søndag 8. desember 2013

We are home for holiday in Norway!

Leaving New Zealand at December 9th - and return back at January 31th.
Looking forward to nice cold stormy weather, deep snow grandchildren family and friends!



Adam and Cindy from CV Bravo are living in Oda when we are away and their boat is on the hard.

Enjoy!

onsdag 6. november 2013

Landkrabber

Nesten emigrert - føles det som når vi nå har hver vår mobiltelefon med lokalt nummer og bil til å farte rundt i landet med.  Vårt lokale nummer er: 0220847796  (Fra Norge er nummeret 0064220847796)


Telefonen er nyttig for å få i stand alle avtaler med diverse forhandlere og fagfolk når skuta nå rustes opp for neste etappe hvor nå den måtte gå. I dag fikk vi tilbud om skifte av stående rigg - og er i tenkeboksen. Skifte er vanlig etter 10 år, men samtidig er vår båt ikke seilt så mye - eller er den kanskje det?  Vi har møtt flere båter med rigghavari og det er ikke veldig hyggelig, likevel har vi hørt om flere som har 1 -3 år gamle rigger som har røket. Vår har jo holdt i 12 år så hvorfor skal den ryke nå??? Det blir nok til at vi skifter likevel - men usikre på om vi har noen sikrere båt av den grunn.

Styrekabler er skiftet - autopilot gjennomgått - saltvannspumpe skiftet og reserven overhalt.
Varmeveksler og ferskvannspumpe skal åpnes og overhales og det samme med den originale dynamoen. I tillegg skal vi lage utsug for tømming av toilettank til egnet avfallsstasjon, sjekke rorlager, og bytte dybdesensor. De to siste krever båten på land. Det blir nok derfor ikke så lange turer rundt omkring i vår fine gamle bil før vi reiser til Norge.

Når vi er i Norge skal et amerikansk par fra båten Bravo bo i Oda, da deres båt skal plukkes fra hverandre i noen uker. Bra for Oda som får selskap og utlufting og bra for Bravo-folket som får et sted å bo.

Folk er hyggelige!

Mottok i dag denne mailen:
Dear Sailors,

 We are the New Zealand couple who chatted to you & your family at Fa Fa Island Resort in Tonga in September, when you came ashore to enjoy the buffet dinner & Island Show. 

 I just wanted to extend our hospitality to you for when you are in Auckland & to give you our contact details. We would be only too happy to show you the sights of Auckland & if you wished, to have you spend a night or two on land at our home.  We live 11km from Auckland City around the waterfront. 

Joy & Derek            Email: jxxxx@xtra.co.nz            Ph: xxxx  
Derek Mobile: 0064 21 xxxxx
Joy Mobile: 0064 21 xxxxxx 

Do let us know closer to the time, what dates you anticipate being in Auckland & if your dates suit, we would love to extend our hospitality to you with some sightseeing & accommodation on land if you would like that.


We trust that your sailing is going well & that you are enjoying smooth waters & warm sunshine with just enough breeze to get you where you need to go. 

Looking forward to hearing from you.  Happy sailing. 

Kind regards

Joy & Derek xxxx           Auckland, New Zealand    

mandag 28. oktober 2013

400 nye bilder fra turen lagt ut

They are all from Tonga Islands - see under Pictures.

lørdag 26. oktober 2013

Fortøyd i New Zealand

Vi er trygt fortøyd i New Zealand. We did it! Lenger hjemmefra kommer vi ikke. Gikk først til Marsden Cove for innsjekking. Dagen etterpå til Wangarei hvor vi nå ligger og kommer til å bli lenge.

lørdag 19. oktober 2013

Minerva Reef er bare fantastisk

En helt sirkelrund lagune midt i intet. Ca 2 km på tvers med en liten åpning inn. Flatt vann innenfor, mens bølgene går 2-3 m på utsiden. Blått klart vann og turkisfarget nærmere revet. Vi ligger fem seilbåter her nå: Corvidae, Supermolli, Stormvogel and Maunie.  De to siste kom nettopp. Stormvogel har hatt masse problemer siden vi første gang møtte dem i Tyskland. Nå kom de inn med et røket innerstag – hvilket er farlig. De reparerer nå, men kan bare gkjøre en midlertidig sikring før de fortsetter de neste 7 dagene til New Zealand. De kan ikke bruke hovedseilet så de får en slitsom seilas.
 
Vi reiser videre om ca en time 1200 lokal tid – 3 båter i følge og regner med å være framme om ca en uke. Siden vi ikke føler oss helt trygge på autopiloten for tiden satser vi på å sjekke inn i Opua 66 nm lenger nord enn Wangarei.  Været ser fortsatt ok ut – så langt vi kan se.
 
Bare korte oppdateringer på kartbloggen vår i dagene framover.

fredag 18. oktober 2013

Minerva Reef

Baconfrokost pa Minerva Reef. Deilig m flatt vann midt på kulinghavet. Merkelig opplevelse m rev på alle kanter. 23:39.19s 178:53.79w

Videre mot New Zealand - det går fort

22:53.9s 178:03.6w Revet til bunn. Mye vind og bølger pa tvers. Stor fart. Supermolli 25nm og Corvidae 6nm bak. Mulig pause pa Minerva reef hvis vi får ned farta litt

onsdag 16. oktober 2013

I dag seiler vi til New Zealand

Overfarten er beregnet til ca 9 dager. Vi skal til Wangarei, men gjør kanskje et innsjekkingsstopp i Opua helt nord på nordøya.
Været ser greit ut, men man ser jo ikke så mange dager fram. Det er et bare høytrykk som kan gi oss greie forhold - ihvertfall første del av turen. Vi drar på nordvestsiden av Minerva Reef for seinere å få nytte av en ventet vinddreining. Siste del av turen kan se ut til å gå i motvind og da må nok motoren hjelpe til.
Vi seiler som vanlig (siden Hiva Oa) sammen med Steve og Nona i Corvidae. Også Supermolly vil ligge i feltet da de satser på å reise seinere på dagen. I går gikk Bravo som vi traff på Suwarrow samt noen marlinfiskere i store yachter. Vi er m.a.o. ikke aleine der ute.

Litt spente er vi på om den nye styrewiren og overgangen til endestykket på den holder. Den ble krympet på her i Nukualofa, men vi er svært usikre på jobben som ble gjort.
Vi har dog en plan B hvis den ryker nemlig autopilot,
en plan C hvis autopiloten ryker - droppe endestykket og lage en løkke på wiren som vi nå har laget en halvmeter for lang nettop til dette bruk .
En plan D hvis alt går til hel..... Nemlig nødror - som vi nå har laget styreanordning til slik at vi kan bruke tau og blokker og likevel styre med det vanlige rattet.
Vi er m.a.o. godt forberedt.
Båten er vasket under - det krever myndighetene i NZ. Papirer oversendt tollvesenet i NZ. unlatelse med å gjøre dette kan gi høye bøter - endog fengsel... Spennende hvor mye de finner ombord som ikke er lov å ta inn i landet - f.eks er popcorn dødssynd...

Riggsjekk foretatt, olje og filterskift, ny sjøvannspumpe, reparert watermaker, montert 5 ladestasjoner for div utstyr (slipper nå masse ledninger på kartbordet) laget fårikål, knekkebrød og bakt kanelboller.

Forøvrig er fårikål i båt ikke det lureste. Per lette lenge etter gasslekkasje helt til det gikk opp for han at det ikke var propanlukt, men kål som hang i lufta....






Sendt fra min iPad

fredag 11. oktober 2013

Tongatapu Pangaimotu

Har vært her et par uker og ankret på 4 andre øyer. disse blir lagt inn etter hvert. Fra Vavau til Kelefesia Island - Nukualofa - Pangaimotu - Maniola - Fafa -Atata - Pangaimotu


Hatt superhyggelig besøk fra Norge - og gjort mye på båten. I natt et helv..... vær med 54 knop på ankringa - og det uten styrewire. Måtte kjøre motor for å avlaste ankeret store deler av tiden. regnværet var ubeskrivelig - igjen savnet vi slalombriller....
>>

mandag 9. september 2013

Vavau (Tonga) - tøff overfart

VAVAU...WOOI... Nok en bustete overfart. Nærkontakt med hoppende hval og sprukket overleppe 18:39.33s 173:59.06w

Bildet er dessverre ikke mitt (lånt av dykkersenteret) men det så akkurat slikt ut - bare at den var mye nærmere og at bølgene var 3 m.
Den dukket opp rett bak båten akkurat idet vi kronglet oss ut fra lagunen i Niutoputapu. Skippern skvatt voldsomt og trodde det var en klippe han så som ikke stod på kartet!

Det ble verre etter hvert..
 Corvidae seilte sammen med oss..

torsdag 5. september 2013

Overfart med forviklinger

Overfarten fra Western Samoa til Niuatoputapu var på ingen måte den enkleste vi har hatt – selv om det bare var ca 170 nm.
Idet vi tok avskjed med våre båtnaboer I Bika (Nina og Henrik) brøt uværet løs akkurat idet vi tok løs. Før vi var ute av havna regnet det så tett at vi ikke så handa foran oss. Vi seilte ut av havna på vårt gamle spor – og håpet at ingen andre gærninger var ute – da det tok tid å justere radar så vi kunne se ande båter og sjømerker. Det gikk selvføkgelig ikke raskt nok, men manuell utkikk avslørte en liten fiskebåt på vei inn. Lucky boys. Vi glemte kjøpe med oss slalombriller – det bør man ha i slikt vær.
Etter hvert gav squallet seg – og de 35 knop ble til mer behagelige 20 knop selv om de kom rett i siden. Hadde det vart litt lenger hadde vi nok snudd....
Etter hvert fikk vi 2-3 m bølger rett i siden og vind mellom 20 – 25 knop fra motsatt side – så det ble en svært så humpete overfart med lite søvn og lite mat.  Det går for 18 timer, men det skjedde mer...
På Pers vakt hørtes en tydelig endring i motorlyden (vi motorseilte med liten genoa mesteparten av tiden) og raskt ble det konstantert at den kom fra dynamoen. Denne ble frakoblet viftereima på kort tid og lyden gav seg sammen med ladingen... ok ingen krise vi har dynamo i reserve....
På morgenkvisten hadde Elisabeth satt ut fiskesnøret, mens Per forsøkte få litt søvn etter en heller søvnløs natt. Så hveeeen det i snella... snøret føk ut og begge var på alerten for å redde ombord det som var i andre enden..  Etter 30 minutter kleppet og halte vi en 10 kg Mae Mae (Dorado eller Dolphhinfisk) ombord.
 
Tidligere når vi har fått stor fisk har vi vært under fulle seil og gjort 6 – 7 knop – nå var det lite vind og vi gjorde under 3 knop. Det var nok grunnen til at fisken ikke var "gått" når vi tok den ombord. Da våknet den til live – og Per måtte kaste seg over den i tillegg til halegrepet han allerede hadde, for å stagge kreftene som fortsatt var i den spreke fisken. Det førte kort fortalt til at også Per ble kroket av den samme wobbler som satt i den sprellende fiskens munn, noe som ikke gjorde spesielt godt....
Etter at fisken var stukket utallige ganger av Elisabeth (Per kunne bare holde den fast) og deretter fått intravenøst en dose med dårlig rom i gjellene – roet den seg, og separasjonen av fisk og Per kunne starte.
Til orientering bruker man ikke nylonline, men kraftig wire når man fisker i Stillehavet – det tar derfor litt lenger tid og litt mer pine å dele snøre og sluk... Deretter er det heller ikke så enkelt å kutte av en trebbelkrok i stor størrelse med en liten avbiter...
Til slutt er ikke dette dagligkost for en reder som til vanligvis svimer av når hun tar blodprøve hos fastlegen sin – for ikke å snakke om når hun skal forsøke å fjerne en kraftig fiskekrok dypt forankret i en underarm midt mellom blodårer og sener. Jeg synes du klarte det bra jeg, kjærsten, selv om du var kvalm et døgn etterpå :-)
Sjølivet er ikke bare en dans på roser – av og til får vi fast fisk også!
PS Til skipslege Alf: Gikk i medisinkista og startet opp med Diclocil 500mg  - "Kur mot dyptpøyende rustne fiskekroker og fersk stillehavfisk" – Alt vel!

Det var nesten...

Niuatopatapu er som nevnt ikke verdens navle, men en utrolig flott lagune med en helt konisk vulkan rett på utsiden av lagunen. Det er ikke mange båter som er her pr år sammenliknet med de andre ankringsplassene i Stillehavet. Heldigvis var vi bare fire båter her når det skjedde...
 
Vi har tidligere fortalt om vår reparere-reimskive-prosjekt.... når ting er reparert må det prøves om det virker. Det gjorde vi!
Motoren ble startet og vi satt begge under dekk og sjekket om dynamo, reimskive, reimer og lading fungerte som de skulle. Alt så bra ut og vi bare koste oss over at vi endelig hadde lading igjen.
Så hørte vi en skrapende lyd... akkurat som om ankerkjettingen berørete skutesida – samtidig fikk vi et oppkall på kanal 16 fra den danske båten Anaconda, som heldigvis var bemannet " Oda, are you aware of your boat are circling around"
 
Båten var satt i gir – og etter kartplotteren å dømme hadde den gjort to komplette sirkler med en diameter på nær 80 meter før vi fikk satt motoren i fri – alt mens vi kontrollerte hva skjedde under dekk. Mer enn flaks at det var så få båter i ankret opp og at vi ikke traff noen av de tre andre som allerede var der....
Ennå en grunn til å feire...
 
 

Ingen krise, men når dynamoen ryker er det greit å ha backup... (samt epoxy og gjengeverktøy)

På veien fra Western Samoa til Niuatoputapu hadde vi lang fra det beste været, og når vi plutselig hørte kraftig ulyd fra motoren fløy mange tanker gjennom hodet..  Rask konstanterte vi at det var dynamoem som gav kraftig ulyd (brødkniv på dynamoen og til øret fortalte oss hvilken del av motoren det kom fra) Denne hadde vi skiftet for under et år siden i Trinidad, men hadde kjøpt en ekstra i reserve og tenkte det var lett mach... det var det ikke.
Vi koblet av reimen og fortsatte mot målet – det var uaktuelt å drive videre feilsøking i høy sjø. Vi har 3 x 270 Ah forbruksbatterier så det var ingen umiddelbar krise. Vi planla skifte dynamo når vi hadde ankret.
Denne gang var det reimskiven som består av tre deler som var separert – og selv om vi hadde ekstra dynamo hjalp det lite. Ekstra reimskive hadde vi ikke tenkt på...
Uansett – fortsatt ingen krise – vi har både to dynamoer, solceller, vindmølle og bensinaggregat (som av og til virker – helst i godt vær) så vi kunne nok fullført en jordomseiling uten dynamo til forbruksbatteriene, men det ville blitt litt pes....
På Niuatoputapo (som ikke akkurat er verdens navle) fant vi likevel løsningen: Epoxy og gjengeverktøy gjør susen.  De tre delene i reimskiva ble støpt til en del – det som var slitt vekk ble erstattet med epoxy – og alle delene "sveiset" sammen ved at to setskruer ble satt inn etter først å ha boret gjennom alle deler og deretter gjenget opp, så to setskruer kunne festes med locktite. Nå funker ting som de skal igjen og vi fikk ennå en anledning til å feire...
Det er utrolig godt å være selvberget!!!

PS Magen på bildet er manipulert med Photoshop
 

onsdag 4. september 2013

Dobbel fangst på stor wobbel

Stor wobbel gir stor fisk, men to på samme? Utrolig.
Den 10 kg store doradoen (Mae Mae – Dolphinfish) måtte til slutt gi tapt for en dose rom.
Den største på 85 kg fikk antibiotika og utvidet sårbehandling etter kirurgisk operasjon på dekk.
Treblekroker sitter dypt!

onsdag 28. august 2013

Western Samoa - hektisk

Å være langturseiler og å ligge i havn er veldig sosialt, overmåte sosialt....  Øya vi er på er vakker. Vi har idag reist rundt halvparten, og det har vært som å reise i et parklandsskap. Her har nesten alle orden rundt sine hus og i sine hager og vaikanter - stor forskjell fra det vi har sett til nå - inkl Bora Bora. Her er det flere kirker enn barer og det bygges like mange kirker som hus kan det virke som. Innlegget blir kort nå, men vi har sklidd på rumpa ned fossefall - svømt i underjordiske grotter og spist på en luksusresort som ikke har hatt gjester på to år, men som klarte framskaffe velsmakende hamburgere til oss og våre venner i Corvidae.  Sengetid nå..... Full fart igjen på turistkontoret kl 0930 med Samean dans, mat og flammespytting ( kanskje melder Per seg  som den veteran han er ;-)

Tar sikte på å ta videre mot Tonga ( helt nord) til "New Potato" som yachties kaller det fordi det høres slik ut når man uttaler det vanskelige navnet, til helga eller dagene etterpå.

Alt vel! Ikke lenge til vi får besøk nå - hvis de slipper gjennom tollen med alt de skal ha med seg ;-)

torsdag 22. august 2013

Hjelp, vi har mistet en dag....

13:49.693s
171:45.693w
Fremme etter strålende nattseiling på speilblankt vann og fullmåne fra American Samoa. Fikk bryggeplass i den tsunamiødelagte marinaen i Apia. Må likevel bruke jolle for å komme til land fordi bryggeelementer fortsatt flyter rundt her...
Her ligger den 26 fots lille norske seilbåten (Contessa 26) Bika, med Nina K Nilsen og Henrik Nor-Hansen som mannskap. Imponerende å seile hit fra Norge - de har vært på vannet siden 2005. Vi håper bli mer kjent med dem etter hvert.
Vi mistet en dag når vi kom hit - trodde det var tirsdag, men det var onsdag så 20. august har vi ikke opplevd i år. Vi får imidlertid tilbake en dag når vi kommer til Tonga.

tirsdag 20. august 2013

Det bøtter ned, men vi fosser snart videre mot Western Samoa.

Vi har ankret rett under Rainmakermountain - det merkes - her bøtter det ned.
Kjøpte div tauverk hos grossisten til fiskeflåten - bl.a. 200 m 3/4 treslått polypropylene til 191 US - det er billig! Står på rull bakpå targa - så da er vi klar for kaletaene i Magellanstredet likevel...... Reiser videre straks det er ei glippe så vi ser utgangen fra havna gjennom regnbygene

mandag 19. august 2013

Besøk av familien Fernholt Bratterud på Pago Pago..


Elisabeth var å handlet overfylt jolle på Cost U Less igår. Der møtte hun den lokale norske røntgenlegen Trine Lise Fernholt og mannen Erik Bratterud (hjemmeværende m barna Kristoffer (11), Mats (8) og Ole Martin (4)) De har tatt et år "fri" fra regjeringsadvokatens kontor og Ullevål sykehus, men mor jobber på det lokale hospitalet her. De hadde sett det norske flagget i bukta og kontakt ble tatt i butikken. I dag kom de på besøk med ferske bakevarer, mens vi holdt kaffe og brus.
Veldig hyggelig å treffe dem - allerede gjort avtale om bilhjelp til handling og fylling av dykkerflasker i morgen før vi drar videre til Western Samoa. Når familien tidligere bare var to - drog de på padletur i Stillehavet med sin sammenleggbare kano - ikke mange har gjort det. Vi fikk mange gode tips fra Vavau-gruppen som vi snart ankommer.

Felice - MissMy og Salsa, kommer dere denne veien - så ikke nøl med å ta kontakt med Trine Lise på det lokale sykehuset :-) her er det lekekamerater som snakker norsk - og engelsk!!
Her er deres blogg

søndag 18. august 2013

Mer fra Suwarrowparadiset


Nabobåten Bravo har tatt flotte undervannsbilder (bedre utstyr enn en liten GoPro) og har en flott beskrivelse fra vårt felles opphold her. Anbefales på det sterkeste.

lørdag 17. august 2013

Fra uværet vi hadde på Hiva Oa Video: Blue Marble

www.skandinaviskbluewater.no

har omtalt oss i en artikkel

En langturseilers mareritt ER IKKE

dårlig vær
bølger og vind i hytt og pine
tette dasser
spjærede seil
venting på deler
diesel som må filtreres og bæres i kanner lang vei
alltid bli våt i bukseræva
ankre som dregger
dybdemåler som ikke virker
kart som ikke stemmer
vanskelige havnekapteiner
byråkrati
butikker som ikke har det vi trenger
etc

MEN JÆVLA INTERNETT som ikke virker - servere som er underdimensjonerte til å hente ned kart - det at det tar en dag å betale en regning KORT OG GODT PC-bruk JEG SPYR,
men om en time skal jeg på Samoansk aften utendørs for hele landsbyen med masse god mat og hyggelig selskap
OG DA DRITER JEG I DEN J.... PC'N

fredag 16. august 2013

Hjelp, vi dregger...

Så skjedde det med oss også. Våknet av et rop kl 0500 - styrtet ut og så vi var 1 m fra båten bak oss. Vi hadde dregget - vindfløya på vindroret hadde truffet baugspydet på båten bak og brukket... kaos i 25 knops vind, regnbyger og mørke. Nå smaker det godt med en varm kopp kaffe. (Vi har reserve vindfløy) Pago Pago er beryktet for dårlige ankringsforhold da hjelper det ikke med 50 m kjetting ute og 25kg Rocna.

torsdag 15. august 2013

Bilder fra Suwarrow lagt ut

Suwarrow er et paradis av en atoll - hvor det på hovedøya kun bor to vaktmennn, rangere. Charlie og Harry var det som "voktet" på oss når vi var der. Vokte på er vel kanskje å gå litt langt - da de spilte og sang fort oss lagde bål og ordnet med grill og tilbehør (fisk) til grillen.
Bildene som er lagt ut nå vil sikkert også interessere fuglelskere - da vi har fått en rekke portretter av en del av dem. Det var så mye fugl i naturreservatet, at man på enkelter øyer virkelig måtte vokte hvor man satte ned foten for ikke å ødelegge egg eller tråkke på ungene.

Til dere som kommer etter oss - sørg for å få med dere turen til seven seas, men si fra med en gang dere kommer - det er bare plass til 6 i båten.

Her er bildene - litt uredigert


mandag 12. august 2013

Ankommet American Samoa - Pago Pago

14:16.36s 170:41.68w Vi er i Amerikan Samoa. Ferdig med Cook Island. Godt a ha en pause i gyngingen. Oppdatert fra satphone

tirsdag 6. august 2013

Suwarrow er bare topp

Til tross for at atollen er ubebodd – bare to parkrangers Harry og Charlie – har vi det helt topp i turkis vann med reefshark svømmende rundt båten hele tida. Kjempeflott på land – beachparty på fredag og happyhour i dag med bål og allsang / gitar.
Snorklet med fire mantarokker rett på utsiden – båttur til Seaven Island i dag med store coconutcrabs og et fuglereservat hvor man virkelig måtte se hvor man satte ned føttene for ikke å knuse egg. Deretter en fantastisk flere timers snorkling i det beste undervannslandskap  ( koraller) vi har opplevd, men litt lite fisk. Vi har en rekke portrettfoto av fugler nå – og det samme av Mantarokker
 
Med andre ord: Vi har det topp – mange båter går videre i morgen, men vi utsetter ennå et par dager, selv om været blir heftigere og innsjekking på Pago Pago blir dyrere i helgen. Ikke så spes fristende å gå til Amrikansk Samoa, men siste mulighet til handling før Fiiji – og vi må ha båten full når gulbarna kommer .
Bålkos inspirerer til gitarspill og E øver i cockpit nå.....
 
 
 

søndag 4. august 2013

Det siste året

- har vi gått i shorts hver dag
- ikke hatt klokke på armen en eneste dag
- seilt ca 15.000 nm
- lengste seiletappe ca 3000 nm – 21 døgn
- lengste havneopphold – ca 3 uker
- brukt motor 1200 timer (inkl ladestrøm og watermakerbruk)
- besøkt mer enn 13 land
- ca 100 havner? / ankringsplasser
- etter Kanariøyene har vi ligget til brygge 4 ganger
- møtt 100-talls båter og mannskap
- spist mer enn 50 restaurantmiddager
- hatt ørten jolleturer med ennå flere handlevogner full av mat eller kanner med diesel
- drukket mer en ett brett øl og to pappkartonger vin
- studert mer enn 100 værkart
- lest mangfoldig tusen boksider
- hørt på 20 gb musikk – og lyttet til noe mindre
- snakket engelsk mer enn norsk – knotet fransk og spansk
- ikke klipt håret – (gjelder Per)
- spist mer fisk enn kjøtt
- mer boksmat enn ferskmat
- brukt for lite solkrem
- brukt for lite vindror og for mye autopilot
- håndstyrt mindre enn 10 timer
- dykket mindre enn forventet
- møtt mer hai enn forventet
- kun møtt hval en gang, men da 25 stk samtidig
- ikke hatt en eneste storm
- ikke hatt bølger over 5-6 meter
- høyeste vindhastighet under seil – 40 knop
- tordenvær i åpent hav – kun et kraftig og langvarig
- opplevd en flom
- ikke sett en pirat i hvitøyet
- kun blitt frastjålet 20l diesel
- ødelagt 3 kameraer
- hatt tilsammen 20 personer som mannskap / besøk hjemmefra
- største fisk landet – sailfish på 40-60 kg (266 cm lang)
- største mistede fisk – betydelig større
- følt at vi ikke har hatt kontroll – aldri (gjelder begge)
- endring i planer: ca hver dag
- tatt to dispril
- brukt et plaster
 
Suwarrow 4.august 2013
 
 

SMS from 881631570543@msg.iridium.com

13:14.997s 163:06.467w Suwarrow Paradis atoll m to fastboende naturparkvakter. Hvite strender turkist vann masse hai og fisk. 20 båter.

torsdag 1. august 2013

Vi stoler mer på 1. Mosebok enn værmeldingen...

den er ihvertfall mer treffsikker:
"Og på den syvende dag hvilte værguden – og havet la seg flatt" (lett omskrevet).
 
Vi cruiser videre, mens jernhesten i kjelleren jobber og vi lytter til "Desemberstemninger" med Ole Edvard Antonsen på full guffe i cockpit, mens vi søker skygge med hver vår bok og kald drikke...
"Stillehavsstemninger" er ikke så verst det heller – særlig nå som det kun er 18- 20 timer igjen til lagoonen...
13:33.23s
161:43.153w
kl 00:30 UTC
 

tirsdag 30. juli 2013

SMS from 881631570543@msg.iridium.com

14:45.8s 157:35.0w Alt vel Probl m blogg Framme torsdag kl 1800 norsk tid

onsdag 24. juli 2013

Vi ligger værfast...

Pinterest bilde - det er ikke så idyllisk her akkurat nå....
Vi ligger værfast - det uler sterk kuling i masta (35 kt) og sjøen bygger seg opp på utsiden av revet. Fordi vi ligger på nedsiden av den høye toppen på bildet er nok vinden likevel verre her enn på det åpne havet. Problemet er at øyer vi gjerne skulle besøkt på veien over til Tonga / Vavau (1280 mil unna - 10 dager) alle har trange pass som er særdeles utsatt i denne vinden. Det er farlig å gå inn der - og klaringen i et av dem er bare 10 cm under kjølen. Vi skulle hatt catamaran istedet... Uansett checker vi ut av fransk polynesia i morgen og så går vi straks vi får et værvindu som er litt bedre. To båter Maloo (42 ft Bavara) og Mahili gikk idag mot Suwarrow (nordlig rute) På AIS gjorde de godt over 9 kt - så det er skikkelig seilforhold der ute for de som har is i magen... Vi er blitt litt råtne etter 2 uker i bøye og har glemt at 25 kts vind er det som passer oss best, men så var det bølgene da - og et laaaaangt strekk.. Time will show..

lørdag 20. juli 2013

Bilder fra Marquesa og selskapsøyene lagt ut.

I fransk Polynesia har vi besøkt Fatu Hiva - Hiva Oa - Tahuata - Rangiora - Tahiti - Moorea - Raiatea og Bora Bora (hvor vi fortsatt er)
Vi har nå lagt ut flere hundre bilder fra turen i Stillehavet etter Galapagos

Se Pictures i toppmenyen

2013 - Tahiti - Moorea - Raiatea - Bora Bora
2013 - Rangiora
2013 - Hiva Oa - Tahuata
2013 - Fatu Hiva 

søndag 14. juli 2013

Tårefylt avskjed med Ellen og Egil og opplading til 14. julifeiring

Tårefylt avskjed med supercrew som seilte med oss fra Tahiti - Raiatea - Bora Bora. Avslutning i luksusbungalow på Bora Bora. (Utsikten gjennom glassplata på spiisebordet var rett ned i akvariumet under!) Stor takk til Ellen og Egil for superhyggelig besøk. 
Nå cooler'n vi i cockpit med ny ipodcompatibel stereo ombord og lader opp til Heevafestivalavslutning og 14. julifeiring i morgen. På utsiden blåser det hatter og høy, mens trommene dundrer inne fra "byen"..

tirsdag 9. juli 2013

SMS from 881631570543@msg.iridium.com

Og nå har de kloret seg fast i 21 timer. Snart framme! 16:56.95 S 151:29.94 W

mandag 8. juli 2013

Alt vel i pardis

17:29.550s
149:51.148w
Mio har svømt 24 tak i Spania og er snart klar for å mønstre på Oda – viktig med rekruttering..
Alt meget vel her – avsluttet med pannekakemiddag og tidlig til køys. Ellen er blitt utlært snorkler og dingyfører (riktignok etter nesten å ha kantret jolla med alle ombord først...) 
 
Hyggelig besøk på luksusrestaurant noen hundre meter fra ankringsplassen. i lyset bakket vi i siksak mellom korallhoder – i mørket rodde Egil nesten hele veien tilbake – og krasjet ustanselig på veien... godt kapteinene nektet starte påhengeren. I morgen drar vi videre mot Raiatea – ca 18 timers tur.
Raiatea ligger tett opp til Bor Bora – og kommer vi først dit er hjemreisen med fly på lørdag sikret for vår mannskap.

onsdag 3. juli 2013

Fra Norge til Tahiti på 30 timer

Vi brukte omtrent et år på dette med noen krokveier nedover og innover i Brasil.... men Egil og Ellen fikset det på 30 timer... tror de var mer trøtte enn det vi har vært på turen....

Nå er mannskapet doblet - Ellen og Egil mønstret på kl 0600 og ble møtt med champagnefrokost etter først å ha blitt møtt med hulahuladans og blomsterkranser på flyplassen i Papete! Deretter gikk det slag i slag... Nå sover de dypt etter litt jetlag pga tidsforskjell på 12 timer og reisetid på over 30.

Vi skal prøve å behandle gamlingene litt forsiktig, men satser på å seile fra Papete på torsdag for å utforske vestsiden av Tahiti - deretter en kryssing over til Moorea - så får vi se hvor vi ender... Bora Bora?

lørdag 29. juni 2013

Ankomst Tahiti

17:32.41s 149:34.24w Fortøyd midt i Papete TAHITI. Klar for Ellen og Egil!

fredag 28. juni 2013

Snart framme

015:02.31s 147:57.43 kl 0800 i Norge kl 2000 lokalt. 20kt vind lite utrullet genoa. Tahiti om 34 timer.

Vi starter fra Rangiroa mot Papete nå - framme om 18 timer

Fortsatt er det en del usikkerhet om strøm i passset vi kal gjennom, men vi tror det skal være neoenlunde riktig tid å gå på...
Kl 0:33 utc 18. juni befinner vi oss her
 
14:58.134s
147:40.031w
 
Vi håper å treffe Plume fra Frankrike i en Bavaria 38 Ocean igjen på Tahiti. Ble kjent i går kveld og planla reise sammen i morgen til naboatollen Tikehau, men så oppdaget vi at tiden ble vel knapp før vi møter svært velkomment besøk fra Norge på Tahiti – så vi går dit nå.
 
Ship o hoi – kos dere i sommernorge!
 
 

onsdag 26. juni 2013

Haisommer 2013

Snorkling på Rangiora. (NB Her er ikke sikten 100m!!!)

tirsdag 25. juni 2013

En fantastisk dag på Rangiora

Rangiora er den nest største atollen i Stillehavet bare slått av Marshalløyene. Den består av 240 øyer - er 40 nm lang og ca 18 nm bred. Det er bare to farbare pass inn hit - Tiputapasset og Avatorupasset. Gjennom disse passene strømmer enorme mengder vann 4 ganger i døgnet. Det er et yrende liv i passene og vannet er så klart som vi aldri tidligere har opplevd. Dykkerbutikken her påstår at det er 100 m sikt. Det tviler vi på, men at det er vanvittig klart vann fikk vi oppleve i dag.

Men først i riktig rekkefølge:
Kl 0800 tok vi jolla inn til luksushotellet som ligger 100 m fra ankringsplassen. Vi kjøpte tur til Blue Lagoon - uten å ha noen spesielle forventninger. Kl 0900 tok vi avgårde de 18 nm det er over til revet på den andre siden av atollen. Der ankret vi opp på 30 cm vann og innenfor lå den blåeste mest turkise og vakreste lagune vi noen sinne har sett - avgrenset av en rekke små øyer - som hver for seg var et syn for øyet.
I vannet utenfor båten svømte mange titalls blacktiphaier - og vi var litt skeptiske til å vasse i land. Måtte gå gjennom en labyrint av koraller - ikke lov å tråkke på dem, men det var en undersjøisk "sti" på kritthvit korallsand fram til paradisøya hvor vi skulle være.
Umiddelbart tok vi på snorkleutstyr og svømte rundt i den store lagunen. Akkurat snorklingen her var ikke veldig imponerende, men omgivelsene - som en drøm. Over alt kunne man ta bilder ala forsider til reisekataloger. Og de mindre blacktiphaiene kom som svarte skygger over den hvite havbunnen kontinuerlig, mens finnene deres var tydelig over vannet.
Det to båtførerne satte umiddelbart i gang med å forberede mat, sanket kokosnøtter til å fyre opp på den kjempestore grillen og flettet bambuskurver som fungerte som matfat.
Etter et par timer fikk vi servert en fantastisk lunsj - bestående av 3-4 forskjellig slag grillet fisk Grouper, Jackfish, maj taj, Parotfish), kylling og couscous med div grønnsaker innblandet. I tillegg en rekke tropiske frukter. Det smakte bare helt fantastisk.
Når måltidet var over, var det sikkert restemat til 10 stk igjen - den ferdig grillede restematen fikk vi på hver vår tallerken og så ble vi oppfordret til å vasse ut og kaste biter til haiene. Det kokte av småhai (opp til 1 m)  mellom beina våre i det grunne vannet.  Ikke helt stuerent ut fra forskjellige perspektiv, men skikkelig gøy.
Vi vasset, svømte også over til en av de andre øyene - plukket kokosnøtter og ble plutselig klar over at vi var midt i en fuglekoloni med "svarte terner" På øya var det maks 10 trær som ikke var de vanlige palmene, men en sort løvtre hvor de hadde redene sine. Der satt de på hvert sitt reir - kanskje 30 pr tre - uten å ense at vi gikk rett under.
Etter 5 timer på øya drog vi tilbake til båten - da var det mye større hai i farvannet som var betraktelig dypere enn inne i lagunen.
Vi ble spurt om vi ville svømme med haiene - og Oda mannskapet var først uti. Vi fikk beskjed om etter hvert å holde oss fast i ankringslina samt holde oss helt i ro. Det krydde med hai - godt over meter'n de aller fleste. Etter hvert dukket også to store (2,5 - 3 m) lemonsharks opp. (De har to ryggfinner) Da kastet mannskapet ei bøtte med fiskeslo og sløyet fisk uti - bare et par meter foran oss der vi lå i overflaten med snorkleutstyr (og kamera). Det ble et vanvittig liv i vannet. Store og mindre hai svømte under oss og foran oss på desimeters avstand. Admiralen fikk nok da en 3 m lemonshark strøk rett under henne - slapp tauet og svømte tilbake til båten. Det gikk bra, men var mye farligere enn å holde seg helt i ro. Per fikk filmet alt med GoPro-kameraet - og har skikkelige haibilder å vise fram når vi kommer hjem eller nettet blir bedre.
Hjemturen gikk rett til Avatorupasset. Strømmen var sterk på innsiden av lagunen og i passet, men ingen ting sammenliknet med den vi møtte når vi ankom Rangiora på morgenen for to dager siden - og som tvang oss til å snu. Midt i passet hoppet vi ut av båten - og der fikk vi vår flotteste snorkletur noensinne. Bortsett fra at passet ikke er dypere enn 15 - 30 m tror vi nå gjerne at sikten kan være opp mot 100 m. Vi så ihvertfall bunnen klokkeklart hele veien.
Vi bare lot oss drive med strømmen og seilte over flotte levende koraller og et aquarium av all verdens fisker - dog ikke så store som vi hadde forventet oss.   Om et par dager skal vi dykke med nitrox i det andre passet - da forventer vi om mulig å se ennå mer.
KL 1600 ble vi satt av der vi hadde dingyen vår ved hotellet og avsluttet en fantastisk dag i hotellbaren. Vi rakk akkurat hjem til å få tent ankerlanterna i tide.
Opprinnelig plan var å starte turen mot Tahiti i morgen for å delta på big party arrangert for stillehavsseilerne i samråd med turistorganisasjonen i Fransk Polynesia i byen Papete. Deretter en vennsakpelig regatta til naboøya Moorea og så et ennå større party på det berømte Bali Hai Hotel samtidig med  the International Ukulele Festival - alt delvis sponset av turistmyndighetene og andre.
Vi kommer uansett til Tahiti - Papete når Ellen og Egil kommer - og seinere til Moorea,  så vi har nå bestemt oss for å leie sykler i morgen for å utforske øya mer - og deretter ta to dykk hver i passet inn i atollen dagen etter.
Noen av bildene fra Rangiora er lagt ut på nettet her - flere vil komme.

søndag 23. juni 2013

Vi er priviligerte


Vi er priviligerte - vi kan spise på flate tallerkner og slippe holde oss fast når vi går på do - det er måneder siden sist... at det er 30 grader i vannet, kald hvitvin i kjøleskapet og skygge under biminien, krystallklart vann med tropefisk og skue til palmer og sandstrender gjør heller ingen ting... det eneste som mangler er DU :-) 
Godt å komme i havn etter 6 døgn på havet :-)
Vi er på Rangiroa - det var noe av dette drømmen vår om en jordomseiling handlet om...........

lørdag 22. juni 2013

30 minutter for seint...

Vi har seilt i snart 6 døgn og ligger nå utenfor verdens nest største atoll Rangirora. Vi kom 30 minutter for seint til å unngå de farlige forholdene ved innseilingen i det trange Tiputa – passet. Der og i et pass til strømmer alt vannet ut fra den store ringatollen som er 40 nm lang og 17 nm bred på det bredeste. Det er mye vann – som gir mye strøm og stående bølger når det møter svellet fra utsiden. Vi gikk nesten inn, men snudde ved aller siste mulighet når vi så veggen av bølger foran oss. Nå må vi vente rundt 6 timer før vi gjør et nytt forsøk. Men først skal vi undersøke passet i nord som ikke ligger så utsatt til for Stillehavsbølgene. Time will show når vi kommer inn...
Her snudde vi:
14:57.9405s 147:37.4558w

tirsdag 18. juni 2013

Mon tro hvilken atoll vi ender på?m.com

06.26 UTC På vei mot Ahe og Raroia / Rangiora i Tuamotos. Møter Egil og Ellen på Tahiti 2. juli. 10:17.2s 139:40.3w

lørdag 15. juni 2013

En romantisk dag

Gikk i dag fra Paradis-ankerplassen på Tahuata til Hiva Oa - bare for å få være på nett og sjekke været samt handle for neste overfart til Tuamotos. Vi drar på søndag. Hør bare på navnene som vi etter hvert skal stifte nærmere bekjentskap med: Napuka - Ravioa - Makeo - Fakareva - Rangiora - Makatea - Tahiti (Papete) - Raiatea - Bora Bora - Aituataki - Rarotonga - Niue - Vava'u group - Tonga - Fiiji ... det smaker av sydhav...
....  (Ta fram atlaset nå)


Men som overskriften viser til "en romantisk dag" - eller rettere: Kapteinen ble litt romantisk og skulle på handletur på egenhånd for å finne noe til sin kjære admiral som fyller år meget snart!! Det ble noe i metall - tungt og glinsende. Mange kvinner ville sikkert satt pris på det (i hvertfall noen få) - og ihvertfall min admiral - kjærsten!! Lenge har hun slitt med å gå i dypet av ting - kommer liksom ikke helt ned der det virkelig skjer. Det kan være mange årsaker - og der er det min romantiske bursdagsgave kommer inn og passer perfekt... Har man spist for mye - eller er saltinnholdet i vannet for høyt eller dykkerdrakta for tykk - da trenger man mere bly.  Det fant jeg!! Håper hun blir fornøyd  med to nye kg til å ha i blybeltet...  :-)

I tillegg har vi på kanal 16 invitert tre norske båter med tilsammen 6 voksne og 6 barn ombord på champagne og lapskaus i morgen kl 1600. Et lite stressmoment er at det kan ta 4 timer å seile tilbake dit hvis vi får motstrøm, men bare 1 hvis vi treffer riktig... og vi har invitert til kl 1600 og har ikke handlet ferdig ennå-- men en magnumflaske sprudlevann og popcorn til barna har vi - så da går det nok greit..

Veldig mye å fortelle fra de siste dagene, men det blir visst ikke nå... Stikkord: Snorkling med mantarokker hver morgen, besøk av norsk katamaran med 8 - 10 ungdommer www.bluemarble.no
- solgt påhengsmotor til dem etter at de mistet jolla, avbrutt besøk i landsby sydpå pga vanvittig vind og ankringsforhold - besøk sammen med Yum Yum i dingy til en annen landsby hvor vi ble dynget ned med gratis frukt og gjestfrihet - dingyparty med 10 båter i det sola gikk ned og myggen inntok stranda - div vedlikeholdsarbeid ombord - beslutning om å dra sydover til Tuamotos og droppe den nordlige delen av Marquesa da det jo er 7000 øyer igjen av turen fram til Fiiji....

mandag 10. juni 2013

Dykking, hai og gåsebryst - noen bedre?

Flott dykk pa bergvegg 50m fra båten = mye fisk og en stor hai. Reparert lanterne, skiftet anoder, vasket skrog Gåsebrystmiddag...

lørdag 8. juni 2013

Paradisbukta på Tahuato

09:54.463s 139:06.312w Ankret på Tahuato. Paradisstrand, dykket for å bytte anoder = 20m sikt. Vi nyter stille og krystallklart vann og hverandre@

fredag 7. juni 2013

Hektiske morgentimer på Hiva Oa

Våknet til et voldsomt regnvær – ca 400mm på noen få timer. Havna vi er ankret opp i ligger i en bukt med høye fjell rundt. Plutselig kom jungelen fossene ned i bukta , større trær og mye stor kvist festet seg i ankre. ror og propeller. Fullstendig kaos. Vi måtte kutte hekkankeret for å komme løs og flykte ut av bukta hvor vi ankret på utsiden. Så inn med jolla for å redde ankeret vi hadde festet til en tom dieselkanne. En stor tømmerfloke var i ferd med å bli dratt unna av 3 joller og vår dieselkanne var midt i tømmerfloken... Vi berget til slutt ankeret. Har bestemt oss til å gå til øya Hauta og Hanamiabukta der. Satser på mindre svell enn her hvor det på det verste er 1 m bølger som kaster oss fram og tilbake og hvor vi aldri er trygg på egen eller andres ankring.
Burde nok ha fylt litt diesel også, men dropper det og satser på at det holder til den nordligste øya vi skal besøke som heter Nika Huva.
Miss My kom i går og Felice kommer i morgen. Vi hadde middagsgjester fra Yum Yum i går kveld – lapskaus av Escaloppe de Veau (kalvefilet) – ble bare helt perfekt.
Det finnes en del gudefigurer (Tikier) rundt på øya her, men vi dropper de til fordel for en enklere ankringsplass på Tahatu. Her ligger også Gaugin og Chaque Brel begravet.  Kanskje handler vi litt mat før vi stikker, kanskje ikke. Man blir litt lat og laidback av å være på slik tur. Spilen i storseilet skulle også vært reparert, men det er alltid en mulighet manjana. Nå er det bare korte etapper en god stund og forhåpentlig paradisiske ankringsplasser. Det var ikke Hiva Oa.
For to dager siden kom det inn en norsk katamaran med 10 ungdommer ombord. 2 av dem hadde tidligere som barn seilt jorda rundt med sine foreldre i Svanhild – en kjent norsk galeas på 73 fot. Vi spiste middag sammen på stedets hotell og vi har lånt Svanhildboka av dem som vi må levere tilbake før vi stikker.
Alt vel, men veldig rullete – vanskelig å sitte å skrive på PC'n.-

torsdag 6. juni 2013

Bilder fra Fatu Hiva er lagt ut.

Det samme fra Panamakanalen og etterhvert fra Galapagos. Se Pictures i toppmenyen

tirsdag 4. juni 2013

Hiva Oa

Hiva Oa 09:48.2s 139:01.9w Nok et sydhavsparadis. Spennende hva som skjuler seg bak palmene..

søndag 2. juni 2013

Fatu Hiva - nå har vi vært der i 6 døgn snart

Dette har bare vært fantastisk – mye skjer – båter kommer og går hele tiden. For noen dager siden var bare den skandinaviske flåten med Miss My – Felice og Oda her, nå er det 11 båter – på det meste har det vært 20.  I går arrangerte en lokal familie grillparty for seilerne – ca 30 stk – på stranda. mange forskjellige fiskeslag, geitefeekjøtt og kylling, samt brødfrukt, ris og dessert av bananer. Kjempegodt – særlig geitekjøttet. Det kryr av fjellgeit her – og de jaktes på.  Vi besteg den høyeste tilgjengelige toppen her for 2 dager siden – og har fortsatt visse problemer med å komme oss ut av senga om morgenen, samt bevege oss naturlig, men det går seg til.
Medianoche som vi kjenner fra Panama tok nå inn ankeret og seiler til Hiva Oa – vi kommer etter i morgen. De hadde også problemer under veis med et forstag og en bom, vi lå 90 mil bak dem og tilbød endre kurs for å overføre diesel slik at de kunne fullføre for motor. De klarte seg likevel bra og kom hit samtidig med oss.
 
I dag skal vi forsøke å hjelpe en holladsk aleneseiler i en 34 fots båt med dynamoproblemer, men har ikke veldig håp om å få det til. Holdt på noen timer i går også. Han har seilt rundt her i 7 år – og er litt av en skrue. At båten i det hele tatt flyter er også litt av et under... Utrolig hva folk – særlig mannlige aleneseilerne beveger seg rundt i.  Et eks: Han har to vant som er røket – de er skjøtt med vaierstumper og wireklemmer. Når jeg kom ombord – var reima til vannpumpa av – det visste han ikke – og hadde han startet mottor hadde den antakelig skjært seg etter 10 minutter.
 
Liward – en amerikansk båt som vi lå sammen med på Galapagos mistet alle fire undervantene sine på overfarten da en gjennomgående bolt (i masta) som holdt alle fire røyk tvers av i de store bølgene på vei hit. De hadde råflaks og mistet ikke masta, men fikk sikret den og kjørte så sakte som mulig for motor hele stykket til Fatu Hiva. De startet 2 døgn før oss og kom hit 2-3 døgn etter oss. Jo, i Felice hjalp dem igår til å få byttet ut bolten – de hang i masta i timesvis og jobbet, før alt var klart. Gjett om de var fornøyde med hjelpen de hadde fått fra Felice.
 
Vi var "mental støtte" på sidelinjen og vil bruke det for alt det er verdt hvis vi får problemer på Hiva Oa – fordi vi ikke gikk direkte dit. Man må jo "hjelpe" folk i nød først....  Forøvrig hadde de kontakt med den franske kystvakta underveis – og var lovet hjelp hvis masta skulle komme...
Vi har brukket en spile – under en revemanøver og spjæret spileposen den sitter i. Dette fikser vi med sailtape når vi kommer til Hiva Oa. Det er bare 8 timers seiling fra her – så vi stikker i morgen tidlig.
 
Forøvrig er Håvard og Pia nå i ferd med å bestille flybilletter til Fiji og vi håper å treffe dem på Vava'u øyene å Tonga.
 
NB Carl Erik – savner emailadressen til Jahn og Merete!
 
 

onsdag 29. mai 2013

Alt vel - Felice ankommet

Vi har nettopp tatt i mot Felice etter deres 19,5 døgns overfart – alt vel med mannskapert ombord. Oda Brumm fikk endelig nye lekekamerater igjen. Været er bra og vi bare nyter – straks tar vi en tur på "byen" Byen uten penger, uten butikker og uten gater?, men med folk som vil bytte og sikkert har noe å tilby sjøulker i land. Akkurat nå drog Yum Yum – de skulle først en tur innom havna i syd. Her er det eneste stedet i verden det lages klær av diverse planteslag, bark m.v – kan ikke mere omm dette ennå. De håper å få kjøpt seg noe av denne sjeldne varen. Deretter drar de til Hiva Oa hvor vi vil treffe dem igjen.
 
Vi kunne tenkt oss – og hadde fortjent en restaurant nåp, men det må vi se langt etter. Kanskje kan vi få landsbyen til å arrangere et måltid på land for de 13 båtene som ligger her – de gjorde noe tilsvarende i forrige uke, men det krever litt forberedelse og et initiativ fra en av oss...
 

tirsdag 28. mai 2013

Morgen dag 21 - 28.mai Vi seiler langs kysten av Fatu Hiva

10:29.920n 138:30.092w  UTC 17:10
DEILIG! Vi seiler nå bare 6 mil utenfor østkysten av øya. Tenker komme oss noen hundre meter fra land og så ta sydover og opp på østsiden til Virgin Bay.
Kommer ikke for nærme land da denne delen av øya ikke er kartlagt på noen av kartene vi har. Ved å reise langs land får vi sett et par tre av de stedene Liv og Thor Heyerdahl bodde når de var her i 1938. Særlig er den vakre dalen på østsiden interessant. Har bodde de sammen med "den siste menneskeeter" og hans lille adoptivdatter på øya – muligens lever den siste fortsatt på øya – hun gjorde det når Terje Dahl var her. Vi har i morgentimene hatt kontakt med Medianoche som hadde problemer tidligere på turen og hvor vi tilbød diesel, hvis de ikke fikk seilt. De har det bra og har ingen store problemer. De komer inn likt som oss, men går rundt nordspissen. Ser Virago (30m) ligge i Virgin Bay på AIS, og for en time siden lå en båt til der, men den er nå på vei mot Hiva Oa. Yum Tym flagger ikke hvor de er på AIS, men vi treffer de nok snart. Muligens slår vi også av AIS når vi legger oss der, men de som kommer bak finner osss helt sikkert.
 
Det er en supergodfølelse å være så nær målet!!! 
 
PS: Til Salsa – vi forbereder oss – og er ALLTID i forkant – så ikke føl deg trygg
 
 

søndag 26. mai 2013

Dag 18 . 25. mai

Tid: UTC kl 2400 – Oslo kl 0200 – Lokal tid 1600
Posisjon: 09:44.7s 132:12.2w
Tilbakelagt distanse siste 24 timer: 148 nm
Avstand til Fatu Hiva ankring: 393  nm  (men det blir lengre for vi seiler mye i siksak)
Forventet ankomst: Tirsdag 28.mai
 
 
Annet:
Denne raportering som går fra kl 0000 – 2400 UTC – er i praksis for oss lokalt fra kl 1600 den ene dagen til kl 1600 neste dag.
Det har nå konstant rullet i 18 dager – og reglen om alltid en hånd på båten – holder ikke lenger. Det må to hender på båten og sjøbein i tillegg – eller en skulder mot et skott. Her om dagen sskulle Per hente poteterr i forpiggen – 3 i hver hånd – og da var det ikke noe å holde seg fast med. Det var veldig nær at hele instrumentbordet ble knust der den smekre kroppen kom flygende som et prosjektil gjennom cabinen, men heltmodig som han var ble ingen poteter skadd. Selv egg hadde overlecd den redningmanøveren, men kanskje ikke båten..
Det er litt trøst i at båtene bak oss også begynner å merkes av all rullingen, samtidig er det dobbelt trøst at vi er først i løypa og kommer fram først.
Vi gleder oss hver dag når vi leser av merkene vi har plottet inn i kartet 1000nm 500nm 400nm 300nm osv. I dag er vi altså på 300-tallet og har altså bare igjen et par ganger turretur Skagen – og det er jo ingenting lenger.
 
Leste bøker: Bjørnstad og halvbroren avslutteet – Per repeterer Terje Dahls: Det siste paradis og drømmer seg ennå lenger vest. Elisabeth koser seg med "Fatuhiva – Tilbake til naturen".
 
Seilføring: 2 rev og halv genua dag som natt – litt mer genua å dagtid
 
Været:  Blåser 24-28 kt konstant – tilstrekkelig med bølger og noen squalls hvor vi har store vindskiftinger og vind opp i 34 kt
 
Andre båter: Ja. Ser nå daglig båter – lettest å oppdage de på natta hvor vi nok holder litt skarpere utkikk _ ihvertfall av og til.
 
Middag: Bønner, boksegrønnsakssuppe, bacon og ris. Litt grønnsaker tilbake: Et halvt kålhode, en slangeagurk og sure appelsiner. Tomatene lever fortsatt – og de er gode.
Vi setter brødddeig i kjøleskap og steker opp i panne etter behov – lært av Salsa og Miss My – Det blir kjempebra. I går hadde vi også deilg nybakt eplekake til lunch og nattmat. Småmat: Toast med tapinade og mango cabanero mango aioli (kjøpt inn av Katrine i Panama) – supergodt
 
Vakter:  Elisabeth til 0200 og Per til 0800
Vi sover nå ca 30 minutter – gløtter på radarskjermen for å se etter andre båter og om vi holder kursen. I tillegg starter en AIS-alarm hvis det er båter med AIS 20 mil unna, eller en radaralarm hvis de er 4 mil unna. Vi sover relativt lett – så begynner seilene å slå – er vi våkne med en gang. Seilene har imidlertid stått som fiolinstrenger fra dag3 og til nå, men nå ventes vinden å avta – og vi har så mye vindskift (varsles også med alarm) at seilene må passes mere nå.
 
Lading
Som tidligere sagt sparer vi ikke spesielt på strøm – det gjør at vi må lade hver dag for å holde oss over 50% – vi ønsker ikke gå lavere av hensyn til batteriene. Det betyr kjøring av et bråkaete strømaggregat i 2 timer (2l bensin) og da lager vi samtidig vann hvis nødvendig.  Fordi det er mye rulling har vi passert strømaggregatet der vi forventer minst sprut over dekk – da må vi bruke en kabeltrommel for å rekke fram til strømuttaket. Den er ikke rullet ut – og idag så vi brente kontakter å trommelen – ikke helt bra – tyder på litt stor motstand i trommelen hvor det går 2000w.
(fikser dette manjana)
 
 
Mail og SMS'er: Fra medseilere 
Vi sliter litt med satelittelefonmottak og sjekker nå bare post en gang i døgnet – ca kl 1200 lokal tid n- dvs etter kl 2100 hjemme i Norge.
Man har det ikke mer moro enn det man lager selv her i blåmyra.
Per hafr tidligere køddet med posisjoner for at de som kommer bak skal tro at vi seiler mye raskere enn vi gjør og i dag lurte han de de hyggelige folka i Salsa til å tro at han skrev under pseudonymet Jo Nesbø – det siste var kanskje i overkant – så det spørs hva hevnen blir... Vitser utveksles over eteren – og nivået synker proporsjonalt med utseilt distanse (den var dyp)
 
De andre båtene i armaden får kopi av blogginnleggene våre.
 
 

lørdag 25. mai 2013

Ingen kan ta det fra oss - fullmåne i Stillehavet

Det er fullmåne i Stillehavet – det blåser friskt og vi suser avgårde i 7.5 knop med full genoa og 2 rev i storseilet. Bare i horisonten ser vi skyer – midt på himmelen lyser en full måne. Det er så lyst at vi bare ser stjernene i periferien.
 
Så – iløpet av få minutter vokser skyene i horisonten og tetter himmelrommet – månen blir borte – vinden øker til 30 knop. Noen av skyene er svært mørke under – høye men med helt rett skybas.
Vi skulle sikkert ha revet, men stoler på at autopiloten som stiller seg inn etter vinden, rekker å korrigere for vinddreiningen som vi vet kommer – den kommer...Fra 110 grader er vinden nå plutselig fra 75 grader. Autopiloten takler det og båten skyter fart – det går over 8 knop.
 
Plutselig lyses vannet opp bak oss – det er som vi seiler på et hav av sølv. Etter kort tid er de fleste skyer borte – månen blender oss – vinden er tilbake med 18 knop fra øst. Bølgene har roet seg – vi kan fortsette med vår spaghetti con carne og selv rødvinsglasset står på bordet uten hjelp.
 
Dette er Stillehavet – vilt, vått, vakkert og uberegnlig – poesi og actiothriller på samme tid.

fredag 24. mai 2013

Dag 16 - 23 mai

Tid: UTC kl 2400 – Oslo kl 0200 – Lokal tid 1600
Posisjon: 08:32.2s 127:02.2w
Tilbakelagt distanse siste 24 timer: 163 nm
Avstand til Hiva Oa: 
Ankomst: Onsdag29.mai
 
Leste bøker: Leser fortsatt på Ketil Bjørnstad: Villa Europa  og Halvbroren. I tillegg begynt på lydbok: Karin Fossum Djevelen holder lyset
 
Fiske: Ikke snøret i vann
 
Seilføring: stort sett 2 rev og litt innrulla genoa, i natt to rev
 
Været:  Blåser 24-28 kt konstant – tilstrekkelig med bølger og noen squalls hvor vi har store vindskiftinger og vind opp i 34 kt
 
Andre båter: Ja.
Kl 0440 UTC Fiskebåten Dakichimarv (JJVU)
KL 1530 UTC dukket det opp et merkelig fartøy 1 nm ftra oss – det hadde sett oss og gikk i halvsirkel rundt oss. Tok et bilde og når vi zoomet inn – så vi kjennetegnet som liknet et militært fartøty, men da må det ha vært fra 1. verdenskrig. Selvfølgelig ikke AIS på dette skipet heller som sikkert var 70 m langt.
 
Middag: Røkte vakumpakkede svinekoteletter med surkål og poteter. Endelig poteter – vært lite av det til nå – da vi vet at de varer lenger og vi har spart på dem. Lurer veldig på om vi får tak i poteter på øyene vi kommer til. Den er brukandes til mye.
 
Vakter:  Per til 0430 Elisabeth fra 0430
 
YumYum er nå framme på Fatu Hiva – spennende om de får bøter...
 
Mail og SMS'er: Fra medseilere og Mari & Jørgen som starter sin jordomseiling i disse dager,
 
Annet:
Denne raportering som går fra kl 0000 – 2400 UTC – er i prasksis for oss lokalt fra kl 1600 den ene dagen til kl 1600 neste dag.
Bruker mye strøm da vi kjører radar mye på natten. Per så i tillegg James Bond film i natt. Kjører det lille strømaggregatet 1-2 ganger pr dag – dvs 2-4 timer. Lager da samtidig vann ved behov. Kjører b are motor for å få varmt dusjvann – kjempeluksus å kunne fråtse i vann..  Kunne opplagt spart mer strøm med en mer strømgjerrig skjerm – eller kort og godt ikke ha den på – vi larer oss jo uten her ute. I tillegg slå av kjøleskap om natta, men vi prioriterer comfort og angrer på at vi bare har 3 solcellepaneler. Uansett har det vært mye overskyet her ute også – så det er nok noe av forklaringen.
Avstanden til >Felice er noenlunde konstant – så på denne vinden seiler vi temmelig likt – eller de prioriterer litt mer ro om natten enn vi som elsker berg og dalbane...
 
 

onsdag 22. mai 2013

Dag 14 - Tirsdag 21. mai

UTC kl 2400 – Oslo kl 0200
Posisjon: 07:33.9s 121:46.0w
Tilbakelagt distanse siste 24 timer: 157.9 nm
Avstand til Hiva Oa: 1039 nm nm
ETA:  Onsdag29.mai
 
 
DET BETYR AT VI ILØPET AV NATTEN HAR PASSERT 1000 NM IGJEN-MERKET HURRA.
 
 
Leste bøker: E leser Halvbroren - Per leser Villa Europa
Skrevne bøker: kun 1
Fiske: Ikke snøret i vann
Seilføring: stort sett et rev og delvis innrulla genoa,
Middag: Grovbrødspizza m ost som ikke smelter
Vakter: kl 00-0630 Elisabeth
Båter observert: Ingen, men når dette skrives kl 0600 UTC neste dag har vi en båt med cpa 3.6 nm om 3 timer (Fa... da kan vi jo ikke sovne da...)
Mail og SMS'er:
Svar på litteraturspørsmålt:
  • Pia og Jon Terje – begge hadde selvfølgelig rett –
  • svenske Salsa svarte også at de likte poesien – foreslo skippern som author – takk for komplimentet.
  • Mari i Mari Magi (starter sin jordomseiling i disse dager i en Bavaria 40 Ocean – haadde selvfølgelig rett – hadde selv brukt sitatet i sin Bacheloroppgave.
  • Rett svar: venter vi litt med
Ellers oppdateringer fra de som seiler foran og bak oss – veldig hyggelig!
 
Været: stort sett 20-25kt fra litt forskjellige vinkler – ekstra vind når det hoper seg opp med regnskyer i nærheten
 
Til Felice: Deres rapport kl 2030 UTC opplyser om avstand til oss 90 nm – det riktige er 96, men vi håper også å komme likt i mål med dere...

Dag 15 - 22.mai

Tid: UTC kl 2400 – Oslo kl 0200 – Lokal tid 1600
Posisjon: 08:14.0s 124:20.0w
Tilbakelagt distanse siste 24 timer: 159 nm
Avstand til Hiva Oa:  882 nm
Ankomst: Onsdag29.mai
 
Leste bøker: Leser fortsatt på Ketil Bjørnstad: Villa Europa  og Halvbroren. I tillegg begynt på lydbok: Karin Fossum Djevelen holder lyset
Løsning på litteraturgåten – Ja, det var Aleksander Kiellands Garman&Worse – vi har den som lydbok ombord ( i tillegg til gymnaspensum) Utrolig hvordan den mann kan beskrive havet...
Fiske: Ikke snøret i vann
Seilføring: stort sett 1 rev og litt innrulla genoa, i natt to rev
 
Middag: Pizza  ala Oda med grovdeig og bacon mm
Vakter: Per fram til 0330 – Elisabeth resten av natta
 
Båter observert: Ja – så det holder. Fiskebåt(50 m) med kjennetegn JBME drev oss til vannvidd i natt. Måtte vekke Elisabeth for utkikk, mens jeg forsøkte kontakte han på radio. Styrte rett  mot oss – la seg stille midt i kurslinja. Måtte be om hjelp fra et lasteskip (Hebei Legend) om de kunne få kontakt. Han ble til slutt skjelt ut etter noter på engelsk av Per "Damned seamanship – I'll report you to the international Maritim Organization" og andre gloser.... Det blåste hardt og vi hadde spridde seil – til slutt ingen annen mulighet enn å ta ned seil – kjøre motor og blende svinet med lyskasteren vår, mens vi kjørte rundt.  Uff... Det er godt når adrenalinet bobler (smil)
Felice haler stadig innpå – vi kommer nok omtrent likt i mål – som vi gjorde på Galapagos. (De startet i begge tilfelle et par døgn bak oss, men har heftigere båt)
MissMy feiret halvgodt løp – med spa ombord – store barn stiller opp – i tillegg har de fryser ombord og Kristina serverer indrefiltet – eia var vi der
Perla Alba kommer som en racer bakfra, men vil aldri nå oss igjen, men sikkert få den raskeste overfarten
Den franske båten går fortsatt for Gambier og en annen er allerede framme. De har nok tøffere forhold enn oss, selv om også vi begynner bli litt trøtt av å holde os fast. YumYum er nå framme på Fatu Hiva – spennende om de får bøter...
 
Mail og SMS'er: Fra medseilere, Pia, Håvard, Øystein, Mari,
 
Været: stort sett 20-25kt fra litt forskjellige vinkler – ekstra vind når det hoper seg opp med regnskyer i nærheten. Været har nå dreid mer på øst og det passer dårlig med vår seilføring. Foreløpig beholder vi det som det er og prioriterer fart framfor kurs – da det er langt igjen og vinden vil bli svakere etter hvert. Det tenker vi nok også gjøre til natten, selv om squallene kommer plutselig – en vinddreineing eller vindøkning på 10 knop tar sjelden mer enn et minutt eller to.. Vi har jo ikke barn ombord – og sove kan vi gjøre når vi blir voksne. Nå dreier det seg om ikke å la Felice henge seg i kjølvannet vårt. I dårlig vind har vi ikke nubbesjans, men når de sover kan vi øke avstanden (smil smil)
 
Kommunikasjon: Vi sliter av og til med satelittelefon – den spiser penger .- bare å sende og motta noen eposter koster oss fort 200 kroner. Har sendt en mail og klaget til mailasail – vurderer bytte til skyfile når vi kommer i land.
 
Annet: Per har begynt på et skriveprosjekt – hva nå det ender opp med – Foreløpig arbeidstittel IKT-strategi for langurseilere i mye svell – eller no sånt
 
Tiki Navigator programvaren vår – nekter nå å kjenne igjen kartene – som vi har kjøpt for 7000 kr. Lykkes ikke å få kontakt med Fred i Tiki som ellers har vært veldig hjelpsom. Har sendt diverse mail. Hvis noen der hjemme vet om han er tilgjengelig – hadde det vært fint om han ble bedt om å sjekke epost. Kanskje er han på reise eller syk... vi har andre alternativer, og skal klare oss likevel.  (Har jo tatt høyde for de fleste eventualiteter)
 
Denne raportering som går fra kl 0000 – 2400 UTC – er i prasksis for oss lokalt fra kl 1600 den ene dagen til kl 1600 neste dag. Vi er nå iferd med å krysse den tredje tidssonen på dette legget og stiller klokka en time fram for hver 15 lengdegrad – dvs for hver 900 tilbakelagte nm. Hos oss er altså klokka 1600, mens den i Oslo er kl 0200 om natta neste dag. Bare vent til vi kommer til Fiiji og skal krysse datolinjen – da begynner virkelig kaoset..
 
 
God kveld til medseilere – god natt til dere der hjemme – eller kanskje god morgen – vet jo ikke om vi får sendt denne mailen  med den satelittforbindelsen....-
 
 

mandag 20. mai 2013

Vi bæres på ryggen - dag 13

"Intet er så rommelig som havet, intet så tålmodig, På sin brede rygg bærer det lik en  godslig elefant, de små  puslinger som bebor jorden, og i sitt store kjølige dyp eier det plass for all verdens jammer.
Det er ikke sant at havet er troløst thi det har aldri lovet noe. Uten krav uten forpliktelser, fritt, rent og uforfalsket banker det store hjertet - det sise sunne i den syke verden." 
 
slik starter en berømt roman – vet du hvilken? 
Send svar til sy-oda(at)mailasail.com og du kommer med i Hall of fame! 
 
Humpete døgn bak oss – men det gjør ikke så mye. Her går det framover med lydbøker, mat og søvn. Happy ship! Dog deilig å vite at vi kommer til land om en ukes tid. Klem til alle der hjemme.
 
Dag 13 – mandag 20. mai
UTC kl 1800 – Oslo kl 2000
06:49.16s 118:37.2w
Tilbakelagt distanse siste døgn : 158 nm

lørdag 18. mai 2013

Dag 11 - 18. mai

Fosser vestover i 7-8 knop. Mye vind og sjø. Beregnet ankomst Hiva Oa ca 29.mai.
 
17 mai hadde vi røkelaks, eggerøre ananas og auquavit til frokost.
Toget ble avlyst pga kraftig sjøgang.
Elisabeth håndstyrte mens Per lagde eggerøre – i ei bølge lettet to egg og gikk i dørken, men innholdet rant ned i sprekkene til fastskrudde dørkeplater så vi ser for oss litt godlukt etter hvert.
 
Nå baker Elisabeth pannebrød, men savner kjevle. Det gjør ikke Per – han kastet den tidlig på turen av sikkerhetsgrunner...
 
Alt vel – tusen takk for mail fra mange av dere – vi setter veldig pris på det!! – og på SMS'er.
Må økonomisere litt med tellerskritta ( har en begrenset pakke som skal holde til værmeldinger og i en event nødsituasjon), så vi svarer kanskje ikke på alle, men kan bekrefte at de er mottatt!!
 

onsdag 15. mai 2013

Helikopterbesøk ombord

Av alle ting ble vi kl 0800 lokal tid i dag skremt opp av et kraftig brøl ute. Vi sprang opp i cockpit og så et lite sjøhelikopter sveve rett ved siden av oss! Visste at fiskebåten NAZCA (IMO 918373800) lå 12 nautiske rett syd for oss, men hadde ikke sett noen andre båter på radar. Mange tanker om båter for gjennom hodet når vi løp opp leideren....
Fikk etter hvert kontakt med dem på radio – og bekreftet at det var fra fiskebåten – vi trodde det vel var en eller annen form for kystvakt..... men her er ingen kyster – det er internasjonalt farvann og ikke et helikopter i verden har vel en slik rekkevidde??
 
Morsomt besøk selv om det raskt fikk blodpumpa i gang.  De synes vi hadde seilt langt og ønsket oss god tur. Vi på vår side ba de hilse til Felice og Miss My som er et par døgn bak oss – hvis de så dem.
Motor fra kl 0400 i natt pga lite vind – nå har den tatt seg opp igjen25 knop fra 118 gr
1400 UTC  05:33.0s 104:50.6w COG 276 SOG 6.0
 

..og når vårsol i bakkane blenkte - fekk han hug til sin heimlege strand....

Dagene er korte i tropene, men kveldene og nettene desto lengre... ihvertfall føles det slik - og det gir tid til å tenke og å sanse
Snart er det 17 mai - vi kjenner lukta av varm dampende jord i husveggen - avblomstrede påskeliljer og blåveis, samtidig ser vi bjørkas eselører vider seg ut og blir skikkelig løv. Plenen er grønn, men høstbladene ligger fortsatt og råtner ved trestammene. Tulipanene strekker seg oppover og skuddene på syrinbuskene sitter som de skal. Det er på tide å sette tomatplanter i drivhuset - kanskje prøve et abborgarn - det er allerede for seint å prøve storørreten i Frognøysundet.
Russen har rørt på seg en stund - snart er dagen. Barnebarn har fått nye klær - eller de går i bunaden fra i fjor. Noen av de har allerede badet - i kaldt Vestfoldvann. Venner forbereder seg på årets pinsetur til Hui - Verdens ende - Roppetadholmen eller Ildverket og den Blå lagune på Hvasser.
Eia var vi der...
 
Det er 1400 nm til Equador - Like langt til California og 4700 til New Zealand - men det er i direkte luftlinje - der kan man ikke seile. Mellom der og oss er det bare hav og hav og hav og noen øyer - de fleste uten at det bor mennesker på dem.
Jeg synes jeg hører - "dere har bedt om det sjølv" - ja det har vi - og angrer ikke på det - likevel er det lov å drømme og å minnes - lyder - lukter - klemmer... Likevel er det lov å savne - og glede seg til neste gang vi møtes - familie - barn - barnebarn - venner - kjente trakter.
 
Likevel går dagene fort - idag har vi seilt i 7 døgn - dag som natt - og det er en fryd å se hvordan skuta tar bølgene - hvordan den pløyer seg vei gjennom vannet med spente seil - bare for vind. Det er deilig å kjenne at vi mestrer det - at ting funker som det skal - og at alt det vi har forberedt og planlagt gjennom de siste 3-4 årene nå gjennomføres.
 
Det er også rart å se hvordan vi utvikler oss under veis - og hvordan mestringskurven stadig stiger. I dag lærte Elisabeth meg hvordan vi skulle trimme seil på en mer avansert måte enn jeg hadde lært meg. Hun etterlyste plutselig et barberhal og lurte på om jeg ikke kunne lage det av to blokker slik at vi fikk forseilet mer ut i borde. Hææh svarte jeg - og måtte fordype meg i seilitteraturen... Før var hun fornøyd når vi gjorde 6 knop - nå holder det knapt med 7!
Over oss ligger månen - det samme gjør Orion, mens Karlsvogna står på hodet. Det gjør ikke admiralen - hun ligger og sover før hun går på vakt kl 0000 eller litt seinere. Det er forøvrig godt å kunne ligge på madrassen - og ikke stå på hodet oppetter veggene slik det var for noen døgn siden - Karsvogna får ta seg av det.
I mellomtiden sier vi god natt og ønsker dere alle en flott vår - en flott 17. mai og på gjensyn og på gjenhør. Epost til sy-oda@mailasail.com (NBNB Uten vedlegg) imøteses med glede!

søndag 12. mai 2013

Refleksjon - dag 4 på havet

Den store Drømmen etter at vi fikk seilbåt, var alltid klarest på søndager. I Vestfoldskjærgården - fin bør - mot Færder.. hvor langt kunne vi seile før vi måtte snu ...
Ofte snudde vi seint - glemte at vinden nå var imot - at det var langt til bryggeplassen og kø på E18 hjem til Hønefoss.
Tenk å bare kunne følge vinden utover fjorden - ut i havet - til Danmark - England - Atlanteren .... bare tanken på den friheten gjorde at det kriblet i magen.
 
Nå er vi der - i et hav så stort at det dekker 1/3 eller er det 2/3 av jordas overflate? Et hav så stort at det tar en hel sommerferie - bare å nå til nærmeste ankringsplass..
Vi kommer fra Galapagos - et livsmål for mange - et sted med fantastiske opplevelser, men også "stressende" i den forstand at man må forholde seg til andre mennesker, myndigheter, dieselpåfylling, matinnkjøp, klargjøring av båt, kartoppdateringer, internett etc  Vi gledet oss hele tiden til neste etappe.
 
Nå er vi der - her er ikke spor av "stress" - det som ikke er gjort på forhånd - blir ikke gjort. Den maten vi ikke fikk kjøpt - har vi ikke og må klare oss uten.
Her har vi bare det vi har - er vi bare de vi er, og det eneste rundt oss er en ensom hval eller to - et hvin i fiskesnella - en flokk delfiner og en stjernehimmel over oss så klar og tydelig at melkeveien nesten blender i nattemørket.
Her har vi kontroll - ihertfall med vårt eget - hva havet måtte by på kan vi ikke kontrollere, men innrette oss etter.
Dette er maksimal frihet - dette er drømmen!

lørdag 11. mai 2013

4. dag til havs - morgenmelding

KL 1400 UTC
04:09.5s 095:54.7w
 
Etter to døgn med støtte av motor har vi nå endelig kommet inn i stabil passatvind. 20 kt vind rett i siden (app) gir stor fart for fulle seil. Siste 12 timer har den ligget mer over 7 knop enn under. Kan ikke nekte for at det går litt på skrå – og at vi sover opp mot skutesida, men det går unna. Dekket var fullt av små blekksprut (squid) i dag morges – prøvde og agne kroken med det når snøret gikk ut i morgentimene.
I går kom vår første Dorado ombord - det ble kombinert lunch og middag. Per hadde vakt til 0130 i natt – og rakk å se tre fantastiske BBC-filmer fra Galapagos. Tenk der har vi vært – og sett mye av det samme. Elisabeths vakt fram til 0600
 
Vi fosser altså sydover nå – foreløpig bølger er det greit med bølgene fra siden, men det blir nok mer etter hvert.
Vi er virkelig alene her ute – forsøkte få kontakt med andre båter på kanal 16 for radiocheck i morgentimene, men intet svar – og vi når kanskje 35 mil. Har heller ikke sett andre båter verken på radar eller AIS.
 
 
Bekymringsmelding på VHF
Første døgnet ble vi ropt opp av noen seilbåter foran oss i løypa – de hadde sett oss på AIS og samtidig sett ei lita jolla med to menn 50 nm fra nærmeste ubebodde øy. Vi endret kurs og gikk mot stedet, men ble oppkalt etter en halvtime med beskjed om at det var jolla til en større fiskebåt – og at de drev og ordnet med noe fiskeliner som ble satt. Greit at det ikke var nød, men ugreit med fiskeliner i overflaten 50 nm fra land.
Når det gjelder fiskeliner har vi imidlertid lært fra Brasil at disse stort sett går 3-4 meter under havoverflaten og at det kun er markørene som går opp til overflata. På den annen side kan slike liner vær 5 mil lange og det er alltid litt spennende når man må seile over dem.
 
Andre båter
Miss My ligger to døgn bak oss
Felice ligger 3 døgn bak oss
Yum Yum 5 døgn foran oss
Fransk båt – Hava Papaous med Philippe og Emmanuelle starter i dag og går rett til Pitcairn / Gambier som oss.
 
Alle  disse vil snu / har snudd mer vestover på det punktet vi er akkurat nå, mens vi vil seile sydvestover mot Pitcairn Island og siden til Gambier.
 
NB Akkurat nå kl 0824 (lokalt)  blåser det 6 Beaufort og vi gjør 8 knop! Wooi  - kanskje på tide å reve....
 
Pitcairn
Google stedet – så ser dere at dette er et av verdens aller minste "land" med ca 120 innbyggere – hvorav norske Karin Boye er en av dem – gift med en etterkommer av Bountymytteristene. I tillegg er det vel nærmest en av verdens mest avsidesliggende øyer – langt utenfor "The beaten tracs" Her er det innom kun 15 – 20 seilbåter i året – så det er ikke helt dagligdags med besøk – og ikke akkurat verdens navle vi drar til. Pitcairn ligger vest av Påskeøya – som også hadde vært innenfor rekkevidde, men admiralen mener nok at det snart er nok utafor alfarvei – siden vi ikke kom dit fra den rktige veien – nemlig rundt kapp Horn som opprinnelig planlagt.  Vi er uansett fornøyd med hvor vi måtte ende, og er klar over at det kan bli vær på resten av turen som gjør at vi må vende vestover mot Marquesa. Går det greit satser vi fortsatt på den sydlige destinasjonen, men er veldig klar over at ankring å Pitcairn kan være særdeles vanskelig og at det skal spesielle værforhold til for å kunne forlate båten uten noen om bord mer enn få timer om gangen.  Gambier Island som ligger 2-3 døgn lenger nordvestover skal være et paradis – med atoll på atoll videre nordvestover. Da blir det slutt på de lange etappene, hvis vi ikke velger gå de siste 1000 milene direkte til Marquesaøyene som vi nå mer eller mindre har droppet...
 
Stillehavet er STOOOOORT
Det ser vi tydelig når vi sjekker kartet – ser hvor kort vi likevel har seilt disse 3-4 døgnene – kun litt mer enn 10% av det som gjenstår til nærmeste ankringsplass. Fra Panama og hit vi er nå er avstanden omtrent som fra Oslo til sydItalia i rett linje.
Vi har sett to hvaler å veien – vet ikke hva slags – og en skokk med delfiner – som har hoppet høyere og lengre enn vi noensinne har sett tidligere. Ellers er det bare hav – hav – hav.
 
17 mai helg og pinse i Norge
Innrømmer at vi lengter litt etter vestfoldskjærgården og båtturer i pinsen med barnebarn, familie og gode venner. Vi vet at dere er der på den tiden.. i år uten oss....
 
(Akkurat en liten pause nå – fiskesnella hylte og en 3 kg Dorado – hoppet av kroken idet vi skulle løfte den ombord... skulle hatt hov for disse småfiskene)
Stor klem tii alle der hjemme og på snarlig gjensyn til våre båtvenner under veis.