjøku. Vi vet at de er her – at de holdt til på Epi Island hvor vi ankret, men aldri så dem – det hadde vært topp å treffe dem her.
Dessverre sier guideboken om denne ankringen at det er farlig hai her og at de innfødte aldri bader. Vi, dvs særlig kaptein, er ikke så veldig redd for hai etter å ha dykket med de mange ganger, men hvis de innfødte ikke bader – så bør nok ikke vi heller. På den annen side har vi hørt at hai aldri angriper nedenfra, men at den viser seg på overflaten før den går til angrep.  (Da har man jo tross alt litt tid, hvis man kan løpe på vannet som Donald)
Det var veldig varmt – veldig klart i vannet – og vi måtte vite om ankeret satt ok. Per ba om dykkermaske og at Elisabeth kom på dekk for å følge litt med. Vi hadde 50m kjetting ute og det var pålandsvind. Per svømte det han var kar for utover (uten svømmeføtter) for å komme fram til ankeret som lå på 12 meter.  Elisabeth hadde nok noen andre bilder i hodet enn Per – så hun jobbet febrilsk med å heise ned jolla som hang langs skutesida i tilfelle makkeren trengte hjelp…  No shark seen  - og senere kunne minst to uavhengige innfødte bekrefte at hai ikke var noe problem her. Det var for øvrig en av disse som hadde en sønn på 10 år som drev med «landdiving» (hoppe fra 30 m tårn med lianer rundt føttene) så muligens hans risikovurderinger avviker noe fra normalen.

mandag 9. juni 2014

Trygt ankret på Epi Island - Lamen Bay

Kom fram etter en lang seildag et par timer før det ble mørkt.
Krystallklart vann. Store havskilpadder i bukta og en stor flokk med
delfiner som fulgte oss det siste stykket fram. her skal det visstnok
også være Dungeons – sjøkuer – som gresser sammen med havskilpaddene.
Skal bli spennende om vi møter noen av disse sjeldne dyra. Fortsatt
sammen med Stormvogel og Southern Star. Stormvogel fikk problemer med å
starte motor underveis – periodisk feil – så imorgen har vi program.
Robert i Southern Star er imidlertid mekaniker – så dette ordner seg
helt sikkert.

Blir ikke noe landsbybesøk i kveld, deilig å slappe av på den noe rolly
ankerplassen. I Esoma Bay på Efate – var det havblikk hele tida. I går
besøkte vi med jolla både en dyr resort og var gjester ombord i en
superyacht som var 30 år gammel – 70 m lang. De innfødte i landsbyen
hadde som oppgave å passe på den. Den hadde ligget på samme stedet de
siste 6 år og var til salgs, men antakeelig verdt ingen ting. Peter som
er forretningsmann på sin hals vurderte by en dollar for båten til den
hollandske eieren.
I går kveld bestilte vi store krabber av en lokal fisker/fridykker – de
skulle leve4res iløpet av natten – da vi skulle gå kl 0600, men de
dukket aldri opp.


Skal legge ut noen bilder seinere – har vært en utrolig flott båt, men
utrolig trist å registrere forfallet på 6 år. Slike båter trenger mye
penger og vedlikehold – glad det ikke er vår!

16:35.7553S
168:09.7190E

Morgendrama på ankringsplassen

16:35.9920s
168:06.0498e

Takket være en gryvåken kaptein i Oda ble det registrert at en av de fem
båtene på ankringsplassen var borte kl 0530 i dag morges. Det var en
fransk Oceanis 40 med to gutter og ei jente ombord. Vi snakket med dem
kvelden før og visste at de bare hadde 40m ankerkjetting og at de ankret
et sted vi ikke syntes var så lurt (hadde selv måttet flytte oss derfra
– og fortalte det)
I mørket så jeg topplanterna langt ute – slo på radar for å sjekke om de
var på vei mot revet og øya på utsiden, men de gikk klar. På radioen
svarte de overhode ikke. Lenger ut var en grunne på 3,7 m hvor det brøt
sterkt og vi bestemte oss for å lette anker og seile etter dem. Når vi
til slutt tok dem igjen – de driftet med 2-3 knop i den sterke vinden
kjørte vi opp på siden og blåste i tåkehornet..... (Må innrømme at vi
blåste mange ganger og ga på litt ekstra for å vekke opp "sløvingene":-)
Etter en stund kom 3 franskmenn på dekk – totalt forvirret over å ha oss
3 m fra seg og nesten ikke land i sikte. Vi ba dem sette på radio og
presenterte oss som den THE NORWEGIAN WAKEUP-SERVICE. Da de spurte hvor
de var – svarte vi: CLOSE TO MALAKULA (som i realiteten lå 20 mil unna)
Med andre ord litt action i morgentimene – noe som gav anledning til
frokost to ganger.
Den franske båten så vi ikke noe mere til – de takket forsiktig for
hjelpen på VHF og fortalte at de seilte videre til neste øy.... det ble
kanskje litt flaut å vende tilbake til ankerplassen de kom fra....

Hvis dere studerer posiajonen på googlekartet – så ser dere at de hadde
driftet 3.6 mil før vi tok dem igjen.
I morgen tidlig drar vi videre til nordsiden av Ambryn (Ranon) hvor vi
neste dag skal overvære Romdance mm.

Fikk en kjedelig melding igår fra Sail2Indonesia om at de som skulle
være med på rallyet måtte være i Cairns allerede 1 juli og ikke 5. som
tidligere gitt beskjed om. Fordi vi skal seile sammen med 2 andre båter,
men ikke selv delta i rallyet – gjør dette oppholdet i fantastiske
Vanuatu ennå kortere enn tenkt.....

Akkurat NÅ banket det i skutesida – en katamaran som nettopp hadde
ankommet havna med 3 hollendere ombord hadde fått en sailfish og kom med
blodferske boffer til oss – nå blir det enten Sushi eller stekt fisk.
Men først skal alle båtene i bukta (6) møtes i jollene i solnedgangen
for å en sundowner... Litt slitsomt liv, men vi holder ut.

tirsdag 3. juni 2014

We are moving north

Start sailing again today after 9 days on this  Efate Island. First we go to Havannah harbour? .- then to Epy Island - Ambryn island - Pentecost Island with landdiving next saturday and so Espiritu Santo.
Will leave Vanuatu for Australia and Cairns (10 days) around 23. of June.
All well onboard. Will start update this site with mpositions when we start the next long run. Now it is only daysailing...