En fantastisk dag på Rangiora

Rangiora er den nest største atollen i Stillehavet bare slått av Marshalløyene. Den består av 240 øyer - er 40 nm lang og ca 18 nm bred. Det er bare to farbare pass inn hit - Tiputapasset og Avatorupasset. Gjennom disse passene strømmer enorme mengder vann 4 ganger i døgnet. Det er et yrende liv i passene og vannet er så klart som vi aldri tidligere har opplevd. Dykkerbutikken her påstår at det er 100 m sikt. Det tviler vi på, men at det er vanvittig klart vann fikk vi oppleve i dag.

Men først i riktig rekkefølge:

Kl 0800 tok vi jolla inn til luksushotellet som ligger 100 m fra ankringsplassen. Vi kjøpte tur til Blue Lagoon - uten å ha noen spesielle forventninger. Kl 0900 tok vi avgårde de 18 nm det er over til revet på den andre siden av atollen. Der ankret vi opp på 30 cm vann og innenfor lå den blåeste mest turkise og vakreste lagune vi noen sinne har sett - avgrenset av en rekke små øyer - som hver for seg var et syn for øyet.
I vannet utenfor båten svømte mange titalls blacktiphaier - og vi var litt skeptiske til å vasse i land. Måtte gå gjennom en labyrint av koraller - ikke lov å tråkke på dem, men det var en undersjøisk "sti" på kritthvit korallsand fram til paradisøya hvor vi skulle være.

Umiddelbart tok vi på snorkleutstyr og svømte rundt i den store lagunen. Akkurat snorklingen her var ikke veldig imponerende, men omgivelsene - som en drøm. Over alt kunne man ta bilder ala forsider til reisekataloger. Og de mindre blacktiphaiene kom som svarte skygger over den hvite havbunnen kontinuerlig, mens finnene deres var tydelig over vannet.

Det to båtførerne satte umiddelbart i gang med å forberede mat, sanket kokosnøtter til å fyre opp på den kjempestore grillen og flettet bambuskurver som fungerte som matfat.

Etter et par timer fikk vi servert en fantastisk lunsj - bestående av 3-4 forskjellig slag grillet fisk Grouper, Jackfish, maj taj, Parotfish), kylling og couscous med div grønnsaker innblandet. I tillegg en rekke tropiske frukter. Det smakte bare helt fantastisk.

Når måltidet var over, var det sikkert restemat til 10 stk igjen - den ferdig grillede restematen fikk vi på hver vår tallerken og så ble vi oppfordret til å vasse ut og kaste biter til haiene. Det kokte av småhai (opp til 1 m)  mellom beina våre i det grunne vannet.  Ikke helt stuerent ut fra forskjellige perspektiv, men skikkelig gøy.

Vi vasset, svømte også over til en av de andre øyene - plukket kokosnøtter og ble plutselig klar over at vi var midt i en fuglekoloni med "svarte terner" På øya var det maks 10 trær som ikke var de vanlige palmene, men en sort løvtre hvor de hadde redene sine. Der satt de på hvert sitt reir - kanskje 30 pr tre - uten å ense at vi gikk rett under.

Etter 5 timer på øya drog vi tilbake til båten - da var det mye større hai i farvannet som var betraktelig dypere enn inne i lagunen.

Vi ble spurt om vi ville svømme med haiene - og Oda mannskapet var først uti. Vi fikk beskjed om etter hvert å holde oss fast i ankringslina samt holde oss helt i ro. Det krydde med hai - godt over meter'n de aller fleste. Etter hvert dukket også to store (2,5 - 3 m) lemonsharks opp. (De har to ryggfinner) Da kastet mannskapet ei bøtte med fiskeslo og sløyet fisk uti - bare et par meter foran oss der vi lå i overflaten med snorkleutstyr (og kamera). Det ble et vanvittig liv i vannet. Store og mindre hai svømte under oss og foran oss på desimeters avstand. Admiralen fikk nok da en 3 m lemonshark strøk rett under henne - slapp tauet og svømte tilbake til båten. Det gikk bra, men var mye farligere enn å holde seg helt i ro. Per fikk filmet alt med GoPro-kameraet - og har skikkelige haibilder å vise fram når vi kommer hjem eller nettet blir bedre.

Hjemturen gikk rett til Avatorupasset. Strømmen var sterk på innsiden av lagunen og i passet, men ingen ting sammenliknet med den vi møtte når vi ankom Rangiora på morgenen for to dager siden - og som tvang oss til å snu. Midt i passet hoppet vi ut av båten - og der fikk vi vår flotteste snorkletur noensinne. Bortsett fra at passet ikke er dypere enn 15 - 30 m tror vi nå gjerne at sikten kan være opp mot 100 m. Vi så ihvertfall bunnen klokkeklart hele veien.

Vi bare lot oss drive med strømmen og seilte over flotte levende koraller og et aquarium av all verdens fisker - dog ikke så store som vi hadde forventet oss.   Om et par dager skal vi dykke med nitrox i det andre passet - da forventer vi om mulig å se ennå mer.

KL 1600 ble vi satt av der vi hadde dingyen vår ved hotellet og avsluttet en fantastisk dag i hotellbaren. Vi rakk akkurat hjem til å få tent ankerlanterna i tide.

Opprinnelig plan var å starte turen mot Tahiti i morgen for å delta på big party arrangert for stillehavsseilerne i samråd med turistorganisasjonen i Fransk Polynesia i byen Papete. Deretter en vennsakpelig regatta til naboøya Moorea og så et ennå større party på det berømte Bali Hai Hotel samtidig med  the International Ukulele Festival - alt delvis sponset av turistmyndighetene og andre.

Vi kommer uansett til Tahiti - Papete når Ellen og Egil kommer - og seinere til Moorea,  så vi har nå bestemt oss for å leie sykler i morgen for å utforske øya mer - og deretter ta to dykk hver i passet inn i atollen dagen etter.

Noen av bildene fra Rangiora er lagt ut på nettet her - flere vil komme.