torsdag 31. juli 2014

Døgn 2 - Helvetesnatten

30.07.2014 kl 1100 lokal  UTC 0100
09:27.00s
137:35.49e
 
Total distanse inkl omvei 715 nm
Utseilt distanse – 320 NM
Gjenstår ca 395 nm
 
Super frokost – super seildag – alt så ut til at vi nå vil klare hele seilasen på 4 døgn og være ankret i Indonesia før det blir mørkt, men så ble det mørkt – vedig mørkt – på himmelen -  i vannet og etter hvert i sinnene. De eneste lyspunktene var noen små rekker av lys – 3600m mellom hver av dem og de fløt i en sjø hvor det kokte i 1,5 meters høide. Man skal ha særdeles godt utviklet nattsyn for å se dette før det er for seint, og ikke noe strølys i salon eller cockpit. Slik er nattseiling i skumle farvann. Men når man er på åpne havet er det ikke skummelt – så vi hadde både lys rundt oss og flere andre båter. Heldigvis var Southern Star der med to radarer ombord – han plukket opp radarsignalreflekser fra de små merkkebøyene og marerittet begynte....
 
 
For å gjøre et 8 timers småhelvete litt kortere, vi møtte en mur av svake lys – valgte seile langs de sydover for å finne en åpning gjennom – det ble 10 mils motorseiling i 25 knops vind og krapp sjø – etterhvert også i trynet samt stupmørke ca 200m fra kanten av garnrekka!
10 nm er 18,5 km det, litt lenger enn de tre garnlenkene vi har lov å lenke sammen i Tyrifjorden – tilsammen 75 meter.  I syd så vi kraftige lys fra en flytende fiskefabrikk og noen fiskebåter. De ble kalt opp på radioen ca 30-40 ganger uten å gi et eneste svar. Til slutt seilte Southern Star helt inntil en av de store garnbåtene – satte en megalyskaster i sida på han og ba om kontakt på radio – Ikke noe svar, istedet fikk han en lyskaster tilbake.
Mens vi diskuterte dette på radioen dundret Oda inn i et garn – et kraftig rykk i båten fortalte at kjølen hadde truffet garnet. Vi styrtet bakover og så et flytegarn passere båtsiden og så hektet det i roret. Vi slo revers (hadde 5,5, knops fart) og så slapp det. Puh... reddet i denne omgang.  Styrtet til kanal 16 for å advare seilbåten Doffin som lå på hjul om at de måtte stoppe opp samtidig som vi hev båten rundt for å finne en ny kurs. Kanal 16 var opptatt av chat mellom to andre båter og de ble skjelt ut etter noter. "Pan Pan pan – Oda is trapped in a net – boat behind us must turm imidiatly. pan pan pan"
 
Så smalt det igjen – vi kjørte i nok et garn, men dette slapp umiddelbart – eller vi kuttet det i to.  Ingen av disse garnene var merket med noe lys. Vi hater fiskebåter uten engelsktalende crew. Vi koste oss 5 timer seinere når vi så et stort lasteskip feie rett gjennom alt garnkaoset.  (For å være helt ærlig så advarte vi det ikke – det var aldri noe fare for lasteskipet, men kanskje for fortjenesten til fiskerne som med stor sansynlighet mistet mye av redskapen sin.
 
8 timers forsinkelse ble det ut av dette 3 mannsflåten ble skilt da Stormvogel kom seg unna sydover og vi andre valgte snu og gå 12- 15 mil nordover igjen hvor vi fant en passasje.  Kl 2100 startet spetakkelet – kl 0500 var vi ute på rent hav igjen (tror vi) – veldig lite søvn på Odamannskapet – vi tar det igjen når vi bir gamle.
 
Denne forsinkelsen betyr at vi får nattseiling inn til ankringen i Saumlaki – innerst i en lang fjord hvor vi også forventer oss fiskeredskap og andre uhumskheter i vannet. Normalt sett kunne vi valgt å vente, men det er spådd en storm i den store bukta nord i Australia som vil gi vind opp mot 40 knop (det betyr alltid mer) når vi nærmer oss Indonesia. Vi velger derfor peise på – så vi kommer fram så fort som mulig og så får vi ta stilling til innseilingen seinere. Flere kjente båter vil være der når vi ankommer så da kan vi få veiledning på radio – epost.
 
Alt vel med et noe slitent mannskap – snart er det pølsemiddag!!

1 kommentar:

Andrè Meijers sa...

Hei Oda.
Trodde at det var gale i Portugal og Spanie, men dette tar kake.
Hilsen
Antaris