torsdag 31. juli 2014

Døgn 2 - Helvetesnatten

30.07.2014 kl 1100 lokal  UTC 0100
09:27.00s
137:35.49e
 
Total distanse inkl omvei 715 nm
Utseilt distanse – 320 NM
Gjenstår ca 395 nm
 
Super frokost – super seildag – alt så ut til at vi nå vil klare hele seilasen på 4 døgn og være ankret i Indonesia før det blir mørkt, men så ble det mørkt – vedig mørkt – på himmelen -  i vannet og etter hvert i sinnene. De eneste lyspunktene var noen små rekker av lys – 3600m mellom hver av dem og de fløt i en sjø hvor det kokte i 1,5 meters høide. Man skal ha særdeles godt utviklet nattsyn for å se dette før det er for seint, og ikke noe strølys i salon eller cockpit. Slik er nattseiling i skumle farvann. Men når man er på åpne havet er det ikke skummelt – så vi hadde både lys rundt oss og flere andre båter. Heldigvis var Southern Star der med to radarer ombord – han plukket opp radarsignalreflekser fra de små merkkebøyene og marerittet begynte....
 
 
For å gjøre et 8 timers småhelvete litt kortere, vi møtte en mur av svake lys – valgte seile langs de sydover for å finne en åpning gjennom – det ble 10 mils motorseiling i 25 knops vind og krapp sjø – etterhvert også i trynet samt stupmørke ca 200m fra kanten av garnrekka!
10 nm er 18,5 km det, litt lenger enn de tre garnlenkene vi har lov å lenke sammen i Tyrifjorden – tilsammen 75 meter.  I syd så vi kraftige lys fra en flytende fiskefabrikk og noen fiskebåter. De ble kalt opp på radioen ca 30-40 ganger uten å gi et eneste svar. Til slutt seilte Southern Star helt inntil en av de store garnbåtene – satte en megalyskaster i sida på han og ba om kontakt på radio – Ikke noe svar, istedet fikk han en lyskaster tilbake.
Mens vi diskuterte dette på radioen dundret Oda inn i et garn – et kraftig rykk i båten fortalte at kjølen hadde truffet garnet. Vi styrtet bakover og så et flytegarn passere båtsiden og så hektet det i roret. Vi slo revers (hadde 5,5, knops fart) og så slapp det. Puh... reddet i denne omgang.  Styrtet til kanal 16 for å advare seilbåten Doffin som lå på hjul om at de måtte stoppe opp samtidig som vi hev båten rundt for å finne en ny kurs. Kanal 16 var opptatt av chat mellom to andre båter og de ble skjelt ut etter noter. "Pan Pan pan – Oda is trapped in a net – boat behind us must turm imidiatly. pan pan pan"
 
Så smalt det igjen – vi kjørte i nok et garn, men dette slapp umiddelbart – eller vi kuttet det i to.  Ingen av disse garnene var merket med noe lys. Vi hater fiskebåter uten engelsktalende crew. Vi koste oss 5 timer seinere når vi så et stort lasteskip feie rett gjennom alt garnkaoset.  (For å være helt ærlig så advarte vi det ikke – det var aldri noe fare for lasteskipet, men kanskje for fortjenesten til fiskerne som med stor sansynlighet mistet mye av redskapen sin.
 
8 timers forsinkelse ble det ut av dette 3 mannsflåten ble skilt da Stormvogel kom seg unna sydover og vi andre valgte snu og gå 12- 15 mil nordover igjen hvor vi fant en passasje.  Kl 2100 startet spetakkelet – kl 0500 var vi ute på rent hav igjen (tror vi) – veldig lite søvn på Odamannskapet – vi tar det igjen når vi bir gamle.
 
Denne forsinkelsen betyr at vi får nattseiling inn til ankringen i Saumlaki – innerst i en lang fjord hvor vi også forventer oss fiskeredskap og andre uhumskheter i vannet. Normalt sett kunne vi valgt å vente, men det er spådd en storm i den store bukta nord i Australia som vil gi vind opp mot 40 knop (det betyr alltid mer) når vi nærmer oss Indonesia. Vi velger derfor peise på – så vi kommer fram så fort som mulig og så får vi ta stilling til innseilingen seinere. Flere kjente båter vil være der når vi ankommer så da kan vi få veiledning på radio – epost.
 
Alt vel med et noe slitent mannskap – snart er det pølsemiddag!!

tirsdag 29. juli 2014

fredag 18. juli 2014

På krokodillejakt

 
14:29.763s
144:57.180e
Igjen en utrolig seilas i snitt over 7 kt. Startet i røyken fra Lizard island kl 0800 sammen med Southern Star og Stormvogel. Skikkelig kappseilas hvor vi måtte bruke alt vi hadde av seil for å slå Stormvogel med en hårsbredd. Utrolig hvordaq enkelte gutter trigges av konkurranse.  Sjekkket ut en ankringsplass på en sydligere øy før vi endte nord for Howick Island. Ankersnaps og party ombord i Oda kl 1300 med kjeks, ost og hvitvin mm. Den som vinner racet holder ankersnapsen.... Southern Star hadde sjøsatt sin supre jolle og fungerte som taxi da vi i to omganger entret Howick Island rett etter mangroveskogen.
Elisabeth var utstyrt med klubbe og Per med machete da vi gikk i land, og det første som møtte oss var et enslig gravsted pyntet med store skjell og et fareskilt med krokodille på.
Vi gikk så en tur i mangroveskogen – høyvannslinja – og det må innrømmes at vi var ekstra vaktsomme på krokodiller som vi allerede har sett hvor raskt kan bevege seg fra undervannsstilling til inn på land...
 
Høy stemning – og godt og komme trygt ombord i Oda igjen. Avreise i morgen bestemt til kl 0630 da vi har ca 55 mil å seile til neste mål.
Det blir en riktig litteraturkveld ombord i Oda i kveld – da vi hadde 11 timers søvn siste natt og er godt uthvilt til å lese bøker.
 
 
 

Vi flykter til slutt pga brann

14:39.66s
145:27.09e
 
Ankom Lizard Island kl 0900 etter fantastisk seiling – stort sett over 7 kt.
Mye trafikk i løpet av natten – litt mer slitsomt enn seiling over de store hav hvor vi ofte sover litt på vaktene. Nå var vi våkne hele tiden.
Kom i grålysningen til en nydelig ankringsplass på Lizard Island. Ca 15 båter var oppankret når vi kom – deriblant våre venner i Southern Star som vi ikke hadde sett på over en uke. Hjertelig velkomst etter at de to nyankomne fikk 3 timers søvn før pølselunch i Southern Star – alltid vellykket.
Rett etter at vi gikk til sengs – kl 0900 – banket det i skutesida, men vi gadd ikke stå opp og sjekke hva det gjaldt...
I ettertid var det kanskje dumt – da det var kombinert Marineparks rangers, Coastguard and Marine Police som ville advare oss fordi de ville sette fyr på øya rett etterpå. Da ingen svarte gav de opp å advare oss og øya ble plutselig påtent i 20 kt vind. Det blir mye røyk og aske av slikt – og Oda fikk sin del av det.
Årsaken var en syklon 4 mnd siden som hadde lagt all vegetasjon flatt og deretter hadde ikke velkomne buskvekster (Ibsens) vokst opp. Nå skulle de tas liv av slik at australsk flora igjen kunne regjere på øya. I mellomtiden frykter en del at også andre vekster og dyr, fugler får lide... Uansett det ble etterhvert umulig å ligge for anker her – og da vi heller ikke fikk lov å utforske øya, kun oppholde oss på en liten røykfri plass på stranda, bestemte vi sammen med en rekke andre båter og seile videre neste dag til neste brukbare ankringsplass som lå 40 – 50 mil unna.
 
Til sengs kl 20.00 etter et hyggelig møte på den delvis røykfrie strand sammen med 4-5 andre båter – deriblant Mediterrane som var våre naboer i Cairns.

tirsdag 15. juli 2014

Vi er i gang igjen

 I morgen tidlig starter vi på turen innenfor revet og oppover mot Thursday Island - første etappe er 140 nm til Lizard Island. Hvor vi befinner oss vil bli oppdatert en gang om dagen på dette kartet http://blog.mailasail.com/sy-oda#map 

Stormvogel har Yellowbrick og seiler sammen med oss - de oppdaterer automatisk hver 4. time på dette kartet: http://www.wiedekamm.com/boot/gps-track/

fredag 4. juli 2014

Det er derfor vi er på jordomseiling

Refleksjoner 040714
Endelig en kveld hvor vi bare sitter i båten med kyllingsalat og et glass hvitvin - Stan Getz dempet i bakgrunnen. Livet er godt. Under dørkplatene er to halvmonterte lensepumper - ledninger ikke koplet til, komfyren lekker gass og må repareres og varmeveksleren i motoren har en liten lekkasje. Vi har ryddet i salonen og det ser på overflaten ut som alt  er ok. Vi slapper av - har sagt nei til et par hyggelige invitasjoner i andre båter, og sagt nei til å gjøre mer i dag. Vi har fått en uke til - den enes død den andres brød. Stormvogel må være minst ei uke til på land - og da følger vi dem...
Forøvrig har vi idag - besøkt 5-6 steder for å få fylt gass på vår svintunge Statoilflaske uten å lykkes - lykkes med å kjøpe elektroniske kart fram til Thailand - kanskje lykkes med å få ny satelittelefon på Iridiums regning - kanskje ikke. (Kan skrive en halv bok om akkurat dette)
Per har vært hos tannlege for å vurdere rotfylling av en jeksel som "kommer og går" med smerter. Problemet er at slik behandling tar min 3 uker - og neste gang vi er i sivilisasjonen hvor vi tør oppsøke noe annet enn medisinmenn, er i november. Etter rådføring med tannnlegesønn og sjekk i lommeboka endte det med resept på smertestillende og antibiotika og så krysser vi fingrene og skjærer tenner.

Det jeg skulle skrive om var noe helt annet - det skulle handle om latskap - manglende engasjement - folk som ikke tar jobben på alvor  eller som ikke setter sin ære i å løse oppgaven. Folk som ikke vil bli best - eller i det minste gode nok.

Siste halvdel av dagen har vært på verftet hvor Stormvogel står i krybbe (på land), mens nesten ingen ting skjer. Robby fra Southern Star er maskiningeniør, multitalent og en mann som er vant til å ta ledelsen. Peter er tidlgere softwaredirektør og selskapseier med masse ansatte, også vant til å ta ledelse, men mot verftet og slappe ansatte som går presis når det er lunsj eller når arbeidstida offisielt er slutt må begge gi tapt. Jeg blir superfrustert over folk som gir seg før oppgaven er løst - som ikke står på til the bitter end - som ikke tar ansvar. Når jeg lirer denne leksa av meg ovenfor Peter og Robby - sier Peter: "Det er derfor vi er på jordomseiling - disse folken kommer aldri til å seile jorda rundt"