søndag 24. august 2014

Alor - Kalabahi

21. august kl 10:30
08:13.6s
124:30.1e
 

Kisar - Hot Spring

19.08.14 kl 17:14 lokal tid
 
07:51.19s
125:49.57e

onsdag 20. august 2014

Pulau Leti - Vi behandles som konger

Torsdag 14. august
UTC 00:51
 
08:09.64s
127:39.73 e
 
Ankom Leti Island hvor Elonnaisa allerede lå ankret opp. Stor bukt med plass til mange båter, men også her svært bratt ankring nær revet. Oda fant nok etter hvert den beste plassen på en korallslette med dybder fra 8-15 meter, men lite sand.
 
Etter hvert var vi sammen med 6 båter Stormvogel, Elonnisia, MouseKattie, Solstice, Escape
 
Her ble vi noen dager og fikk igjen en velkomst og opplevelser man kan skrive bøker om. Vi tar det kort her: Invitert andre kveld på fiskemiddag på stranda – det var "taxisjafføren" vår som inviterte og som selv dykket etter fisken på natterstid med hawaislynge. Etter tre timer ved bålet på stranda kom han endelig i sin lille kano og med båten full av fisk. Vi var 6 båter (14 hvite) og en del innfødte som spiste i de sene nattetimer...   Neste dag 17. august er Indonesias nasjonaldag – de feirer sin frigjøring som egen stat fra 1945.
Ble kjørt til festplassen om morgenen – helt fram til scenen der generalene satt – plassert på stoler rett foran scenen, når militærparade og etterhvert flere timers dramatiske danseshov med sverd og lanser begynte. Regionsjefen holdt egen tale for oss og det ble tatt tusenvis av bilder. Det tok oss en time og bevege oss fra scenen og til den ventende bilen 150 meter unna for "Alle" skulle ha bilde av oss sammen med seg selv. Vi følte oss som popstjerner – og den 69 frigjøringsdagen til Indonesia går nok inn i historien som den feiringen der 14 hvite deltok
 
Det er helt surrealistisk å være her på disse avsidesliggende stedene. Fortsatt er de aller fleste kristne (protestanter 80% og katolikker 20 %) nesten ingen muslimer, men det endrer seg nok snart etter hvert som vi beveger oss vestover.
 
Vi snorklet  - og oppdasget at vi ikke hadde anoder igjen etter at de ble skiftet for ca 4  mnd siden i New Zealand. Dermed måtte dykkerutstyret opp og de ble skiftet. Vi visste at på neste ankring var det krokodiller – så der var det lite aktuelt å dykke, mens det på neste igjen var 25 meters dyp på ankringa – noe som gjør det vanskelig hvis man mister verktøy...
Fantastiske koraller – det gjør vondt å anklre her – for det er ikke til å unngå at koraller brytes i stykker av ankerkjettingen. Den satt forøvrig ganske kronglete til inni kroallsprekker og under store hjernekoraller, så vi forventet mye styr med å komme løs, men det gikk greit så lenge man bruker tid og hele tide haler kjettingen loddrett.
 
 
 
 
 

Pulau Moa

Lørdag 9. august
UTC 06:00
 
08:08.93s
127:47.06 e
 
Ankom Pulau Moa kl 13.30 lokal tid.  Her måtte vi slippe ankeret nesten på revet fordi det fort ble brå dypt. Per hadde vært i kontakt med representanter på land og hadde avtale om å komme inn kl. 14. Vi var 3 båter som ankret her, men som etterhvert fant ut at dette ikke var et blivende ankersted. Vi måtte forlate øya på formiddagen søndag og gikk mot neste ankring. Veldig leit å forlate John, Era og In som gav oss en helt fantastisk mottakelse – sørget for å stille med buss og skysset oss rundt på øya før vi spiste lokalt. Neste dag skulle de komme ombord i Oda etter kirketid, men vi måtte etterhvert bryte dette løftet – å reiste videre pga farlige ankringsforhold. Moa ankringen er intet sted for seilbåter, men folkene er som alltid fantastiske.

lørdag 2. august 2014

Vi har seilt til Asia! Siste dag (4 døgn 9 timer)

KL 2000 lokal tid 1100 UTC lørdag 2 august ankret vi opp i Asia – nærmere bestem helt øst i Indonesia. Nå har vi seilt i alle verdensdeler – Europa – Afrika – Amerika (sør og mellom), Australia og nå Asia.
Vi kom inn  stupmørke, men fikk fyrverkeri fra byen underveis og flere vennebåter som loset oss trygt inn til ankring på 22 meters dyp.
Nå spiser vi Sushi i kveldsmørket og koser oss veldig over å ha seilt til Asia. Hører på radioen at to nye båter vi kjenner er på vei inn og får den samme gode veiledningen over radio.  Et nytt mål er nådd – nå gleder vi oss til å oppleve noen av de 70.000 øyene i Indonesia.
 

fredag 1. august 2014

Døgn 3 - vi komer til hektene igjen. Aktiv AIS skulle vært påbudt

01.07.2014 kl 1100 lokal  UTC 0100
09:07.84s
135:06.65e
 
Totalt 710 nm
Utseilt distanse 470 –gjenstår ca 240 nm
 
Siste 24 timer er ikke så mye å skrive om – planen var å sove mest mulig, men fordi 8-10 båter nå seiler så tett og minst 3 av dem ikke har aktiv AIS ble det istedet en lang nattevakt med å speide etter lys og forsøke posisjonere de forskjellige båtene.
Det er utrolig synes jeg at alt fra soloseilere i små spartansk utstyrte båter til eldre store båter deltar i et Rally uten å ha skaffet seg en aktiv AIS. De er en pest og en plage for andre som må seile i nærheten av dem.   Normalt sett kan man i de fleste åpne farvann sove 15 minutter av gangen, men med disse ghostriderne begynner det å bli vanskelig. Selv sover de imidlertid utmerket – ofte 8 timer om gangen skal man tro det enkelte forteller...
Ikke meningen å sutre – vi ber om det selv – og klarer en våken nattevakt når vi må... men godt å dubbe av litt ....
 
Døgnet går fra kl 1100 – 1100 neste dag og akkurat før dette døgnet løp ut fikk vi igjen kontakt med Stormvogel – som nå bare er 14 mil foran oss. Da er treenigheten – Stormvogel – Southern Star og Oda igjen samlet og å VHF-avstand.
Forøvrig er det eget SSB nett på slike rally – ja egentlig over alt hvor langturseilere krysser store områder. Vi har savnet en slik radioinnstallasjon siden vi forlot Panama, men den er kostbar – ca 35000 NKR ferdig installert vil jeg anta når man kjøper det beste. Vi har brukt 1000 kr og har en World Tranceiver med SSB – og vi klarer nesten alltid å få med oss alt som skjer på nettet. Faktisk veldig nyttig og hyggelig dette også, selv om vi ikke kan sende.
 
Konklusjonen er – ALDRI PÅ LANGTUR UTEN AKTIV AIS.   SSB er meget nyttig hvis man skal lenger enn til Carribien, men garantert ok også der.