We are safe back in Norway

Arrived Farsund yesterday after very calm sailing - motorsailing in the North Sea from Scotland. Will be back to our homeplace in a couple of weeks

Nordsjøen – 34 nm igjen til norsk farvann

Kl 15.35 norsk tid onsdag 12. august 2015

57:51.8n

000:59.6w

 

Drog fra Invernness i går kl 1200 norsk tid. Fin seilas fram til utpå natten hvor vi måtte hjelpe til med motor. Nå er det stille – ingen seil, bare masse oljeplattformer og forsyningsskip. 

Rett som det er besøk av megastore delfiner – bootlenose? og masse forskjellig sjøfugl. I natt gikk kikkerten i golvet og noe har blitt skjevt. Per har svettet i noen timer, nå kan vi bruke den, men ser dobbelt.... ikke så lett å være selvlært optiker...

 

Det er varslet dårlig vær – mye vind i mot i det øyeblikk vi kommer til Lindesnes. Vet ikke hva vi gjør, må egentlig være i havn til kl 2000 torsdag kveld.

Har to viktge "konferanser" vi skal rekke i løpet av helga / uka. Først Brasilkonferansen i Portør og så Stillehavskonferansen ikke så langt unna...

 

Gjermund, Angelica og Håvard samt, Maria, Jo, Birk, Billie og Mikkel venter oss.

Deretter mye båtrydding før 60 årslag og deretter fetter og kusinetreff i Sverige – så er vi HJEMME.

 

Går sannsynligvis til Egersund – Farsund – eller Mandal og blir ett av stedene til vi lørdag?? går det siste døgnet til Portør.

 

Når vi drog fra Scotland ba vi kystvakta om en radiosjekk – når de hørte vi skulle til Norge tilbød de å varsle norsk coastguard om forventet ankomst Mandal. God service må jeg si, men vi drar vel kanskje ikke til Mandal hvor de venter oss fredag morgen. Vi får melde fra når vi vet mer.

Forøvrig hørte vi Tjøme radio og "favorittdama" vår på radioen for noen timer siden. Det var veldig hyggelig etter mer enn tre års radiotaushet fra den kanten.

 

Mye roligere med lange leg, enn spurting fra havn til havn – vi kan virkelig like fleredagers turer – da roer det meste seg – vi får gjort litt småvedlikehold – sovet – lest og spist boksemat

Aller best når vi i tillegg slipper høre motoren, men akkurat nå har vi ikke særlig valg – hvis vi skal ha landkjenning før det blir ubehagelig feil og mye vind.

 

 

 

Farvel til Celsius og Kilmore

5 hyggelige dager i Kilmore sammen med Eldrid og Rolf i Bavaria 38 Ocean, Celsius, på vei til Karribien – heldiggriser

 

Drog kl 1230 i dag retning Arklow – og har meget godt timet tidevann og strøm slik at vi faktisk får alt med oss i 8 timer som reisen tar.

Litt drama under veis – en 43foter, Gryphon ll,  fra England som lå ved siden av oss,  gikk en time før oss og kjørte roret fast i et tau. Måtte ha hjelp av redningsskøyte og var akkkurat kommet løs når vi var på siden av dem.

Vi gjør jevnt 7 knop og helt opp i 8.4 så det er bare gøy nå som de verste bølgene også har gitt seg.

Fikk et squall for få minutter siden – og rakk ikke reve før vi var klissvåte. Første gang vi har sett hagl på 4 år. Vi er visst på vei nordover.

 

Morsomt å seile på sttøm og tidevann, men det krever veldig nøyaktig planlegging for å få maks ut av det. Møtte noen båter som hadde bommet – de gjorde 2,4 kt, mens vi seilte imot i 8,4

 

Venter bare på riktige forhold for å gå videre mot Dublin eller Isle of Man.

 

Spiser grovbrød med geitost og te – livet er helt flott.

Fikk også maks uttelling i en artikkel i Ring Blad i går – kommer seinere som artikkel her.

 

52:16.91n

006:12.52w

 

 

Royal Cork Yacht Club - Ireland

Litt snobbete, men hyggelig sted. Heller ikke så dyrt som vi trodde. 35 euro pr natt.

Venter nå til i ettermiddag med å gå videre til Kilmore Quay – nattseiling slik at vi kommer inn på riktig tidevann i morgen formiddag. Der treffer vi Eldrid og Rolf Magerøy i Celsius. De er på starten av sin tur til Carribien og vi har fulgt hverandre litt på Langturseilersida på fb. det blir hyggelig å treffe dem og utveksle erfaringer. De seilere også en Bavaria Ocean (38) – så vi har helt sikker mye å snakke om.

 

Nettopp hatt skypekontakt med Southern Star og Stormvogel som nå er i hellas. Veldig hyggelig med en audio reunion igjen.

Ankomst Irland - Cork

51:53.929n

008:27.727w

Kom hit på formiddagen lørdag 18.7 etter en heavy natt, men ellers meget rask silkeseilas fra Scilly.

Jon Terje drar hjem mandag etter å ha vært ombord siden 11.juli. 9 dager - 600 nm og 3 land. Kjempehyggelug besøk!

Scilly Island - Huge Town

49:55.15n

006:18.68w

Framme torsdag 16 kl 1500

2 døgn og 23 timer fra La Coruna er vi fornøyd med. Hyggelig tur med Jon Terje som både demonstrerte sine kokkekunstner og tok noen lange hundevakter. Vi motorseilte mye for noenlunde å holde tidaplanen, men siste dag fikk motoren hvile. Nå ser vi fram til et par dager på vakre Scilly Island

Finished Biscaya - west of Brest. 100 nm left to Scilly

48:14.73n

007:10.636w

All well onboard

Biscaya - på det beste

Vi er nå en time fra å være i fransk farvann. Sikter dog ikke på Frankrike, men den engelske øygruppa Scilly hvor vi vil være torsdag midt på dagen.

Det har gått fort – mer enn 6,5 kt i snitt første døgn så Jon Terje rekker helt sikkert hjem før 1. september.

Starten var litt røff med 28 kt rett i nesa og krappe bølger over dekk de første timene. Det betyr erfaringsmessig også vann i lasterom.

Etter dette har det vært blanding av blanke og nesten blanke, men hele tida nok vind til at seila står ved hjelp av jernhesten... Masse delfinbesøk.

Jon Terje må ha noe å gjøre – og siden seila klarer seg selv sørger han for de fleste måltider under veis – i tillegg til at han tydeligvis fortsatt ikke har kommet rundt med alle sine gode historier.. vi gleder oss til fortsettelsen (hvor tar han det fra??)

 

Mannskapet føler seg trygge (tar likegladpiller), selv om kapteinen i natt oversov diverse alarmer ombord, men hva gjør vel det så lenge crewet våkner.

Foruten kapteinen – virker alt som det skal – og byssa er helt på stell.

 

Kl 17:15 norsk tid

45:38.93N

008:17.94W

 

 

 

SMS from 881631570543@msg.iridium.com

Alt vel ETA La Coruna ikveld 2200 Velkommen JT. 42:52.7n 009:40.2w Kl 0900

Dette er ikke lett....

Dette er ikke lett – skikkelig bankekryss siste døgn. Værrutinga ville ha oss mer enn 100 mil fra land, men vi tenkte vi kunne gå mer rett på vær og vind – det har vi gjort siden i går ettermiddag, men nå legger vi om kursen litt da vi omtrent stopper opp i hver bølge selv med motor på 1900 rpm.

 

Men for å ta noe hyggelig førswt:

Lørdag formiddag var fantastisk med rolige atlanterhavsbølger – lange og rolige. Vi slapp ut fisksnøret og etter noen timer hadde vi et skikkelig napp. Allrid spennende hva som er på kroken i det store havet. Det tok 30 min før vi kunne se det – fikk bare inn noen cm om gangen. Til slutt kleppet vi en 11 kgs yellowfin tuna og fikk den trygt ombord!!! Det er ny tunarekord for oss. Utrolig hvor sterk den er og at fiskeredskapen holdt.

To ryggfileer tok nesten den plassen vi har i fryseren, vi tok de andre to fileene også, men klarer vel aldri spise den opp innen 3-4 dager.

Før dette hadde vi langvarig besøk av 8 delfiner og deretter så vi plutselig flere hundre av dem – det nærmest kokte på det slette havet. Har aldri sett så mange før. Ungene deres var de morsomste – de hoppet kjempehøuyt, men hadde ikke helt lært seg å lande ennå så de landet på halen. Litt av et skue.

 

Etter filetering og vakumpakking stod vask for tur – det blir litt av et blodbad på akterdekk når en så stor fisk skal gjøres opp – og klærna våre ser ut som vi kommer rett fra fronten.

 

I mye sjø hører admiralen alltid nye lyder – denne gang hørtes det ut som luft og vann bobler i rør. Per har teorien om at det blir mye luft under båten i så sterk og høy motsjø, me det hjalp ikke så mye å endre kurs heller. Vi er ennå ikke sikre på ha som er hva, men Per ble kommandert i motorrommet for å sjekke for n'te gang. Da oppdager jeg at en av de 6 skruene som holder gearkassa til motoren var helt skrudd løs – og ved nærmere sjekk var også alle de andre løse, men ikke helt... Det rister mye i en motor som går døgnet rundt og disse har vi aldri dratt til før, men nå ble det gjort i siste liten.

 

Midt oppi dett drev Elisabeth og bakte brød og lagde youghurt. Så de som tror at langturseiling bare er ferie – har helt rett :-)

 

Motoren svetter også litt mer olje enn vanlig i fronten (har vært helt tett i tre år) – her er det sikkert også, i beste fall,  noe løse muttere et sted. Det tas når vi kommer til land..

 

Seil er tatt opp og ned – og stagseilet på dekk må tas fra dekk – i 2-3 meter sjø – er ikke det lett og i hvertfall ikke tørt. At sjø som slår over dekk og når helt fram til luka også renner ned i salongen gjør ikke innklimaet tørrere. Men ellers er alt bra!

 

På sånne strekk lurer vi av og til på hva vi driver med... men det er fort glemt når man får fisk av slikt kaliber – kaffen er klar og vi har melkesjokolade, eller vi har fått en god varm dusj. Tips til Jon Terje: Du vil bli høyt elsket hvis du har med deg G35 til det ferske brødet.

 

39:32.670n

010:53.333w

UTC 10.07

Søndag 5 juli 2015

 

ETA La Coruna onsdag rett før midnatt (men det kan godt bli et døgn seinere....)

20 nm vest av Sines

Avreise Albufeira 0930 fredag. Vi har kjempet oss rundt Cabo de San Vicente (Sagres) i ettermiddagstimene i går.

Det var grov sjø og vind og strøm tvinget oss sydover, men etter en del anstrengelser med vann over dekk, klarte vi komme på kurs mer nordover. (i en periode var det fristende og bare følge vær og vind – da hadde vi endt på Kanariøyene  

 

Seilte med to rev i storen og hardvindsfokk.

Vi holdt ca 20 nm fra land mesteparten av tiden nordover og er nå ca 20 nm vest av Sines med kurs ca 320 grader. Satser på å gå vest av trafikkseparasjonssonen rundt neste kapp.

 

Vi har brukt weatherrouting fra Predictwind som virker ganske god, men vi har jukset litt i svingene ved å motorseile deler av tida for å holde ruta. Nå er vi fem timer foran rute og regner med å bruke totalt 4.5 døgn Albufeira – la Coruna dvs vi er framme på kvelden en gang tirsdag 7.

 

Da står oljeskift og (kanskje) demontering og pakking av watermaker for tur.  Den skal selges til norsk langturbåt som snart er på vei sydover. (Anita – send oss sms på +881631570543 fra iridium.com hvis du leser dette, for å bekrefte om det er aktuelt eller ikke.

I La Coruna kommer Jon Terje Bruun ombord – han skal være med å seile "sjarmøretappen" over Biscaya – Scilly island – Irland, hvis han ikke har trukket seg etter å ha lest værmeldinger Uansett blir det ventetid i La Coruna for oss etter en 4-5 døgn seilas og vi vet at det er den siste biten som blir hardest.

Admiralen sover nå – hadde vakt fra 05-08 og Per nyter lange atlanterhavsdønninger – bare 9 kt vind og av og til et delfinbesøk – motorseiling ... og snart er kaffen klar...

 

37:59.03n

009:21.96w

SOG 5.4 kt

COG 320 gr

UTC 8:37

 

 

JORDA RUNDT - NÅ

Sist vi var her var 19 sept 2012

37:02.46n

008:08.57w

3 tunafish till now

37:00.31n

007:42.38w

Sailing tohether with french sailingboat Merjah ( Oceanis 37) Nice people, but dont know if they read the map crossing prohobited areas :-) No contact on radio either. We look for an anchorage outside Albufeira. Will meet Tone and Stein in a couple o

3 tunafish till now

37:00.31n

007:42.38w

Sailing together with french sailingboat Merjah ( Oceanis 37) Nice people, but dont know if they read the map crossing prohobited areas :-) No contact on radio either. We look for an anchorage outside Albufeira. Will meet Tone and Stein in a couple of days. (Friends and neighbours from Norway)

I dag har vi seilt jorda rundt!

I dag (30 juni 2015) krysser vi vårt eget spor - og Oda har seilt jorda rundt! 

Veldig omtrentelig har vi seilt 25.000 nautiske mil eller ca 46.000 km pr i dag. 

I tillegg har Oda beveget seg som skipslast fra Thailand til sydøst i Tyrkia. 

Tida det tok rundt kloden (Fra Vilamora i Portugal til Vilamora i Portugal) er 2 år 9 mnd og12 dager eller 1015 dager.

Feiringen er utsatt til vi kommer i land i kveld :-)

Today we crosses our own track from sept 19th 2012. Oda has now done a complete circumnavigation in 1015 days. All together we have done around 25.000 nm or 46.000 km since we started from Norway (indian Ocean is not included) and we still have a few thousand nm left before we are back home in Norway in August or September.

The celebration will start when we reach an anchorage on the Algarve coast later today.

Vi er i grenseelva mellom Spania og Portugal

Vila Real de Santo Antonio

37:11.770n

007:24.810w

Vi kommer til Portugal kl 20.00 i kveld

Har nå pakket fiskestnga etter å ha fått fem små tunaer ombord. Nok mat til noen måltider. Admiralen er en mester til å filetere.

37:03.32n

007:17.51

Ankret utenfor Cadiz

1900 local 1700 UTC

39:34.60n

006:14.90w

Gikk langt ut fra Barbate for å klare turen til Cadiz på to slag samt dinne vind. Det siste gjorde vi selv om det ikke ble 38 kt aom forventet, men rundt 25 i snitt. 2 rev og halv genoa startet vi med, men etter hvert slapp vi ut mer. 2-3m sjø på det meste, men mindre når vi kom nærmere land. Passerte Cabo Trafalgar hvor Napoleon og Lord Nelson utkjempet et stort sjøslag rundt 1815?? 

Dette kappet påstås og være det mest berømte i Europa, men vi synes nok Gibraltarklippen er mer imponerende. 

Fikk en ovverraskelse når vi skulle inn til Puerto Sherry da vi ringte dem for å få en plass i havna. Dere kommer inn på lavvann - og det er bare 2.10 i inngangen - seil sakte eller ankre utafor å kom inn seinere var den klare beskjeden vi fikk. Vi valgte å ankre på innsiden av breakwateren til elva Rio Guadalete som renner ut ved Cadiz - rett på utsiden av Puerto Sherry. Her ligger vi hreit selv om det blåser en del. Hva vi gjør i morgen vet vi ikke ennå - enten står vi opp tidlig (tvilsomt) og seiler til Portugal - eller vi roer den litt og tar en ferge for å utforske Cadiz - og snart er middagen klar :-)

Startet turen mot Cadiz

28 juni kl 0930

Startet mot Cadiz 1000 etter dieselfylling og 4 dager sammen med Geir og Aina, Ella og Mio og Pingen og Bodil. Veldig hyggelig med mat strandliv og mere mat :-) Gleder oss til å treffes igjen. Div bilder lagt ut på facebook.

11:30 lokal tid UTV 09:30

36:08.20n

006:02.9w

Barate

20 juni

36:11.02n

005:55.99w

Gibraltar

20. Juni 2015 passert Tarifa 1200. 38 kt vind - 2-3m rotete sjø. Bare halvt forseil

35:59.7n

05:38.0 w

Fredag 19 kl 1300 - Døgn 1 på havet - vi går direkte til grensa mellom Spania og Portugal

UTC 11:00 fredag 19 juli 2015

36:24.85n

003:38.31w

 

 

Snart på utsiden av Malaga – Gibraltar imorgen ca kl 1400

Vurderte sterkt å stoppe i Marbella, men havnevgiftene er dyrere enn leiebil og hotel så vi går til Huelva.

Har hatt flott seiling på dagtid, men motorseiling på natt og nå er det blanke og null vind.

 

Hval og delfiner i havet og spektakulert flystevne over land.

Alt vel – litt mye bølger som skrudde båten i går – så vi måtte håndstyre en stund for å spare autopiloten. Spridde seil med 15 – 20 kt rett bakfra og bølger på 2-3 m skrått bakfra.

Kartet er oppdatert pr nå "Her er vi"

 

En stor takk til Conny og Jon Terje som tok så vel mot oss og spanderte stor bursdagsmiddag på Elisabeth (og meg) i Denia. Min bursdagsgave er allerede nevnt – ny viftereim og en ekstrabolt til dynamoen. I tillegg fikk hun hele bursdagsnatta i senga – da Per tok hele nattevakta.

 

Stadig pan pan meldinger på radio – det siste var ettersøk etter en seilbåt mellom Tunis og Gibraltar.

 

Blir heavy vær inn Gibraltarstredet om noen dager – så godt å ha en plan som gjør at vi slipper 30-50 kt i nesa. Vi drar til Huelva og finner oss et sted å ligge, mens været gjør seg ferdig. I mellomtida leier vi bil og kjører til Marbella for å besøke barn og 2 barnebarn, Slik er ihvertfall planen nå.

Spaniakysten er for dyr for oss – blir mer en transportetappe nå så vi kommer til La Coruna til 8. juli hvor vi kanskje får mannskap oer til Irland (Jon Terje)

Underveis skal vi også kanskje få solgt watermaker, som vi har blitt så glad i, men som er vel mye dyr luksus å ha i hjemlige områder.

 

Ship o hoi 

 

Denia

11.06.2015 kl 12:30 lokal tid.

Til brygge i Denia – møtt av Conny og Jon Terje – veldig hyggelig.

 

38:50.38n

000:07.14e

 

SMS from 881631570543@msg.iridium.com

Fantastisk Stillehavsseilas i 6.50kt m spridde seil og 12kt vind. 38:49.3n 003:33.3e

Litt usikker på været - går direkte til Spaniakysten

Kl 20.45 norsk tid tirsdag 9. juni

Kommer til å gå direkte til Denia herfra uten stopp på Ibiza e.l. Usikker på været etter at barometeret har falt 8 hp i løpet av dagen. Framme fredag kveld antar vi. Alt vel

Lurt igjen

Lurt igjen!

Jeg er akkurat ferdig med å skrive siste blogginnlegg – klokka er ca 0140 og jeg setter meg i cockpit – ser meg rundt for å se om det har dukket opp noen nye båter. Rett bak oss – mot øst ser jeg lys fra en fiskebåt (M/P Davide) - plutselig begynner den å lyse rødt – det er som en ildsøyle står opp fra den. Det ser ikke ut som flammer, mer som fluoriserende rødt lys – slik de fleste har ombord for å signalisere nød eller vise et redningshelikopter veien.

 

Jeg tar kikkerten – jeg er helt sikker nå. Sjekker posisjonen på radaren og skal til å gå ned for å skrive den ned, før jeg kaller opp på radio. Båten er 5 nm unna. Vekker samtidig Elisabeth som sover hardt og ber henne ta kikkerten å sjekke hun også. I det samme ser jeg med blotte øyet at båtens hvite motorlanterne glir unna det fluoriserende røde lyset som stadig vokser i omfang samtidig som det sakte stiger over horisonten.

Da utbryter vi begge – det er månen! En knallrød halvmåne som stiger opp av havet...  lurt igjen.

En dag - forbi... om å telle stjerner og sådant

En dag - forbi... om å telle stjerner og sådant

 

Vi har folatt Sardinia – tok det siste farvell med El Toro – en fjellknatt sydvest av den store øya. Til Sardinia vil vi tilbake en gang seinwere – leie bil å se hele øya. Nå så vi lite, men det vi så var flott – Vilasimius på sydøstpynten av øya. Et naturreservat med ginklart vann. Ankringsbukta var stor, men vi var bare noen få båter, selv om vi var der i weekenden hvor en del lystbåter fra Calliagri var der for å bade.

Siden vannet var så klart og dybden 5m hele veien benyttet vi anledningen til å pusse rust av ankerkjettingen. Vi demonterte ankeret og bakket med 80m kjetting slepende på bunnen – det hjalp betraktelig, men må innrømme at det nesten ikke gikk å bakke med så mye kjetting ute. Nesten som vi kunne ankre med bare kjetting..

 

Syd for Sardinia fikk vi et kraftig squall og måtte ta ned forseil og sette to rev i storseilet. Det tornet og lynte og over land fosset regnet ned, emn vi fikk bare noen dråper. Vi endret kurs 30 grader sydover for å slippe unna det verste og den strategien virket.

Rett etterpå var det et stort område i havet som var merket Military practice area - Firing danger area. Det var et krigsskip "Hessen" rett i utkant av området, men vi planla og gå tvert over for å spare en del mil. Vi kalte opp "Warship Hessen" og spurte om vi hadde tillatelse til å krysse området. De svarte høflig at det pågikk ingen øvelse der og resten fikk vi ikke med oss – så vi seilte bare rett over uten noe problem.

 

Elisabeth har i daqg lest VHF-boka (repetert) og ble overrasket over hvor raskt radiobølgene beveger seg... 320.000 km i sekundet – det er raskt... Vi funderte over Einsteins relativitetsteorier? og lysets hastighet og hva som skjedde hvis vi kunne seile raskere enn lyset... stå i neste havn og se oss selv komme??... Vær så god - bli gæren..

 

Det er ikke mye bedre akkurat nå – Per er på vakt – E går på klokka 0130 og i mellomtiden har Per sluttet å telle fiskebåter men startet på å telle stjerner – helt til han begynte å fundere på om det er flere stjerner der ute enn morild i vannet. Det lyser i kjølvannet etter båten og der små bølger brytes. Det lyser også i toilettskåla når vi pumper vann. Fra biologiundervisbningen tror jeg at det heter dinoflagellater og at certium tripos er en av dem--- kanskje er det feil, men likevel litt imponerende at jeg husket disse navnene. Æsj, nå kom jeg ut av tellingen, men oppdaget istedet en stjerne i vest –lavt over horisonten som lyser gult, mens alle de andre er hvite – eller kanskje det ern en planet?  Jeg har hørt om den før, men vet ikke hva det er – kanskje kan du fortelle meg...

Ellers driver vi å repeterer planetene i vårt solsystem. SMV- Jorda - MAJSUNP var min puggeregel fra gymnasdagene, men nå er visst P'en borte...

 

Vi er forresten på vei mot Ibiza – Menorca, men ugunstig vær fører kanskje til at vi drar rett til Spania. Uansett er det en lang tur og vi har bare seilt 15 timer av 100 til nå.

 

Må slutte nå – for jeg kommer veldig nær en fiskebåt om 34 minutter – og må starte opp satelittelefon for å få sendt opp dette først...

God natt.

 

APPENDIX FOR TEKNISK INTERESSERTE

Vi bruker Navionics kart og Tiki navigator sammen med OpenCpn som navigasjonsverktøy. Begge program kan logge andre båter i ubegrenset tid og etterlater da en slepestrek i kartet. For en time siden ble vi innhentet av en stor lastebåt som passerte på styrbord ca 0.5 mil unna med samme kurs som oss. Begge hadde vi kurs mot en fiskebåt som lå stille – og jeg hadde sett den på radar og Ais i ca en time. Det var denne fiskebåten jeg nå måtte sjekke at vi gikk klar av. Da oppdgaer jeg blinkende lys i vannet – tunafiskenet – i nærheten av fiskebåten. Jeg lyser mot han og blinkene og han setter seg i bevegelse og det ser ut som om han kjører langs garnet for å vise meg hvor de går. Jag går hardt styrbord til jeg når slepestreken til lasteskipet som passerte for en time siden – og følgr det. Da bør jeg være trygg. Nyttig med AIS – og har du ikke sørg for å kjøp en som sender din posisjon også.

 

Posisjon kl 0100 tirsdag:

38:50.72n

007:40.44e

Kurs 266 grader – fart 5.9 knop

 

 

 

En dag - forbi... om å telle stjerner og sådant

En dag - forbi... om å telle stjerner og sådant

 

Vi har folatt Sardinia – tok det siste farvell med El Toro – en fjellknatt sydvest av den store øya. Til Sardinia vil vi tilbake en gang seinwere – leie bil å se hele øya. Nå så vi lite, men det vi så var flott – Vilasimius på sydøstpynten av øya. Et naturreservat med ginklart vann. Ankringsbukta var stor, men vi var bare noen få båter, selv om vi var der i weekenden hvor en del lystbåter fra Calliagri var der for å bade.

Siden vannet var så klart og dybden 5m hele veien benyttet vi anledningen til å pusse rust av ankerkjettingen. Vi demonterte ankeret og bakket med 80m kjetting slepende på bunnen – det hjalp betraktelig, men må innrømme at det nesten ikke gikk å bakke med så mye kjetting ute. Nesten som vi kunne ankre med bare kjetting..

 

Syd for Sardinia fikk vi et kraftig squall og måtte ta ned forseil og sette to rev i storseilet. Det tornet og lynte og over land fosset regnet ned, emn vi fikk bare noen dråper. Vi endret kurs 30 grader sydover for å slippe unna det verste og den strategien virket.

Rett etterpå var det et stort område i havet som var merket Military practice area - Firing danger area. Det var et krigsskip "Hessen" rett i utkant av området, men vi planla og gå tvert over for å spare en del mil. Vi kalte opp "Warship Hessen" og spurte om vi hadde tillatelse til å krysse området. De svarte høflig at det pågikk ingen øvelse der og resten fikk vi ikke med oss – så vi seilte bare rett over uten noe problem.

 

Elisabeth har i daqg lest VHF-boka (repetert) og ble overrasket over hvor raskt radiobølgene beveger seg... 320.000 km i sekundet – det er raskt... Vi funderte over Einsteins relativitetsteorier? og lysets hastighet og hva som skjedde hvis vi kunne seile raskere enn lyset... stå i neste havn og se oss selv komme??... Vær så god - bli gæren..

 

Det er ikke mye bedre akkurat nå – Per er på vakt – E går på klokka 0130 og i mellomtiden har Per sluttet å telle fiskebåter men startet på å telle stjerner – helt til han begynte å fundere på om det er flere stjerner der ute enn morild i vannet. Det lyser i kjølvannet etter båten og der små bølger brytes. Det lyser også i toilettskåla når vi pumper vann. Fra biologiundervisbningen tror jeg at det heter dinoflagellater og at certium tripos er en av dem--- kanskje er det feil, men likevel litt imponerende at jeg husket disse navnene. Æsj, nå kom jeg ut av tellingen, men oppdaget istedet en stjerne i vest –lavt over horisonten som lyser gult, mens alle de andre er hvite – eller kanskje det ern en planet?  Jeg har hørt om den før, men vet ikke hva det er – kanskje kan du fortelle meg...

Ellers driver vi å repeterer planetene i vårt solsystem. SMV- Jorda - MAJSUNP var min puggeregel fra gymnasdagene, men nå er visst P'en borte...

 

Vi er forresten på vei mot Ibiza – Menorca, men ugunstig vær fører kanskje til at vi drar rett til Spania. Uansett er det en lang tur og vi har bare seilt 15 timer av 100 til nå.

 

Må slutte nå – for jeg kommer veldig nær en fiskebåt om 34 minutter – og må starte opp satelittelefon for å få sendt opp dette først...

God natt.

 

APPENDIX FOR TEKNISK INTERESSERTE

Vi bruker Navionics kart og Tiki navigator sammen med OpenCpn som navigasjonsverktøy. Begge program kan logge andre båter i ubegrenset tid og etterlater da en slepestrek i kartet. For en time siden ble vi innhentet av en stor lastebåt som passerte på styrbord ca 0.5 mil unna med samme kurs som oss. Begge hadde vi kurs mot en fiskebåt som lå stille – og jeg hadde sett den på radar og Ais i ca en time. Det var denne fiskebåten jeg nå måtte sjekke at vi gikk klar av. Da oppdgaer jeg blinkende lys i vannet – tunafiskenet – i nærheten av fiskebåten. Jeg lyser mot han og blinkene og han setter seg i bevegelse og det ser ut som om han kjører langs garnet for å vise meg hvor de går. Jag går hardt styrbord til jeg når slepestreken til lasteskipet som passerte for en time siden – og følgr det. Da bør jeg være trygg. Nyttig med AIS – og har du ikke sørg for å kjøp en som sender din posisjon også.

 

 

SMS from 881631570543@msg.iridium.com

Sardinia i baugen sammen med en stor velkomstkomite av delfiner. 39:00.5n 009:57.0e Framme i kveld hvis vi ikke seiler forbi. :=)

SMS from 881631570543@msg.iridium.com

38:49.93n 011:26.85e Alt vel Fin seilvind fram til midnatt. Ingen sjø.

DET KOMMER OFTE OM NATTA

DET KOMMER OFTE OM NATTA

- tanker om A3-livet

Det kommer ofte om natta: tankene, refleksjonene og de gode formuleringene. Men på den tid er jeg ofte så trøtt at jeg ikke orker skrive det ned. ... Jeg ser fram til den trådløskoblingen som gjør at jeg bare kan overføre tankene, refleksjonene rett til PC' eller til papiret.. Det følgende er skrevet i opplyst tilstand - ikke med nattens klarsyn.

Av og til skjønner jeg ikke hvorfor vi haster videre..... eller til hva. Det er jo så godt å bare være her og nå - enten man ligger stille i Paradisbukta eller er ombord i en båt underveis.
I åpent hav hvor vi ikke ser land og hvor vi ikke må rekke en ankringsplass før det blir mørkt - da senker roen seg - da får jeg tid til å tenke - tid til å nyte.
Den siste natten var slik - ingen bølger - lite vind, men likevel nok til at vi gjorde 3-4 knop på kryss (mot vinden) Vi måtte seile forbi indrefileten av Italia? - triangelet Volcano - Lipari - Salina og Stromboli fordi vi ikke ønsket ankre eller gå til havn i mørket, men hva gjorde vel det? Vi hadde behagelig nattseiling - så lyset fra øyene og vulkanen som glødet fra en av dem...  Neste øy var femten timer unna - og rakk vi ikke den før mørket innhentet oss, kunne vi fortsette i 48 timer til for å komme til Sardinia - eller bare flyte videre mot Gibraltar! 

Bare følelsen av å være underveis er nok - vi kan likevel ikke få med oss alt. 

I Stillehavet måtte vi seile forbi tusenvis av øyer fordi vi måtte være ute før orkansesongen satte inn - eller måtte vi det? Kunne vi satt båten på land et trygt sted og fortsatt neste sesong? Hele tiden må vi prioritere, si nei til noe og ja til noe annet. Uansett er livet for kort til å få med seg alt. 

- For oss har de beste valgene vært de som gir mest ro - som f.eks lengre seiletapper hvor vi finner rytmen og kan glede oss over de små ting - et hvalblåst - en trekkfugl som overnatter i cockpit - en vakker solnedgang - delfiner som leker rundt baugen - tid til å lese en god bok - et rolig måltid - mestringsfølelsen ved å reparere noe som går i stykker - en liten justering på seilene som øker farten med 0,2 knop - å kunne legge seg til å sove når man er trøtt og ikke fordi klokka er 23.30 - å glede seg over at neste dag sikkert blir like fin som den foregående - å vite at man mentalt, fysisk og teknisk er forberedt på at det likevel kan bli annerledes i morgen...
- Eller de gangene vi ble lenge på et sted 

• New Zealand i 6 mnd - 

• Puerto Mogan i seks uker

• Suwarrow i 14 dager. 

På alle stedene ble vi kjent med lokalbefolkningen (på Suwarrow bare to rangere) eller geografien / naturen (særlig i NZ hvor vi kjørte 9000 km og besøkte landet fra Steward Island i syd til øverste punkt på nordøya.

Vi tenker også mye på at vi er på vei hjem - og det er ikke alltid lett å forestille seg hvordan det vil bli etter 3 år med stor frihet i eget liv. 

Stort sett er det bare naturkreftene vi har måttet ta hensyn til og innrette oss etter. Klokka har ikke vært så viktig - bortsett fra noen få steder hvor strømforhold gjør at vi må passe tiden. 

Det er lite som vi har latt irritere oss - vi har jo ingen andre å skylde på uansett - og å irritere seg er jo bare utmattende. Å irritere seg over ting man likevel ikke kan gjøre noe med er ihvertfall sløsing med energi. Dette trenger jo ikke nødvendigvis bli annerledes når vi kommer hjem til "sutre-Norge", men vi frykter det. 

Hjemme blir klokka viktigere - eller gjør den det? 

Hjemme blir kravene fra omgivelsene sterkere - eller må de det? 

Vi bestemmer vel fortsatt selv til tross for at andre har forventninger til oss. 

Vi kan fortsatt nyte solnedgangen over åsene, men kanskje ikke like ofte  på åpent hav. 

Vi kan nyte naturen på land mer enn vi har gjort disse årene på havet. 

Vi kan fortsatt sette av tid til å lese - og vi trenger ikke fornye TV-lisensen. Vi trenger ikke kaste oss på sutrekoret i offe tlige og sosiale media. Man har lite å klage over i Norge - det har vi ihvertfall sett.

Vi kan treffe igjen nær familie og gode venner, uten å bli spist opp. 

Det er vi som setter grensene - også i A4-livet.

Kanskje kan vi klare å utvide A4-livet til et A3-liv - hvor noen av de meropplevelsene og mederfaringene vi har hatt de siste tre årene i tillegg kan få plass? 

Vi er ikke de samme som når vi dro - vi ønsker heller ikke å stoppe der vi er nå. Men vi er redd for tilbakefall - redd for ikke lenger å ha styringen i eget liv - redd for at det vi har lært under veis ikke skal få den plassen vi tror det fortjener og redd for ikke å komme videre... 

VI LIKER ALLTID BEST Å VÆRE UNDERVEIS

Magisk nattseilas

Magisk nattseilas

Det var magisk å seile fra Messinastredet mellom fastlandet og Sicilia nordvestover forbi øyene Volcano – Lipari og Salina meed fullmåne og en vulkan som lyste opp det tynne skylaget rundt toppen. Dessverre kom vi ikke på dagtid og fikk sett de mer eller mindre pitoresque  små landsbyene og fiskehavnene, men da hade vi heller ikke opplevd det vi nå har sett. Fra dette punktet bærer turen 275 grader vestover i 15 timer til vi når øya Isola Di Ustica hvor vi gjør en stopp, før det lange strekket til Sardinia.

 

Svinekoteletter med fersk asparges og jordbær til middag. Vi har det helt på G.

Klokka er snart 0200 og nå skal admiralen vekkes for å holde stø kurs videre.

 

38:26.195n

014:52.114e

kl 01.45 norsk tid

SMS from 881631570543@msg.iridium.com

Lat38deg29'36" Lon15deg4'58" 02-Jun-2015 21:11:58 UTC Vi nattseiler forbi indrefileten i Italia

Klar til avgang fra Messinastredet

UTC kl 11.31

38:07.660n

015:39.084e

 

Klar til avgang for dieselfylling – vil få 15 knop i mot en stund, men så blir det bedre. Vet ikke helt hvor vi går ennå – får se... Alt vel ombord – og gårsdagen var viet til reparasjoner av baugthruster som plutselig stoppet når vi gikk inn i havna. Bytte av hovedbryter og bytte av dynamo – siden en anode var røket og vi hadde reserve... Dynamoen måtte bygges om først til ekstern regulator. Nå funker alt..

 

SMS from 881631570543@msg.iridium.com

VI ER I ITALIA Vi legger oss i Reggio Calabria på morgenkvisten. Greit å motre her i mørket. Alt vel. Franskmannen følger 2nm bak. 37:53.61n 015:44.72e UTC 2100

Rolig natt - litt dynamoproblemer - regnefeil på ankomst

Oppdaget en løs anode på forbruksdynamoen, men lading ser foreløpig ok ut. Dynamoen ble skiftet på Trinidad. Vi skifter på ny ved første ankring eller havneanløp – vi har alt vi trenger ombord, men dynamoen må bygges om fra intern til ekstern regulator først. Dette har vi gjort en gang tidligere (i Scotland( så det bør gå greit.

Den franske seilbåten har holdt følge med oss i hele natt – og vi går nok sammen til en havn i Messinastredet.

Forøvrig har vi nok bommet 12 timer når skippern regnet ut ankomst til en på fastlandet NØ for Sicilia. Nå kommer vi til å få hele stredet på nattestid, men det virker egentlig ikke så vanskelig. Dog må vi i tillegg beregne strøm som setter 4.8 knop i dag – enten med oss eller mot oss når vi er der. Tipper det ender vi legger oss i Messina en eller annen gang i natt eller i morgen tidlig for å bytte dynamoen slik at vi slipper få noe problemer med den oppover atlanterhavskysten.

 

Bacon og egg til frokost når kapteinen stod opp kl 1100 etter hundevakta. Vi lider ingen nød, men har noen sjelekvaler med hva vi gjør etter Messina.

Det er fortsatt et godt værvindu til å seile helt til Gibraltar ca 1100 mil fra Sicilia. I godt vær er det ikke noe problem – problemet er å stoppe og så få lengre ufrivillig stopp pga venting på været som her lett kan bli mye og rett i mot – akkurat nå er det med...

 

Som sagt – vi vet ikke hva vi gjør før vi gjør det, men har laget en rekke alternative ruter tilpasset forskjellige værforhold, men legger vi først ut på den lange ruta – som fort vil ta opp til 10 døgn – har vi ikke så mange fluktmuligheter under veis slik vi ser det nå. Vi kan imidlertid gjøre en stopp på Sardinia – og det er nok uansett nødvendig for å ha fulle dieseltanker.  Alt dette drives av at Portugalkysten burde vært seilt i mai – i forhold til dominerende værforhold i det området. Vi satser imidlertid på at vi kan gjøre det i juni / juli – slik det ser ut som det blir nå.

 

UTC kl 11.15

38:05.58n

017:07.29e

Vind 135 grader

6.6 kt  motorseiling

 

 

 

 

 

Rolig natt - litt dynamoproblemer - regnefeil på ankomst

Oppdaget en løs anode på forbruksdynamoen, men lading ser foreløpig ok ut. Dynamoen ble skiftet på Trinidad ankring eller havn – vi har alt vi trenger ombord og har gjort det en gang tidligere – i Scotland.

Den franske seilbåten har holdt følge med oss i hele natt – og vi går nok sammen til en havn i Messinastredet.

Forøvrig har vi nok bommet 12 timer når skippern regnet ut ankomst til en på fastlandet NØ for Sicilia. Nå kommer vi til å få hele stredet på nattestid, men det virker egentlig ikke så vanskelig. Dog må vi i tillegg beregne strøm som setter 4.8 knop i dag – enten med oss eller mot oss når vi er der. Tipper det ender vi legger oss i Messina en eller annen gang i natt eller i morgen tidlig for å bytte dynamoen slik at vi slipper få noe problemer med den oppover atlanterhavskysten.

 

I går hadde vi langvarig besøk av en liten trekkfugl ombord – den kom helt inn i cockpit og satt på akterdekket helt til ut på morgenkvisten.

Elisabeth så også halen på en hval – akkurat da den dukket 30m fra båten.

 

Bacon og egg til frokost når kapteinen stod opp kl 1100 etter hundevakta. Vi lider ingen nød, men har noen sjelekvaler med hva vi gjør etter Messina.

Det er fortsatt et godt værvindu til å seile helt til Gibraltar ca 1100 mil fra Sicilia. I godt vær er det ikke noe problem – problemet er å stoppe og så få lengre ufrivillig stopp pga venting på været som her lett kan bli mye og rett i mot – akkurat nå er det med...

 

Som sagt – vi vet ikke hva vi gjør før vi gjør det, men har laget en rekke alternative ruter tilpasset forskjellige værforhold, men legger vi først ut på den lange ruta – som fort vil ta opp til 10 døgn – har vi ikke så mange fluktmuligheter under veis slik vi ser det nå. Vi kan imidlertid gjøre en stopp på Sardinia – og et er nok uansett nødvendig for å ha fulle dieseltanker.  Alt dett drives av at Portugalkysten burde vært seilt i mai – i forhold til dominerende værforhold i det området. Vi satser imidlertid på at vi kan gjøre det i juni / juli – slik det ser ut som det blir nå.

 

 

 

UTC kl 11.15

38:05.58n

017:07.29e

Vind 135 grader

6.6 kt  motorseiling

 

 

 

 

 

SMS from 881631570543@msg.iridium.com

Ragnhild og Dagfinn gratuleres med 70-årsdagen fra eldste sønn her ute i blåmyra 38:35.55n 019:09.48e kl 19.11 norsk tid

SMS from 881631570543@msg.iridium.com

Alt vel. Blankt hav. Folge m fransk alubat TUPASCA el. til Sicilia. 10:43.8n 020:01.4e UTC kl 10

SMS from 881631570543@msg.iridium.com

alt vel tst fra fly til tyrkia

Deilig med det som er bestemt

Det er ikke bare lett å være langturseiler da.... Hele tiden må vi ta avgjørelser - og de har alltid en pris.... I noen mnd nå har vi utsatt å få en vurdering av roret vårt som har vibrasjoner som igjen overføres til autopiloten og kanskje kan ødelegge denne på sikt (men vi har en i reserve) Vi hadde bestemt oss for å ta båten på land i Thailand for å få dette fikset samt skifte anoder mm... Hadde bestilt tid for opptak i morgen (5800 kr plus plus) men når dagen var der hadde vi fortsatt ikke noen avtale med noen som kunne gjøre jobben. I dag ble det klart at ingen kunne garantere at dette var gjort før i mars - og da skal vi flytte båten til Tyrkia. Vi hadde i såfall mistet 2 mnd paradisseiling i Thailand - og det vil vi ikke! Deilig å ha tatt avgjørelsen - det gav arbeidslyst og i dag dykket Per og skiftet anoder og sjekket båten under istedet - vi kan vente med å ta den på land til vi er i Europa. Den er relativt lite grodd under så dette kan også vente til vi får den på land i Tyrkia, eller asmiralen kan ta det som en trim ;-) Teakdekket må fuges om all over, etter 2.5 år i tropene - også dette utsetter vi...

Å utsette det ubehagelige / kostbare er vi gode til, men først når utsettelsen endelig er gjort kan vi slappe av - det gjør vi nå! I går traff vi et svenskt par, Annika og Björn i båten Moon - tidligere Lindisfarne, www sailaround.info - de har seilt langt og lenge (12 år) - veldig hyggelige og veldig kunnskapsrike! 

De siste to dagene har vi vært sammen med Onundur (Island) og Elisabeth (Tyskland) i Ellonnisa. De har vi stort sett seilt sammen med siden Australia.

Siden vi plutselig har fått så god tid er vi nå (eller i morgen) klar for en spesiell fotmassasje rett bakenfor stranda vi har ankret ved. Massasje utøves ved at du setter beina ned i en pool og fisk kommer og spiser vekk gammel hud på beina dine..... Tror jeg stopper ved knærna...

Chalong Bay, Phuket

Anchored in a crowded bay. Checking in tomorrow morning and so we move a little south i Phuket tomeet Elonnisa.

Left Phi Phi this morning – slow sailing and some motorsailing. All is good.

 

Big Budha on the mountain ashore watching us

 

07:48.986N

098:21.590e

 

Fantastisk start på nytt år "En liten bit Norge"

020114

07:44.955n

098:45.998e

 

En kjempeoverraskelse møtte oss i det det begynte bli mørkt og vi ankret i et naturreservat ca 50 mil syd av Phuket. Ombord i en 58 fots katamaran var det en 3-generasjonsfamilie med 11 personer og et mannskap på fire. Etter at ankeret var i bunn - fikk vi besøk av Wihelm Preutz?? - en kjempehyggelig bestefar som overbrakte norsk Melkesjokolade, Sørlandschips og en flaske norsk Juleaquavit 2014!! Dette er quintecessensen av ønskede gaver til nordmenn i utlendighet!!!   Melkesjokolade fikk vi også av Seilmagasinet når vi forlot Norge i 2012. Utenlandsseilere vet hva vi savner!

 

Wilhelm er erfaren seiler og deltok i ARC 2009 - og var mannskap hos Heidi og Eyvind fra Island til Tromsø når de kom hjem i 2012. Tidligere har han drevet bensinstasjon på Vindern mm.

 

Vi satte veldig pris på besøket, Wilhelm - og håpet og treffe dere igjen - og særlig barnebarnet som gav videre sin pose med Sørlandschips til oss:-) Tydeligvis endret dere planer og gikk til Phuket istedet for Phi Phi lee, men kanskje møtes vi i Phuket om få dager!!!

 

PS Vi ligger i nordbukta på Phi Phi Don – hvis dere likevel har gått denne veien.. treffes seinere syd for Phuket eller i Boat Lagoon

Vi er i Thailand - Koh Lipe 281214 –311214

06:29.87n

099:17.73e

 

Mye vind – byttet ankring etter 1 natt pgs koraller som kjetting huket i.

Fant nytt område på 12m med god svingeplass.

Blåser konstant 24 – 27 kt og vi drar ikke tl land før ting roer seg.

Fårikål mandag var perfekt  i "høststormen"

 

Souther Star døtrene reist tilbake i går og Paul og Trace kom samme dag, men de er igjen på Langkawi, Rebak. Greit de ikke kom hit likevel i det harde vindværet.

Masse turistbåter hele tida mellom Koh Lipe og en av øyene utemfor hvor leatherbackskilpaddene lpå denne tiden kommer opp på stranda og legger egg. Skilpaddene kan få en vekt opp til 550 kg!

 

Ikke skrevt på den vanlige bloggspotloggen på lenge – grunnen er at vi istedet har brukt facebook aktivt, men derimot oppdaterer vi ruta vår som du også kan se i blogspot bloggen "Her er vi"

 

Alor - Kalabahi

21. august kl 10:30

08:13.6s

124:30.1e

 

Kisar - Hot Spring

19.08.14 kl 17:14 lokal tid

 

07:51.19s

125:49.57e

Pulau Leti - Vi behandles som konger

Torsdag 14. august

UTC 00:51

 

08:09.64s

127:39.73 e

 

Ankom Leti Island hvor Elonnaisa allerede lå ankret opp. Stor bukt med plass til mange båter, men også her svært bratt ankring nær revet. Oda fant nok etter hvert den beste plassen på en korallslette med dybder fra 8-15 meter, men lite sand.

 

Etter hvert var vi sammen med 6 båter Stormvogel, Elonnisia, MouseKattie, Solstice, Escape

 

Her ble vi noen dager og fikk igjen en velkomst og opplevelser man kan skrive bøker om. Vi tar det kort her: Invitert andre kveld på fiskemiddag på stranda – det var "taxisjafføren" vår som inviterte og som selv dykket etter fisken på natterstid med hawaislynge. Etter tre timer ved bålet på stranda kom han endelig i sin lille kano og med båten full av fisk. Vi var 6 båter (14 hvite) og en del innfødte som spiste i de sene nattetimer...   Neste dag 17. august er Indonesias nasjonaldag – de feirer sin frigjøring som egen stat fra 1945.

Ble kjørt til festplassen om morgenen – helt fram til scenen der generalene satt – plassert på stoler rett foran scenen, når militærparade og etterhvert flere timers dramatiske danseshov med sverd og lanser begynte. Regionsjefen holdt egen tale for oss og det ble tatt tusenvis av bilder. Det tok oss en time og bevege oss fra scenen og til den ventende bilen 150 meter unna for "Alle" skulle ha bilde av oss sammen med seg selv. Vi følte oss som popstjerner – og den 69 frigjøringsdagen til Indonesia går nok inn i historien som den feiringen der 14 hvite deltok

 

Det er helt surrealistisk å være her på disse avsidesliggende stedene. Fortsatt er de aller fleste kristne (protestanter 80% og katolikker 20 %) nesten ingen muslimer, men det endrer seg nok snart etter hvert som vi beveger oss vestover.

 

Vi snorklet  - og oppdasget at vi ikke hadde anoder igjen etter at de ble skiftet for ca 4  mnd siden i New Zealand. Dermed måtte dykkerutstyret opp og de ble skiftet. Vi visste at på neste ankring var det krokodiller – så der var det lite aktuelt å dykke, mens det på neste igjen var 25 meters dyp på ankringa – noe som gjør det vanskelig hvis man mister verktøy...

Fantastiske koraller – det gjør vondt å anklre her – for det er ikke til å unngå at koraller brytes i stykker av ankerkjettingen. Den satt forøvrig ganske kronglete til inni kroallsprekker og under store hjernekoraller, så vi forventet mye styr med å komme løs, men det gikk greit så lenge man bruker tid og hele tide haler kjettingen loddrett.

 

 

 

 

 

Pulau Moa

Lørdag 9. august

UTC 06:00

 

08:08.93s

127:47.06 e

 

Ankom Pulau Moa kl 13.30 lokal tid.  Her måtte vi slippe ankeret nesten på revet fordi det fort ble brå dypt. Per hadde vært i kontakt med representanter på land og hadde avtale om å komme inn kl. 14. Vi var 3 båter som ankret her, men som etterhvert fant ut at dette ikke var et blivende ankersted. Vi måtte forlate øya på formiddagen søndag og gikk mot neste ankring. Veldig leit å forlate John, Era og In som gav oss en helt fantastisk mottakelse – sørget for å stille med buss og skysset oss rundt på øya før vi spiste lokalt. Neste dag skulle de komme ombord i Oda etter kirketid, men vi måtte etterhvert bryte dette løftet – å reiste videre pga farlige ankringsforhold. Moa ankringen er intet sted for seilbåter, men folkene er som alltid fantastiske.

Vi har seilt til Asia! Siste dag (4 døgn 9 timer)

KL 2000 lokal tid 1100 UTC lørdag 2 august ankret vi opp i Asia – nærmere bestem helt øst i Indonesia. Nå har vi seilt i alle verdensdeler – Europa – Afrika – Amerika (sør og mellom), Australia og nå Asia.

Vi kom inn  stupmørke, men fikk fyrverkeri fra byen underveis og flere vennebåter som loset oss trygt inn til ankring på 22 meters dyp.

Nå spiser vi Sushi i kveldsmørket og koser oss veldig over å ha seilt til Asia. Hører på radioen at to nye båter vi kjenner er på vei inn og får den samme gode veiledningen over radio.  Et nytt mål er nådd – nå gleder vi oss til å oppleve noen av de 70.000 øyene i Indonesia.

 

Døgn 3 - vi komer til hektene igjen. Aktiv AIS skulle vært påbudt

01.07.2014 kl 1100 lokal  UTC 0100

09:07.84s

135:06.65e

 

Totalt 710 nm

Utseilt distanse 470 –gjenstår ca 240 nm

 

Siste 24 timer er ikke så mye å skrive om – planen var å sove mest mulig, men fordi 8-10 båter nå seiler så tett og minst 3 av dem ikke har aktiv AIS ble det istedet en lang nattevakt med å speide etter lys og forsøke posisjonere de forskjellige båtene.

Det er utrolig synes jeg at alt fra soloseilere i små spartansk utstyrte båter til eldre store båter deltar i et Rally uten å ha skaffet seg en aktiv AIS. De er en pest og en plage for andre som må seile i nærheten av dem.   Normalt sett kan man i de fleste åpne farvann sove 15 minutter av gangen, men med disse ghostriderne begynner det å bli vanskelig. Selv sover de imidlertid utmerket – ofte 8 timer om gangen skal man tro det enkelte forteller...

Ikke meningen å sutre – vi ber om det selv – og klarer en våken nattevakt når vi må... men godt å dubbe av litt ....

 

Døgnet går fra kl 1100 – 1100 neste dag og akkurat før dette døgnet løp ut fikk vi igjen kontakt med Stormvogel – som nå bare er 14 mil foran oss. Da er treenigheten – Stormvogel – Southern Star og Oda igjen samlet og å VHF-avstand.

Forøvrig er det eget SSB nett på slike rally – ja egentlig over alt hvor langturseilere krysser store områder. Vi har savnet en slik radioinnstallasjon siden vi forlot Panama, men den er kostbar – ca 35000 NKR ferdig installert vil jeg anta når man kjøper det beste. Vi har brukt 1000 kr og har en World Tranceiver med SSB – og vi klarer nesten alltid å få med oss alt som skjer på nettet. Faktisk veldig nyttig og hyggelig dette også, selv om vi ikke kan sende.

 

Konklusjonen er – ALDRI PÅ LANGTUR UTEN AKTIV AIS.   SSB er meget nyttig hvis man skal lenger enn til Carribien, men garantert ok også der.

 

Døgn 2 - Helvetesnatten

30.07.2014 kl 1100 lokal  UTC 0100

09:27.00s

137:35.49e

 

Total distanse inkl omvei 715 nm

Utseilt distanse – 320 NM

Gjenstår ca 395 nm

 

Super frokost – super seildag – alt så ut til at vi nå vil klare hele seilasen på 4 døgn og være ankret i Indonesia før det blir mørkt, men så ble det mørkt – vedig mørkt – på himmelen -  i vannet og etter hvert i sinnene. De eneste lyspunktene var noen små rekker av lys – 3600m mellom hver av dem og de fløt i en sjø hvor det kokte i 1,5 meters høide. Man skal ha særdeles godt utviklet nattsyn for å se dette før det er for seint, og ikke noe strølys i salon eller cockpit. Slik er nattseiling i skumle farvann. Men når man er på åpne havet er det ikke skummelt – så vi hadde både lys rundt oss og flere andre båter. Heldigvis var Southern Star der med to radarer ombord – han plukket opp radarsignalreflekser fra de små merkkebøyene og marerittet begynte....

 

 

For å gjøre et 8 timers småhelvete litt kortere, vi møtte en mur av svake lys – valgte seile langs de sydover for å finne en åpning gjennom – det ble 10 mils motorseiling i 25 knops vind og krapp sjø – etterhvert også i trynet samt stupmørke ca 200m fra kanten av garnrekka!

10 nm er 18,5 km det, litt lenger enn de tre garnlenkene vi har lov å lenke sammen i Tyrifjorden – tilsammen 75 meter.  I syd så vi kraftige lys fra en flytende fiskefabrikk og noen fiskebåter. De ble kalt opp på radioen ca 30-40 ganger uten å gi et eneste svar. Til slutt seilte Southern Star helt inntil en av de store garnbåtene – satte en megalyskaster i sida på han og ba om kontakt på radio – Ikke noe svar, istedet fikk han en lyskaster tilbake.

Mens vi diskuterte dette på radioen dundret Oda inn i et garn – et kraftig rykk i båten fortalte at kjølen hadde truffet garnet. Vi styrtet bakover og så et flytegarn passere båtsiden og så hektet det i roret. Vi slo revers (hadde 5,5, knops fart) og så slapp det. Puh... reddet i denne omgang.  Styrtet til kanal 16 for å advare seilbåten Doffin som lå på hjul om at de måtte stoppe opp samtidig som vi hev båten rundt for å finne en ny kurs. Kanal 16 var opptatt av chat mellom to andre båter og de ble skjelt ut etter noter. "Pan Pan pan – Oda is trapped in a net – boat behind us must turm imidiatly. pan pan pan"

 

Så smalt det igjen – vi kjørte i nok et garn, men dette slapp umiddelbart – eller vi kuttet det i to.  Ingen av disse garnene var merket med noe lys. Vi hater fiskebåter uten engelsktalende crew. Vi koste oss 5 timer seinere når vi så et stort lasteskip feie rett gjennom alt garnkaoset.  (For å være helt ærlig så advarte vi det ikke – det var aldri noe fare for lasteskipet, men kanskje for fortjenesten til fiskerne som med stor sansynlighet mistet mye av redskapen sin.

 

8 timers forsinkelse ble det ut av dette 3 mannsflåten ble skilt da Stormvogel kom seg unna sydover og vi andre valgte snu og gå 12- 15 mil nordover igjen hvor vi fant en passasje.  Kl 2100 startet spetakkelet – kl 0500 var vi ute på rent hav igjen (tror vi) – veldig lite søvn på Odamannskapet – vi tar det igjen når vi bir gamle.

 

Denne forsinkelsen betyr at vi får nattseiling inn til ankringen i Saumlaki – innerst i en lang fjord hvor vi også forventer oss fiskeredskap og andre uhumskheter i vannet. Normalt sett kunne vi valgt å vente, men det er spådd en storm i den store bukta nord i Australia som vil gi vind opp mot 40 knop (det betyr alltid mer) når vi nærmer oss Indonesia. Vi velger derfor peise på – så vi kommer fram så fort som mulig og så får vi ta stilling til innseilingen seinere. Flere kjente båter vil være der når vi ankommer så da kan vi få veiledning på radio – epost.

 

Alt vel med et noe slitent mannskap – snart er det pølsemiddag!!

25. juli Horn Island til 29. juli

10:35.686s

142:14.534e

 

24. juli Adolphy island

10:38.472s

142:38.709e

 

23 juli Margaret Bay

11:57.448s

143:12.139e

På krokodillejakt

 

14:29.763s

144:57.180e

Igjen en utrolig seilas i snitt over 7 kt. Startet i røyken fra Lizard island kl 0800 sammen med Southern Star og Stormvogel. Skikkelig kappseilas hvor vi måtte bruke alt vi hadde av seil for å slå Stormvogel med en hårsbredd. Utrolig hvordaq enkelte gutter trigges av konkurranse.  Sjekkket ut en ankringsplass på en sydligere øy før vi endte nord for Howick Island. Ankersnaps og party ombord i Oda kl 1300 med kjeks, ost og hvitvin mm. Den som vinner racet holder ankersnapsen.... Southern Star hadde sjøsatt sin supre jolle og fungerte som taxi da vi i to omganger entret Howick Island rett etter mangroveskogen.

Elisabeth var utstyrt med klubbe og Per med machete da vi gikk i land, og det første som møtte oss var et enslig gravsted pyntet med store skjell og et fareskilt med krokodille på.

Vi gikk så en tur i mangroveskogen – høyvannslinja – og det må innrømmes at vi var ekstra vaktsomme på krokodiller som vi allerede har sett hvor raskt kan bevege seg fra undervannsstilling til inn på land...

 

Høy stemning – og godt og komme trygt ombord i Oda igjen. Avreise i morgen bestemt til kl 0630 da vi har ca 55 mil å seile til neste mål.

Det blir en riktig litteraturkveld ombord i Oda i kveld – da vi hadde 11 timers søvn siste natt og er godt uthvilt til å lese bøker.

 

 

 

Vi flykter til slutt pga brann

14:39.66s

145:27.09e

 

Ankom Lizard Island kl 0900 etter fantastisk seiling – stort sett over 7 kt.

Mye trafikk i løpet av natten – litt mer slitsomt enn seiling over de store hav hvor vi ofte sover litt på vaktene. Nå var vi våkne hele tiden.

Kom i grålysningen til en nydelig ankringsplass på Lizard Island. Ca 15 båter var oppankret når vi kom – deriblant våre venner i Southern Star som vi ikke hadde sett på over en uke. Hjertelig velkomst etter at de to nyankomne fikk 3 timers søvn før pølselunch i Southern Star – alltid vellykket.

Rett etter at vi gikk til sengs – kl 0900 – banket det i skutesida, men vi gadd ikke stå opp og sjekke hva det gjaldt...

I ettertid var det kanskje dumt – da det var kombinert Marineparks rangers, Coastguard and Marine Police som ville advare oss fordi de ville sette fyr på øya rett etterpå. Da ingen svarte gav de opp å advare oss og øya ble plutselig påtent i 20 kt vind. Det blir mye røyk og aske av slikt – og Oda fikk sin del av det.

Årsaken var en syklon 4 mnd siden som hadde lagt all vegetasjon flatt og deretter hadde ikke velkomne buskvekster (Ibsens) vokst opp. Nå skulle de tas liv av slik at australsk flora igjen kunne regjere på øya. I mellomtiden frykter en del at også andre vekster og dyr, fugler får lide... Uansett det ble etterhvert umulig å ligge for anker her – og da vi heller ikke fikk lov å utforske øya, kun oppholde oss på en liten røykfri plass på stranda, bestemte vi sammen med en rekke andre båter og seile videre neste dag til neste brukbare ankringsplass som lå 40 – 50 mil unna.

 

Til sengs kl 20.00 etter et hyggelig møte på den delvis røykfrie strand sammen med 4-5 andre båter – deriblant Mediterrane som var våre naboer i Cairns.

Vi er i gang igjen

 I morgen tidlig starter vi på turen innenfor revet og oppover mot Thursday Island - første etappe er 140 nm til Lizard Island. Hvor vi befinner oss vil bli oppdatert en gang om dagen på dette kartet http://blog.mailasail.com/sy-oda#map 

Stormvogel har Yellowbrick og seiler sammen med oss - de oppdaterer automatisk hver 4. time på dette kartet: http://www.wiedekamm.com/boot/gps-track/

Det er derfor vi er på jordomseiling

Refleksjoner 040714
Endelig en kveld hvor vi bare sitter i båten med kyllingsalat og et glass hvitvin - Stan Getz dempet i bakgrunnen. Livet er godt. Under dørkplatene er to halvmonterte lensepumper - ledninger ikke koplet til, komfyren lekker gass og må repareres og varmeveksleren i motoren har en liten lekkasje. Vi har ryddet i salonen og det ser på overflaten ut som alt  er ok. Vi slapper av - har sagt nei til et par hyggelige invitasjoner i andre båter, og sagt nei til å gjøre mer i dag. Vi har fått en uke til - den enes død den andres brød. Stormvogel må være minst ei uke til på land - og da følger vi dem...
Forøvrig har vi idag - besøkt 5-6 steder for å få fylt gass på vår svintunge Statoilflaske uten å lykkes - lykkes med å kjøpe elektroniske kart fram til Thailand - kanskje lykkes med å få ny satelittelefon på Iridiums regning - kanskje ikke. (Kan skrive en halv bok om akkurat dette)
Per har vært hos tannlege for å vurdere rotfylling av en jeksel som "kommer og går" med smerter. Problemet er at slik behandling tar min 3 uker - og neste gang vi er i sivilisasjonen hvor vi tør oppsøke noe annet enn medisinmenn, er i november. Etter rådføring med tannnlegesønn og sjekk i lommeboka endte det med resept på smertestillende og antibiotika og så krysser vi fingrene og skjærer tenner.

Det jeg skulle skrive om var noe helt annet - det skulle handle om latskap - manglende engasjement - folk som ikke tar jobben på alvor  eller som ikke setter sin ære i å løse oppgaven. Folk som ikke vil bli best - eller i det minste gode nok.

Siste halvdel av dagen har vært på verftet hvor Stormvogel står i krybbe (på land), mens nesten ingen ting skjer. Robby fra Southern Star er maskiningeniør, multitalent og en mann som er vant til å ta ledelsen. Peter er tidlgere softwaredirektør og selskapseier med masse ansatte, også vant til å ta ledelse, men mot verftet og slappe ansatte som går presis når det er lunsj eller når arbeidstida offisielt er slutt må begge gi tapt. Jeg blir superfrustert over folk som gir seg før oppgaven er løst - som ikke står på til the bitter end - som ikke tar ansvar. Når jeg lirer denne leksa av meg ovenfor Peter og Robby - sier Peter: "Det er derfor vi er på jordomseiling - disse folken kommer aldri til å seile jorda rundt"

Pictures from the dramatic night and morning in Coral Sea.

https://www.facebook.com/media/set/?set=a.10152928182772004.1073741896.527772003&type=1&l=9bd0de5ff3

SMS from 881631570543@msg.iridium.com

Lat-16deg54'43" Lon145deg47'13" 27-Jun-2014 16:01:24 UTC vi er i cairns http://map.iridium.com/m?lat=-16.912050&lon=145.786949

Position Oda UTC thursday 26.6.14 20:30 Soon in Cairns

16:37.70s

147:45.66e

All well onboard in all thre ships. Bumpy night for some, but we are used to it now.

88nm left to Cairns

 

 

Position ODA UTC 25.6.2014 23:45

We are flying to Cairns

 

SOG 8.4kt

COG 252 true

Wind 25 kt  (15 – 25) from 106 degrees magn

Sea 1,5 m

 

Position

16:30.27s

150:07.53e

 

260

nm to go to Cairns.

ETA Cairns 0200 local time night to saturday

 

Stormvogel and Southern Star around the corner. All well onboard in all three boats.

 

We also report to Southern Cross net west, via Stormvogel  UTC 2100 at 8191 khz

 

Position ODA UTC 24.6.2014 23:30

Position Oda kl 1030 – Vanuatu time UTC 24.june 2230

16:19.83s

152:55.45e

 

SOG 6.6 kt

COG 270 true

 

wind 20 kt from 126 degrees magn

waves 1,5 m

 

422 nm to go to Cairns.

 

Calm niht – calm day – we relaxe :-)

Stormvogel and Southern Star around the corner. All well onboard in all three boats.

 

We also report to Southern Cross net west, via Stormvogel  UTC 2100 at 8191 khz

 

4. døgn på havet unnagjort - Den store kakkerlakkrigen

At jeg kunne glemme det – det er jo det viktigste i Elisabeths seilkarriere så langt dette halvår.

Ikke det at hun helt alene gjorde om på seilsetting fra goosewing til begge seil på samme side med flytting av preventer mm uten noen innblanding fra andre, nei slikt er barnemat for coskipper nå som godt kan seile Oda aleine.

Nei vendepunktet kom da Per skulle hente seg vann i morgentimene og oppdaget en STOR kakkerlakk i vasken – som han klarte å drepe..... deretter var helvete løs og Elisabeth begynte å skru båten fra hverandre bevæpnet med klubbe, sprayboks og kakkerlakkfeller. Per valgte rolig å vende det andre kinnet til hodeputa - og sove videre...

Drama in Coral Sea - 22.6 - 23.6 2014

Written monday 23.6 kl 17.00   (Situation described from Odas perspective of view.  Facts can be wrong – and unluckily our electronical logbook collapsed under the accident so time and positions is difficult to recall accurate)

Yesterday evening (22.6) Stormvogel told us on VHF they found lot of water into the bilge (several hundreds liter).   It was critical because they didn't know where the leak was and it still flowed in 20 litre pr. min. 

The information did not reach Southern Star which were out of VHF-range, and Oda called them on satphone – and asked them to imediately turn because we feared Stormvogel would sink and we needed their assistance.

Stormvogel concentrated on finding and stopping the leak, when Oda, after agreement with Stormvogel took responsibility to contact rescueorganisation.  Oda choosed to take contact with the norwegian rescuecenter Hovedredningssentralen in Stavanger, which they had make an agreement with, before they started their circumnavigation.

After a while Stormvogel found the leak, around the centerboard, which were newly maintained i NZ. 3 of 4 bolts were broken and centerboard was moving and they feared the leake could increase very fast. After a while Stormvogel succeded in stabilizing the moving centerboard with a peace of wood.

Southern Star was 25 nm away, but ETA should be around 1,5 hour later because Stormvogel and Oda was sailing in their direction.

After agreement with the australian / norwegian rescuorganisation the epirb in Stormvogel was activated.  Oda was warned from the norwegian rescuoperation about going onboard in Stormvogel under the circumstances with high sea and black night, but to prepare for taking the people onbord in Oda. At this moment – this was also skipper of Odas meaning – it was to risky to set on sea the 35 kg dingy from Oda.  It would also be very difficult to take people onboard in the small dingy with only one crew in the dingy under these weathercircumstances.  Using a line from the boat would may be have been the best solution to pick people up from water. Anyway we prepared also the dingy and mounted the motor on it, when it was hanging in the tripod in the mast.

Oda prepared for getting the people in Stormvogel onboard in Oda if the situation increased. Rescueorganisation told a cargoship could be here at 1830 UTC and an airplane  1930 (when the light comes) with possibility to drop rescuematerials if necessary.  We said at that time yes to both options. On question about a helicopter the norwegian rescueoperation told us we were to far away from land.

After a while skipper in Stormvogel succeded with mounting a new electrical pump in the bilge – and they got control of the incoming water, but still feared the centerboard to collapse – and the leak to be too big to handle with big chance of loosing the boat.   To get two people onboard in Oda would also have been very difficult and dangerous in the weather with around 1,5 m waves and 20 kt wind and complete darkness.  To get in the small dingy from Oda – which were prepared and ready to go – would also been very dangerous.

We all hoped the boat would not sink before Southern Star with a bigger dingy could help.  After around 1,5 hour – they came. We had long discussions among the three boats and all agreed on waiting till the daylight comes to go onboard in Stormvogel. Stormvogel monitored the situation very carefully the hole night. They were very exhausted.

The night was tense – and we all had radiocontact every 2 hours and visual contact all the time. Luckily we could wait for the daylight to go onboard in Stormvogel.  In between Stormvogel had after advise from australian rescuofficer deactivated the epirb , because they at that moment not longer was in a maydaysituation. 

Southern Star crew managed the next morning in a dangerous operation to unloade the dingy and get skipper onboard in dingy – and later skipper in Oda in the same dingy and at last onboard in Stormvogel to help.

Around 0900 to skippers entered Stormvogel and was there working till the containership appeared around 1400.  Oda was securing the Southern Star skipper when he should go onboard in the dingy in case  the dingy capsized and he felt in water. We testet this operation in advance with doing a 360 turn very close to Southern Star to pick up a boey in the water, which should intend to be a man overboard.

Skipper and coskipper in Southern Star took over the communication with australien rescueorganisation and kept them informed all the time . After a while it showed up an idea from Stormvogels friends in Germany, to use sement/concrete to stabilize the senterboard in the bilge in addition to the hardwood already used.

This wish for sement was sent to australian rescueorganisations which again asked the Containership Qweilin to participate in the rescuework, but this time to give shelter to the dingy when we picked up the semt to Stormvogel.   Very close to the drifting containership (185 x 28 m) the dingy and the 3 boats one bye one did their operating sheltered from the ship.   The big dingy from Southern Star and the mothership got some damaged when the dingy was lifted onboard, but no people was hurt in the action.

The skippers on Southern Star and Oda was now the girls onboard – who useually not do manoevers like this – neither do the more experienced skippers in the dingy.  They succeded – and all were very tired and had a very nice and calm night sleeping....  The 3 boats will still sail together to Cairns, the weather is good and ETA is on saturday 28. of June

Per Mandt and Elisabeth Hval in Oda.

Position Oda kl 1700 – vanuatu time     UTC  - 06:00  24 juni 2014

16:12.79s

155:20.2e

SOG 7.0 kt

COG 269 true

wind 20 kt from 121 degrees magn

waves 1 m

561 nm to go to Cairns. ETA Cairns saturday 28th June

BILDER

3. døgn på havet unnagjort - nå er det rolig

22. juni 2014 kl 1100 – Vanuatu time  - UTC 00:00 – kl 0200 i Oslo

 

15:58.26s

159:49.08e

 

Total distanse: 1250 nm

Utseilt distanse 3. døgn: 320 nm

Gjenstår: 821  nm

Ankomst Cairns lølrdag 28 juni på formiddagen lokal tid.

 

Gjennomsnittsfart etter 3 døgn 5.96 kt.

 

Rolig siste døgn på alle fronter. Seilt bare med forseil siden i går kveld da det ble mye rulling med goosewing-seiling. Deretter gikk hastighet ned, men alt ble roligere.

Deilig pølsemiddag. I Vanuatu solgte de pølsene rå og de var grove og svært smaksrike og sterke. Godt m en kald øl til selv om vi i prinsippet er svært forsiktig med alkohol når vi seiler.

Mye vann over dekk og ned i lasteluker første to døgn – hører det bølger i lastelukene når vi skal sove i akterlugaren – så i dag ble de tømt.

 

Fra kl 0430 motorseilte vi til kl 0900 da vinden nesten ble helt borte – dvs vi gjorde under 4 kt og da startes motor.

Ut på formiddagen kom den 47 fots store alubåtene Stormvogel opp på siden vår for første gang på 3 døgn – de hadde nå heist lettvindsseilet Parasailor og vi hadde ikke lenger noen sjanse med bare genoa oppe.

Er litt late og går det i 4-6 knop er vi fornøyd og gidder ikke bale med mere seil.

 

Motoryachten ser vi nok ikke mere til før Cairns – de ligger 20 nm foran oss.  Bare dårlig vær med høy sjø og 30 kt vind gjør at vi tar dem igjen – da seiler vi 2 kt fortere enn dem slik vi gjorde første døgnet. Vi tror ikke det blir mer dårlig vær – selv om det skal ta seg litt opp på slutten av ruta.

Hadde et par lasteskip på tvers av kursen vår i natt.

Skulle ønske vi hadde SSB ombord – har tenkt på det mange ganger på turen og tilrådningen er helt klar – skaff SSB før du seiler inn i Stillehavet.  Vi kjøpte en SSB –radio – bare mottaker til ca 1000 kr i New Zealand og kan nå følge med på flere av de aktuelle båtnettene i områdene vi seiler. Kan også følge kommunikasjonen med de to båtene vi seiler sammen med – uten selv å delta.  Radioen vi kjøpte var en Tecsun PL-660  - en worldreceiver – som virker godt til sitt bruk, men det er en Icom 801 – 802 man skal ha, men den koster fort 35.000 Nkr med installering.

 

Den må tidlig opp den som skal rekke noe.

kl 0630 starter nettet mellom Stormvogel og Southern Star  (vi får ikke Southern Star lenger på VHF)

kl 0700 starter Southern Cross net med massevis av kjente båter (8191 khz)

Kl 0730 starter Vanuatu net (8230 khz) med kjente båter fra Vanuatuområdeet

 

Etter det begynner skipper å bli sulten – og da er det godt med pølser i kjøleskapet...

Vaktordning siste døgn – Elisabeth kveld og fram til 0100 – Per fra 0100 og til 0630  - må imidlertid innrømme at vi begge sover mye på vaktene – av og til opp til en time om gangen. Stor trygghet i å ha kjente båter rundt oss som melder fra om ting underveis og elektronikk som varsler.   Skulle dog en fiskebåt uten AIS dukke opp – ligger den (og vi) tynt an hvis den er på ruta...  men vi tror ikke så mye på det å tape i Lotto.

 

2. døgn på havet mot Australia - bedre og bedre dag for dag...

15:59.36s

162:00.35e

 

Total distanse: 1250 nm

Utseilt distanse 2. døgn: 320 nm

Gjenstår: 930 nm

 

kl 1100 lokal tid

kl 0000 UTC

kl 0200 i Oslo

 

i utgangspunktet skal det vel ikke være lett og bevee seg jorda rundt – fra kontinent til kontinent. Vi kan skrive under på at det ikke er bare lett, at det til og med er ganske slitsomt til tider når ingen ting står stille – verken dag eller natt, verken kaffekopp, doskål eller seng. Det fine er at da går det stort sett bare en vei – det blir sikkert bedre – og det ble det en stund det andre døgnet.

 

Vind ligger nå (kl 1100 3. døgn) rundt 22-26 knop og bølgene/svell  rundt 1,5 m, medstrøm gjør at vi nå har seilt i 8.3 knop en stund, så nå begynner det å bli greiere å bevege seg i båten. Full kaffekopp klarer alikevel å spinne rundt og spres i cockpit som dermed trenger en rundvask... alltid noe å finne på i ein seilbåt på skrå.

 

Man får igjen for å være litt lat og trøtt... i natt var det pga vind og bølger mer konfortabelt å seil litt sydover... de andre båtene holdt stort sett kursen, så idag har vi jobbet litt hektisk på morgenkvisten for å nærme oss de andre. Vi liker å være rundt 1-2 nm fra hverandre og i natt ble det opp mot 15 nm avstand. Nå har vi klart å ta igjen de andre, brukte motor og fikk dermed ladet litt i samme slengen..

 

Skippern får seg en veldig tiltrengt sovestund. Forøvrig funker sjøsyketabletter bra som sovemedisin.

 

Middag: Durado (fisk) i green curry med ris – veldig godt..

Fisking:Det blir ikke fisking på noen dager.. må tømme kjøleskap/-svin for fersk- og boksemat samt noe tørrvarer før vi entrer Australia.. Der er det strengt ift. hva man kan ta med av mat inn i landet.

 

 

 

Bilder fra Vanuatu Del 2 av 3

https://www.facebook.com/media/set/ t=a.10152891009997004&type=1&l=28e1e9d77d

Utenforenselv-opplevelser på Pentecost island

110614 kl 1920 Pentecost Island  Homo Bay

15:57.23s

168:11.45e

Det er ikke helt mulig å beskrive – lydene, luktene, bevegelsen og ikke minst synsinntrykket.

En levende vulkan som spyr ut glødende lava og røyk – midt på natten som en lysende fakkel – bållukt i vannkanten og lukten av stekt fisk – bølgene som freser i den brune (vanligvis helt sorte) lavasanden, svellet som løfter båten rytmisk, men som plutselig slipper den så det er vanskelig å treffe tastaturet, flygemaurene som inntar skjermen – det eneste tilgjengelige lyspunktet hvor de ikke stekes i hjel hvis de nærmer seg.

Vi er på 16 grader syd - Pentecost Island i Vanuatu – øya som er verdenskjent for sine manndomsritualer hvor unge menn kaster seg ut fra opp til 30 m høye trestillaser med bare lianer rundt føttene.

I morgen skal 9 stk igjen risikere livet for at  vi som turister skal oppleve dette som var en kult, men nå i tillegg har blitt småskala storindustri i dette øyriket. Jeg vet ikke helt hva jeg mener om dette, men lar meg jo fasinere av risktakingen og kan kjenne meg litt hjemme i disse ungdommene – vi får håpe det ikke er farligere enn strikkhopping på Hellerudsletta der hjemme…

Dette er en litt «utenforenselvopplevelse». Ligger i cockpit med en Pc som endelig funker – og skriver. Det er stupmørkt, men samtidig kan jeg kjenne lukten av bålrøyk og stekt fisk fra land. På stranda og i jungelen rundt ser jeg  minst seks bål som flammer opp. Kanskje kommer fiskelukten fra en av de to franske båtene som ligger her og som har vært i området siden de forlot Europa for 12 år siden – de kommer ikke fra «våre tre båter» - vi tre samseilere har allerede  spist en bedre biff og pølsemiddag om bord i Stormvogel. I løpet av kvelden natten vil vi få besøk av en utriggerkano – vi har bestilt 3 kg hummer – og han vil levere iløpet av natten. Pris kr 63 pr kg…

Litt bevegelse i båten  gjør det vanskelig å skrive – og flygemaur gjør at Elisabeth har skalket alle luker og holder seg under dekk.

Det som gjør dette til en utenforenselvopplvelse er ikke bare følelsen av  varme tropenetter – bølger som freser på stranda, palmer som vaier og lysende bål fra landsbyen innenfor. I det jeg løfter blikket ser jeg de 12 nm over til Ambryn hvor vi kastet loss i dag tidlig – og følger jeg fjellene ser jeg et rødoransj sky stige opp mot himmelen – det er lyset fra den levende vulkanen som hele tiden lyser opp himmelen i sør. Det er trolskt og nesten uvirkelig. I går kveld var vi i en liten fjellandsby  med 170 innbyggere. 15 stk danset romdance for oss i en liten time – på mange måter uforståelig, men magisk og imponerende på samme tid. Påkledningen var tradisjonell og minimal – stort sett bare et belte og et penisfutteral. Per fikk kjøpt beltet og fikk et bananblad med på kjøpet….

De landsbyene vi har besøkt på Vanuatu har vært temmelig basic – dvs stråhytter m jordgolv etc. Det er utrolig frodig i regnskogen og hver familie har sin egen hage hvor de dyrker grønnsaker og frukt. I tillegg fisker de ut fra sine små utriggerkanoer og i de fleste landsbyer har vi registrert minst en glassfiberbåt «made in Vanuatu» med påhenger (noen er gaver fra EU). Bensin har de imidlertid sjelden og i går bidro vi sammen med Northern star med 9 liter.

På vår utflukt i Ranon på øya Ambryn traff vi noen innfødte med hvert sitt levende villsvin bundet etter føttene på to bambusstokker. Vi så for oss et lekkert svinemåltid etter mye ris og fisk og hos den stedelige bungaloweier Freddy  som vi visste ventet 13 gjester denne dagen, bestilte vi middag kl 1900 og  lurte på om han kunne servere gris. No problem – og avtalen var inngått – 800 vatu pr person er ca 50 kr for oss – og da skulle vi få grønnsaker laplap og ris som  tilbehør. Vi så for oss svin pakket inn i bananblader og kokt i jordovn… det ble ikke slik, og for å gjøre en lang historie kortere ….så var vi alle enige om at den beste maten lager vi selv… dog er det en opplevelse å spise på kjøkkenet med hele familien på fem – og som dessert fikk vi  kjøpt noen flotte utskjærte steinfigurer.

Kikker opp fra PC mot Ambryn i syd. Det ser i natten ut som om to store skogbranner raser på øya – det lyser kraftig fra to kratere så vidt  jeg kan bedømme. Har nok lest rutebeskrivelsen litt dårlig, trodde det bare var en levende vulkan på Ambryn, men det MÅ være to (må sjekke nærmere i morgen)

Idet vi ankret opp, roper Elisabeth «stor hai på babord side» - jeg løper opp og ser bare ringene i vannet 10 m fra båten. Samtidig hører jeg på radioen: «Oda, ser dere Manta'en rett ved siden av dere?»  Kort etter hører vi fra Southern Star som er i ferd med å ankre 80 m bortenfor oss at de har besøk av en stor Dungeons – sjøku. Vi vet at de er her – at de holdt til på Epi Island hvor vi ankret, men aldri så dem – det hadde vært topp å treffe dem her.

Dessverre sier guideboken om denne ankringen at det er farlig hai her og at de innfødte aldri bader. Vi, dvs særlig kaptein, er ikke så veldig redd for hai etter å ha dykket med de mange ganger, men hvis de innfødte ikke bader – så bør nok ikke vi heller. På den annen side har vi hørt at hai aldri angriper nedenfra, men at den viser seg på overflaten før den går til angrep.  (Da har man jo tross alt litt tid, hvis man kan løpe på vannet som Donald)

Det var veldig varmt – veldig klart i vannet – og vi måtte vite om ankeret satt ok. Per ba om dykkermaske og at Elisabeth kom på dekk for å følge litt med. Vi hadde 50m kjetting ute og det var pålandsvind. Per svømte det han var kar for utover (uten svømmeføtter) for å komme fram til ankeret som lå på 12 meter.  Elisabeth hadde nok noen andre bilder i hodet enn Per – så hun jobbet febrilsk med å heise ned jolla som hang langs skutesida i tilfelle makkeren trengte hjelp…  No shark seen  - og senere kunne minst to uavhengige innfødte bekrefte at hai ikke var noe problem her. Det var for øvrig en av disse som hadde en sønn på 10 år som drev med «landdiving» (hoppe fra 30 m tårn med lianer rundt føttene) så muligens hans risikovurderinger avviker noe fra normalen.