fredag 30. november 2012

Varierende siestatid....

I dag skulle vi være flinke og få gjort noe av det som vi ha utsatt ombord - kl 11 begynte vi planlegge, så husket vi at vi hadde levert 9 kg tøy til lokalt vaskeri og at det ble ferdig i dag (etter 4 dager). Hastet i jolla og var på vaskeriet kl 1215. Det var stengt 12 - 15.. Da får vi handle inn nødv vann, drikke, og andre tunge varer på det etter forholdene store supermarkedet, tenkte vi ...  Etter å ha stoppet i en chinashop, den lokale slakter hvor vi bestilte vakumpakket kjøtt til mandag og et bakeri - ankom vi supermarkedet - det var stengt fra 13 -?  Bakeriet hadde vi lett etter i ei uke. Det var et lite grønt hus uten noen vinduer eller plakater på utsida... Skal bli deilig m litt brød igjen - selv om det er alt for fint etter vår smak. I går hadde vi faktisk grønn salat og tomater og til kyllinglåret!! En lærer seg sette pris på de enkle timgene når de ikke er en selvfølge lenger.  
I går hektet en kiter skjermen sin i toppen av masta på nabobåten. Hn kom til oss og ba om hjelp da han ikke visste hvordan han kom opp i masta og eieren ikke var ombord. Han fikk klar beskjed om å vente til eieren var tilbake fra land... 1 time igjen til butikken kanskje åpner ... i mellomtiden er det sikkert noen som tar det resterende arbeidet ombord... Dos grande cerveza por favour...
 
 
Det ble ennå mere handling etter dette var skrevet - det førte til at vi ikke fikk den lille jolla i plan (Vi har 9.9hk) når vi skulle ut til båten igjen... men vannlinja er fortsatt over vann... sånn ca akkurat...

onsdag 28. november 2012

Noen tanker om det å være på langtur

Wakan Bar på Praia de Davita – den lille stranda hvor vi drar opp jolla når vi er i land – er et godt sted å være. Vi har full oversikt over jolla som ofte brukes av de lokale barna til å sove oppå eller i skyggen av den. Noen ganger er den festning for de som leker sandkrig – da stoppes de av en bestemt norsk røst – eller av bareieren som ber de holde seg unna.

I den vide og grunne bukta utenfor lå 3 seilbåter i dag morges – nå er det fem.
I forrige uke opp mot 25. Vi er kjent i gatebildet her nå – blir ikke lenger shanghaiet av ivrige selgere – bare hilst hyggelig på.
I dag kom vi gatelangs med ny mahogny fenderplanke på 2 m – finpusset og avrundet i alle kanter. Ikke så vanlig å se turister med slikt, men de fleste visste nok at vi kom fra the embarco ute i bukta. Det lokale snekkerverkstedet forlangte 18 euro og fikk 25 . For oss  et kupp, - for dem forhåpentligvis a good day. 



Vi rekker aldri til land før vi er så sultne og tørste at vi må ha en hamburger og øl lunch på Wakan. Og italienske Barbaras hjemmelagde hamburgere er bedre enn de vi noen gang har fått i Norge. Da blir klokka 1300 og butikkene er stengt – så må vi sitte der et par timer til, mens vi studerer de unge machomennene som trener i et jernstativ støpt fast på veggen til et lite lagerhus mellom oss og stranda. 10 armløftinger med hele overkroppen over stanga – henholdsvis med nakken over stanga eller med halsen over stanga. Så to armhevinger med beina på en mur 80 cm høyere enn bakken – deretter 10 nye kroppsløft etter armene på veggen. De svetter ikke en gang – ser helt uanfektet ut og smiler til neste mann – din tur… Slik går det store deler av dagen til de skal ut å fiske igjen. For litt siden kom en full turistbuss bare for å skue på byens treningssenter.

Her betaler turister 60 euro for å bli fraktet noen km til havna her – går om bord i en stor, men fullstendig overlastet ribb – kjører sakte 600 m til den kommersielle havna og går om bord i en stor katamaran. Deretter går de for motor rundt den lille øya på utsiden her og tilbake til hotellet de kom fra – antakelig kjørt  i land med den samme ribben. Deilig å ha egen båt, og styre hverdagen selv… Vi er jo selvfølgelig turister som alle de andre, men føler av og til at vi er noe mer – om det ikke er sant – så har i hvert fall vi fri på mandag når de andre tar flyet hjem – dessuten har vi en hudfarge litt mere lik de fastboende og i hvert fall veldig forskjellige fra rødhudene fra Europa ;-)
En ting har vi erfart underveis – mange har gjort seg de samme erfaringer tidligere. .Det er godt å være på et sted i lengre tid – på 2-3 dager som det ofte kan bli når man bare haster videre, opplever man lite, rekker kun det aller nødvendigste med båt og noen få måltider i land. Etter et par uker på et sted, senker man skuldrene og kommer litt lenger under huden på stedet. Da vet man hvor ting befinner seg, hvilke butikker som har hva, blir gjenkjent og kanskje litt kjent med noen av de fastboende. Alltid er det møte med mennesker som betyr mest, men også et sted som i utgangspunktet virker litt kjedelig eller øyensynlig har lite å by på for en «rik» og godt vant turist, kan vise seg å være alt fra et spennende sted til et type «paradis» som virkelig gir en følelse av å leve.

For ca 10 år siden backpacket vi 4 mnd i sør-øst Asia. Det var et eventyr uten like. Vi sammenlikner ofte den opplevelsen med den vi har nå. Mye er likt og mye forskjellig. Den største forskjellen er roen – muligheten til å komme hjem hver kveld – i egen seng, i egen båt.
Og så har vi denne gang noe mer tid – mye mer tid. Farene er langt på vei de samme, men små, bare man bruker hodet. En busstur i fjellene i Laos, eller båttur på innsjøen i Cambodia eller med privatbil langs grensen til Pakistan i 2002 oppleves alle mer skremmende, enn nesten 6  døgn med vann over dekk, høye bølger fra siden og sterk vind med 4000 m vann under deg. Denne gang er det vi som kan innrette oss etter været, reve i tide og gå med bølgene om nødvendig. Den gang var vi prisgitt en kaminikaze-sjåfør, dårlig veistandard og totalt brudd på alle sikkerhetsforskrifter på innenlandsk båttrafikk i Cambodia.
Vi har likevel litt sommerfugler i magen når vi nå skal krysse vårt lengste havstykke noensinne. Ikke så mye for været, det innretter vi oss etter, men for hvor lenge været – eller manglende vær ( les: vind) skal holde oss i rom sjø… og hvor i all verden i Brasil lander vi??

mandag 26. november 2012

Vi er ikke i Norge

... det er noen ganger lett å glemme.
I dag var vi ute etter en 2 m lang planke - helst 25 cm bred og ca 20-24 mm tykk som vi skulle binde langs rekka for å feste reserve dieselkanner i.
Det er lite skog her - svært lite, med da vi så det lå et båtverksted hvor de reparerte trebåter rett ved siden av der vi vanligvis legger jolla vår, ble vi svært optimistiske med tanke på å få tak i plankestumpen vi trengte.

De hadde alskens verktøy på verkstedet - høvler og sager i alle fasonger - og de drev og byttet bordkledning på en 17 fots fiskebåt. Men en planke til salgs - nei det hadde de ikke - om vi kunne bestille - ja, men det tok nok mer enn en uke... det som er helt selvfølgelig og veldig enkelt for oss hjemme - er slett ikke så enkelt på ei lita øy langt ute i Atlanteren.

SÅ TIL DERE LANGTURSELERE SOM LESER DETTE: Ta med dere det dere kan komme på å trenge og en god del til - selv pussegarn er vanskelig å oppdrive, men T-skjorter duger...

Senere på kvelden satt vi på Tortuga Beach - flott sted på Boa Vista. Vi kom i prat med et italiensk par som viste seg seg å drive en bar 50 meter fra der jolla vår vanligvis ble dratt på land - vi hadde felles kjente i Stefania Righetti Nielsen - og bareieren hadde seilt jorda rundt for få år siden.... verden er ikke stor.
I morgen blir det barfrokost - og besøk på byens vaskeri med en skipssekk med klær, men før det siste skal vår italienske venninne ringe en snekker hun kjenner og høre om han klarer skaffe oss en fenderplanke...
No stress - alt tar tid - men alt ordner seg for snille barn

søndag 25. november 2012

Hyggelige svensker - og andre gode kontakter

Hyggelige svensker finnes overalt - for noen dager spiste vi lunch med en globetrotter som nettopp hadde lest Hemingways "Den gamle og havet" Den skulle han forære meg i morgen hvis vi satt på samme utested kl 1100. Skjønner ikke helt koblingen, men jeg er jo interessert i havet.... ;-)
Det ble en lang og hyggelig lunch - At Bjørn Lundkvist driver forretninger i Senegal og Gambia, og i tillegg kjenner norsk og svensk konsul i den delen av Afrika er heller ikke å forrakte neste gang vi kommer til Afrika.
På kvelden ble vi sittende på en liten bryggerestaurant og se på de små åpne fiskebåtene som kom inn etter 2 døgn i sjøen - med stor fisk. Da traff vi kakkerlakkutryddermannen fra Portugal som delte internett med oss i flere timer. Også han ba oss ta kontakt hvis vi kom i trøbbel på Cap Verde eller i portugisisktalende land.
Vi bygger stadig opp et større og større kontaktnett - har faktisk en egen skinninnbundet bok til dette.
Har også begynt å få råd om kryssingen og hvor i Brasil e.l. det kan være lurt å ankomme først. Men det er jo som alltid - har noen hatt en dårlig erfaring - så deler de den gjerne, mens alle de de som er fornøyd skriver ikke alltid om det. Vi reiser til slutt vår egen rute - og som regel er det vær og vind eller andre tilfeldigheter som avgjør. Uansett - det er ikke lenge til vi kaster loss igjen - men ruta... ja den er vel ikke helt klar ennå - OG FORTSATT KUNNE VI TEiNKT OSS NOEN SOM PÅ SATELITT SMS SENDTE OSS LITT OPPDATERT VÆRINFO UTFRA VÅRE DAGLIGE POSISJONER PÅ DENNE SIDEN  http://blog.mailasail.com/sy-oda#map


torsdag 22. november 2012

REISEBREV 2 - Sal Rei på Boa Vista - noen refleksjoner - og veien videre

16:09.82N
22:55.25W
 
CAP VERDE – BOA VISTA – SAL REI
Her ligger vi da – på femte dagen og skal være her i 11 dager til før vi
treffer Finn Hugo.  Da er det godt å ha lesestoff og en del ugjorte arbeider
ombord. Lista er lang, men god tid gjør at vi lett tenker manjana – det gjør
ihvertfall de fleste rundt oss. No stress er mantraet her – uansett hvor vi
går. Likevel har vi først blitt lurt inn i en kunstforretning – så stiger
kjøpepresset - Elisabeth får en gave fra Afrika og vi er straks solgt. Vi
får trøste oss med at pengene går til noen som ikke har like mye som oss –
og kjeder rundt halsen må vi jo begge ha når vi er i Afrika og mer og mer
likner de fastboende i hudfarge
Vi ligger i en stor bukt med kritthvite strender innenfor - 50 meter nord
for oss er en flott øy en en fort-ruin og ellers ingen bebyggelse, men en
nydelig strand. I NV ligger den lille byen Sal Rei (ca 4000 av øyas 8000
innbyggere bor her) med det nødvendigste av hva man trenger et fiskemarked,
fiskehavn hvor båtene dras på land og noen hyggelige, om enkle spisesteder.
Bilene i brosteinsgatene eller sandgatene er store SUV eller Landrovere  -
og er det noe sted det er nødvendig så er det nok er. De fleste har 8
sitteplasser på lasteplanet og alle fungerer som taxi. Lettere å komme seg
rundt og fram her enn i en hvilken som helst europeisk storby. (Akkurat som
i SØ-Asia) Mer en halvparten av husene ser uferdig ut - og det er en rekke
større bygg under oppføring, men liten aktivitet der.  Helt i syd på
stranden ligger Fritidsresor's store turistsentrer som vi ennå ikke har
besøkt.
 
Timingen med overfart til Cap Verde var nok ikke den beste verken i forhold
til været eller hvor lenge vi nå må vente på neste mannskap, men i likhet
med mange andre langturseilere er det av og til flybilletter som styrer
ruta. Vi tenkte nok at vi kunne bruke de 14 dagene her til å reise mellom
øyene, men der tok vi litt feil. Vi kan godt reise herfra og til en del
andre øyer, men da kommer vi ikke tilbake igjen uten å måtte krysse lange
strekk mot tradewind som kommer fra NE. Det gidder vi ikke – så derfor øver
vi oss i stedet på Live slow - No stress.  Det blir uansett helt sikkert slik at vi får
dårlig tid når vi skal kaste loss.
Overraskende har vi funnet en gedigen matbutikk – som har det meste av det
vi trenger for en overfart, selv om det hadde vært ennå lurere å   handle
dette på kanariøyene både prismessig og når det gjelder utvalg. Det visste
vi før vi drog, men vi rakk det bare ikke og prioriterte båtutbedringer
framfor mat og drikke.
 
VIDERE RUTE
Når det gjelder videre rute er vi veldig i tvil om hva vi gjør. Drømmen er
fortsatt syd i syd-amerika og litt til, men mye tilsier at det kan bli svært
dårlig tid når vi først ankommer kontinentet ved juletider – og deretter bør
legge en hel verdensdel bak oss før vi når sommeren i Patagonia og Antarktis
i løpet av januar – februar mnd. Det betyr mye og lang seiling – og ikke
minst at vi reiser forbi en rekke flotte plasser som vi burde bruke lengre
tid på. Vi skal heller ikke legge skjul på at vi vet Magellanstredet opp
Chilekysten kan bli en tøff utfordring – og  seks dager med vann over dekk
på overfarten til Cap Verde har ikke akkurat gjort oss veldig lystne på ennå
større utfordringer med et lite mannskap (2).
 
Vi er m.a.o. i tenkeboksen – og trenger ikke ta beslutningen før vi har
krysset atlanteren. Kjenner jeg oss rett tror jeg det etter 2-3 uker i sjøen
kan bli godt å ligge for anker et par uker og bare nyte tilfredesstillelsen
ved å ha kommet over og teste ut det spennende livet på land og i en båt som
ikke slingrer om natta.
 
En beslutning må vi imidlertid ta – og det er hvor vi skal gjøre landfall –
dvs hva som blir første havn på den andre siden. Her er det flere
muligheter – i nord Natal eller Fortaleza – da bærer turen nordover istedet
for sydover.
Eller vi kan velge Recife som ligger syd for det østlige hornet i Brasil og
syd for ekvator – da har vi muligheter til å dra lenger syd og f.eks få med
oss karnevalet i Salvador (mars mnd) eller ennå lenger syd til  Rio de
Janeiro (februar). Begge deler frister, men hvis vi ikke skal bruke et år
ekstra bare på syd-amerika bør vi reise nordover langs kysten av Sør-Amerika
istedet.
Da går turen fra Brasil til Fransk Guiana – Suriname – Guyana – Grenada –
Martinique -  Bonaire – Curacao – Aruba – Venezuela - Colombia – Panama –
Galapagos. før et nytt stor veivalg skal tas – enten vestover til Fransk
Polynesia (Marquesas-øyene) – eller sydover til Påskeøya.
 
Mulighetene er mange, men valgene vanskelig fordi man alltid må være på rett
sted til rett tid. Det er derfor mulig at enkelte steder i ruta over ikke
kan gjøres i den rekkefølgen – eller må seiles forbi pga fremherskende vind
og strømretninger den tiden vi er der – eller pgs sikkerhetssituasjonen i
landet.  Vi er m.a.o. ikke arbeidsledige når det gjelder å planlegge neste
trekk – og manglende internett de fleste steder gjør ikke situasjonen
enklere. Vi har imidlertid ressurser hjemme som bidrar når det er nødvendig
og disse og andre som vil sende en hilsen, kan sende gratis txt-meldinger
til vår satelittelefon fra http://messaging.iridium.com  til tlf
+881631570543
 
DAGLIGLIV - ANKRING
Her nede blir det mørkt allerede ved 1800 tiden, mens sola står opp ca 0630.
Halvparten av mannskapet er jo som kjent natteranglere, men ofte har vi nå
lagt oss ved 22-tida og endog før det for så å stå opp omtrent likt med
sola.
De første nettene sov vi ikke så veldig godt – og den første natta hadde vi
ankervakt hele natta med radar på for hele tiden å se avstanden til båtene
rundt oss. Da hadde vi vind fra Nord Øst, men 1 meter svell fra motsatt
retning og det rykket veldig i ankeret. Ankerkjettingen er festet til
ankervinsjen i enden, men i det kjettingen går ned i vannet er det festet
til to tykke tau med en kjettingkrok – disse tauene er igjen festet til
båtens kryssholt.  Det er mao disse som tar hele belastningen fra ankeret
når vindpress eller bølger røsker i båten. Ankerkroken som fester
ankerkjetting til disse tauene – åpnet seg etter 10 min i det tøffe været og
all belastning kom direkte på ankervinsjen. Det er ikke bra – og vi måtte
improvisere raskt. Fra Eivind i ElvstrømSails hadde vi fått med noen meter
spectraline – 6- 8 mm flettet tau som er sterkt nok til å løfte et par biler
om gangen.  Vi bandt den 6 mm tykke taukjernen gjennom ankerkroken og
kjettingen med et pålestikk – og det er denne tynne taustumpen som nå holder
båten. Imponerende styrke!! Den er sterk som stålvaier, men tåler ikke lys
og gnaging så vi sjekker hele tiden – i tillegg til at vi har laget en helt
uavhengig backup med ennå kraftigere spectraline. Vind og bølger har nå gitt
seg – vi har sjelden over 10 ms og kun svell på 0,5 meter så nå forlater vi
båten timer om gangen og føler oss trygge.
Ankerbunnen her er et lappeteppe av sand og vulkansk fjell – så det tar litt
tid å finne feste.
Andre langturseilere bør unngå den blanke ankerkroken som er lager at to
S-formede stenger med ring i enden – den holder ikke mål – selv ikke etter
en omgang i skrustikka hvor den ble bøyd tilbake igjen. Vi har bestilt to
nye – denne gang fra Maritim – vi får se hva de klarer. Backup med kjerne av
spectraline kan nok være lurt – uansett løsning, hvis man blir liggende
lenge for anker eller venter dårlig vær. Vi stripset også kjettingen fast
ved kabelaret slik at den ikke så lett hoppet av hvis alt det andre ryker.
 
KONTAKT MED MARINE-POLICE
Siden vi allerede har fått visum til landet trenger vi ikke oppsøke toll
eller imigrasjonsmyndigheter når vi skifter mellom øyene her, men
havnepolitiet må alltid oppsøkes umiddelbart. Vi kom på lørdag – og de var i
følge boka vår stengt i helga. Mandag skulle de derfor vært oppsøkt, men vi
synes det var greit å ikke dra på land denne dagen og hadde en del å gjøre
ombord. Så fikk vi besøk av franskmannen som var ankret bak oss og som vi
hadde passet båten til mens de var på land og vice versa. De hadde kommet
samme dag som oss og oppsøkte politiet først tirsdag – de fikk en stor bøtte
med kjeft..... Vi oppsøkte havnepolitiet onsdag og var temmelige nervøse for
hvordan dette ville gå. Per var nybarbert med vannkjemmet hår – og Elisabeth
er jo alltid vakker – så da var vi klare til å møte dem. Kontoret var stengt
da vi fant ut hvor de holdt til. En lastebåt hadde kommet og de var i full
gang med å sjekke denne. Båten lå inne på et lukket område, men portvakta
slapp oss inn og vi huket de to konstablene akkurat da de var ferdig med
jobben ombord. Spaserte så sammen med dem til kontoret hvor de var mer
opptatt av en vannlekkasje i taket enn av oss – skjemaer til å fylle ut
hadde de ikke – så vi ble bedt om å skrive alle data på et blankt A4-ark
(TIPS: dette kunne vi like gjerne ha gjort på PC-ombord på forhånd). Ingen
spurte når vi kom, og når vi fortalte at vi skulle være her i nesten 2 uker
til ble de veldig blide og ønsket oss en god ferie. M.a.o. – ingen vits i å
ta sorgene på forskudd – vær hyggelig og ydmyk – og kle deg tekkelig.
 
KLESDRAKT
Det er spesielt å se hvor striglet de aller fleste er på Cap Verde. Jentene
i særdeleshet – hårfrisyre og klær er alltid perfekt og det samme gjelder
stort sett gutta. De er høyreiste og vakre begge kjønn. Spesielt er det å se
kvinner som bærer tunge ting på hodet med en kroppsholdnking som grasiøse
svaner. I går møtte vi en kvinne med en stor krurv med nyvaskede klær på
hodet gående over veien helt oppslukt av å taste på en iphone. Kvinner
klarer tydeligvis å ha mer enn en tanke i hodet samtidig, her også....
 
FISKE
Det går stadig små båter forbi oss ut på feltet som ligger rett utenfor oss.
Tunafisk er dagligvare her – en kg fersk tunabiff koster ca 50 kroner. Vi
skal prøve det på grillen en dag. Grillen står bak på båten, men siden det
blåser så mye hele tida – er vi nok litt i tvil om hvor effektiv den vil
være. Vi kjøpte skikkelig fiskeutstyr på Grand Canari, men har ennå ikke
fått satt på line og testet det. Vi skal imidlertid garantert få snøret ut
når vi forlater dette stedet på vei mot Sao Nicaloa og Mindelo på Sao
Vicente.
Vi hadde snøret på en mindre stang ute fra Sal til Boavista uten å få noe –
og vi glemte at vi hadde stanga ute når vi ankret... sluken ble reddet, men
snøret 100m kortere...
 
VERDEN ER LITEN
Søndag traff vi som tidligere meddelt Eva Tomine, Kristin og Kristian på en
flott strandcafe rett innenfor der båten ligger oppankret. Det ble et
hyggelig møte! Neste dag traff vi et engelsk par som fortalte at de hadde
truffet Eva Tomine og et norskt par – da de fikk høre at vi var "family" var
de enige om at verden ikke var stor.... noe vi har registrert for lengst.
Mon tro hvem vi treffer over atlanteren – eller i Sør-Amerika?
 
JULEFORBEREDELSER
Etter at vi forlot Kanariøyene er det lite som minner oss om den kommende julehøytid her. I butikkvinduene finner vi stort sett bare sekker med ris og kanner med matolje, samt noen bildeler av og til. Vi går kun i shorts døgnet rundt og har lite smak av høst og vinter. På julaften vet vi heller ikke om vi er i rom sjø eller har kommet til land, men sannsynligvis er vi i Brasil. Gaver derimot har gode hjelpere på Hønefoss hjulpet oss med så barn og barnebarn i familien er ikke glemt og nettbak er en fin oppfinnelse. Når det gjelder mat derimot – har familie sørget for å sende med julemarsipan (det er noe igjen), rakfisk og aquavit, og vi har visse forhåpninger om at påmønstret matros har med seg pinnekjøtt. Oss i mellom er vi enige om at den beste julegaven er hverandre og turen! Oda har har fått julegaven i år, og skipper håper på en skikkelig tunfisk før vi kommer til land. Hvis matrosen også har med seg wasabi – blir det tunasushi! Vi savvner definitivt ikke vinteren ennå, men det blir ikke ordentlig jul uten familie og barn, barnebarn. Det blir den aller aller største forskjellen... og det største savnet...
 
TIL JAKOB
Hva synes du om mulig ruteendring – er den mer passende for en gammel mann
på 62? – Fram mot Panama?
TIL ALF
Panama – Galapagos – før april / mai? (inklusiv selve kanalen)
 
 
KONTAKTINFO:
 
http://messaging.iridium.com til tlf +881631570543
 
eller bare ringe oss på +881631570543
 
Fram til 4.12 mulig med sms til 92202172 / 92202152
 
Epost med BARE REN TEKST INGEN VEDLEGG (som bilder etc)  til
sy-oda(a)mailasail.com   NB DETTE ER VELDIG VIKTIG,  HVIS IKKE FÅR VI IKKE
NED VÆRMELDINGER
 (a) erstattes med @ i epostadresssen....
 
NB Satelittelefon virker ikke med ekstern antenne – så det er kun når vi
holder den i hånden utendørs vi mottar tlf eller sms. Men sms lagres og
kommer fram – send sms før du ringer.
 
 
 
 
 

TO-DO liste for interesserte langturseilere

HVA VI HAR GJORT
Det meste gjorde vi før vi drog hjemmefra – MYE gjorde vi på Grand Canari i Puerto Mogan en del gjenstår, noe blir gjort og noe ikke:
 
På Grand Canary – Puerto Mogan fikk vi gjort:
Sydd Bimini m sidestykker festet med glidelås. Biminien er festet på en 90 cm skinne som gjør at vi kan ha den langt framme når vi seiler uten at den er i konflikt med storseilskjøte og lengre bak når vi ligger oppankret for maksimal skygge i cockpit. Claus gjorde rørarbeidet og Sascha seilmakerarbeidet. Vi er veldig fornøyd med begge.
 
Lagde davitter som er sveiset på targaen
Lagde feste til fiskestenger / flagg som er festet på targaen
Sandblåste båten under vannlinje – ned til gelcoat – epoxysparklet hele båten da gelcoat hadde mange små huller (ikke osmose) 5 lag epoxy  (Pris 3500 euro) – 3 lag coppercoat (12 liter kostet 1380 euro)
Byttet alle skroggjennomføringer og alle kraner forbundet med disse samt laget ekstra inntak for watermaker
Byttet alle slanger til toilett og laget ny AS316 toilettank på 108 liter med tappemulighet på dekk.
Laget seildukscover for wincher, fiskestang/snelle, redningsflåte, ny lazybag med separat mastecover, trekk for Magma gassgrill akter. Videre har vi fått laget kondomtrekk til jolla - slik at den ikke er utsatt for sol og annen slitasje på oversiden. Funker veldig bra! Når den ligger opp ned på dekk er imidlertid potongene utsatt for sol.
 
Alt seilmakerarbeid inkl materiale og skinner til bimini – 2862 euro (Sascha)
Alt sveise og rørarbeid inkl materiale 1010 euro (Claus)
Toilettank – 1300 euro  (Peter)
Sandblåsing, sparkling, epoxy – 3500 euro pluss coppercoat 1380 euro (Nacho)
Bytte av skroggjennomførin, samt reparasjon av sprekk i en bunnstokk  - div utstyr ekstra fra Enrique og noen ekstra euro for montering av skroggjennomføringer og kraner som vi gjorde sammen. (arbeid 630 euro)
Løft og 14 dagers opphold på land i Puerto Mogan – 210 euro
 
 
Alt ble organisert av Enrique og May Lee (norsk) i Puerto Rico som stod på alt de kunne for å hjelpe oss. At de ikke alltid kan rå helt med alle detaljer er forståelig, men summasummarum har de vært til meget god hjelp.
Totalutlegg i Puerto Mogan – ca 100.000 Nkr – det var nok en del mer enn beregnet – derfor godt å slippe havneutgifter på en stund – og 8 kg havregyn gir en rekke billige frokoster og luncher
 
Bytte av all olje, filter og anoder
 
HVA SOM GJENSTÅR 22.11.12
  • Lage trepunktsfeste for jolle til oppheising i davitter
  • Sy seilet der det er lappet med tape
  • Flytte skjøtepunkt i storseil
  • Pusse rust targa og andre steder
  • Trekke ny ledning til lanterner i baugen
  • Sjekke akterlanterne som er ustabil
  • Forsøke finne jordingsfeil som viser jord til mast og targa
  • Få Distressknapp på VHF til automatisk finne posisjon
  • Riggsjekk
  • Gjøre om strømforsyning til TV-skjerm til 12V
  • Gjøre reserveanker klar med koblinger for raskt bruk
  • Montere gassvarsler
  • Montere nye ankerkroker
  • Montere ny kjettingskjøt
  • Sette avlaster på mast – eller til genouthal
  • Merke fendere, redningsflåte og jolle med båtnavn
  • Male påhengsmotor for å gjøre den mindre attraktiv for tyveri
  • Lage en fenderplanke til for feste av reservekanner
  • Lime instrumentpanel ute
  • Trekke raymarineledning fra instrumentpanel til instrumenter inne
  • Galvanisk kjetting eller wire til låsing av jolle
  • Lampefeste på Bimini
  • Skriftlig prosedyre for MOB
  • Lage oversikt over mat ombord – menyforslag
  • Refleks på ankerball
  • Refleks på mast
  • Sterilisering av watermaker
  • Sjekke kaeblgjennomføring v mast etter lekkasje i dårlig vær
  • 8mm skruer for bedre festing av targa samt til davitter
  • Teste ut og justere vindror
  • Visum til Brasil???
  • og så det som vi ikke har kommet på til nå.... i tillegg har vi allerede levd etter mottoet "en forbedring hver dag"
NBNB Dette må ikke forveksles med påstanden om at langturseilas kun er mekking i pitoreske havner.
 
Det aller aller mest dreier seg ikke om reparasjoner, men om forbedringer eller forebyggende vedlikehold – noe som vi stort sett koser oss med og gjør i det tempo som passer oss.
Av skader under veis har vi kun en røket sjakkel, et hakk i et vindgeneratorblad, en lanterne som har sluttet å lyse, en røket ankerkrok, et rift i storseil og en røket malje på ankerseilet.
 

fredag 16. november 2012

Dette kommer vi ALDRI til å klare...

....   avskjeder
er no dritt..

alltid klump i halsen eller tårer i øyekroken.... men vi er blitt advart og vet at det blir mange av de...
I dag var det farvel til Carl Erik på den internasjonale flyplassen i Sal på Cap Verde etter 11 flotte og til tider svært strabasiøse dager ombord i Oda.
Takk for innsatsen og hyggelig følge Carl Erik - vi tror ikke du glemmer denne turen på en stund, du heller ;-)

I morgen seiler vi videre til øya Boah Vista syd for Sal - der skal vi møte Ellens datter Kristin &co på søndag. Så går det noen dager med bare det faste mannskapet ombord til Finn Hugo kommer den 3.12 og blir med til en del av de andre Cap Verde øyene før vi setter kursen mot Brasil og på veien skal vi krysse ekvator....
Det siste blir svært spennende - hvor lenge blir vi i stillebeltet " the doldrums "  og finner vi vinden igjen?.. og dukker Neptun opp?????
Hvor drar vi når vi er kommet til Brasil - nordover eller sydover - skal vi på karneval i Rio - eller seile forbi - eller skal vi på 70 årslag på Cuba 2. mars?..

Treffer vi Alf på vårparten - i Chile eller i Panama? Spørsmålene er mange og svarene er få.
Men en ting er sikkert: le vent est libre  - ønsk oss bon voyage og send gjerne en hilsen til satelittelefon vår nr +881631570543 på messaging.iridium.com


tirsdag 13. november 2012

SMS from 881631570543@msg.iridium.com

SNART I MAL! Vi har seilt til Afrika = kun 14 dager igjen til Brasil, men det blir i desember. Bustete tur fra Gran Canari, men safe sailing. 5,50 dogn TAKK CEB@

søndag 11. november 2012

SMS from 881631570543@msg.iridium.com

Mye vaer siste dogn. 38knop vind og opp til 4m bolger. ODA klarer brasene bra og besetningen kommer etter :@) En saret legg, en roket vindmaler, rift i et seil og en losnet seilinnfesting ti mast er status sa langt. Alt fikses etter frokost

fredag 9. november 2012

SMS from 881631570543@msg.iridium.com

Det suser av sted med to rev og hardvindsfokk. Vinden spiller ikke helt pa lag sa veien blir lang og fisker mates. Lite folk a se. Alt vel

lørdag 3. november 2012

Nå er det hektisk

....veldig hektisk...
Det skal handles inn alle matvarer fram til jul.
Masse skjer ombord i båten, men bortsett fra at vann og do (bortsett fra tank) nå er på plass - mangler lazybag, biminitrekk (bøylene er oppe), jolletrekk, sveising av davitter, montering av ny kloakktank (108liter), riggsjekk, rydde plass til ekstra mannskap, skaffe kartbrikke for Sør-Amerika, reparere VHF , montere satelittelefonantenne utvendig....  Bli vår venn på fb - der skjer det mer, men vi er neppe på nett igjen før rundt 16.11.

Send gjerne meldinger til oss på satelittelefon fra http://messaging.iridium.com  til nr 881631570543

Epostadresssen vår er odasailing@gmail.com, men den leses bare når vi har nett i land.

(Mobil +47 92202172   / +47 92202152  men den er neppe påslått på lang tid. Talemeldinger er ikke aktiv selv om dere blir spurt om å legge igjen melding.)

Ha det godt så lenge alle sammen - nå er vi snart på vei...