Litt surrealistisk å ligge fortøyd i kanten av jungelen i Panama. Når brølapene i skogkanten setter i gang kan vi nesten ikke høre hverandres stemmer. Det er tett med store rovfugler over alt, som speider etter sitt bytte. Noen av de største ørnene tar også aper.
Vi ligger i en flott havn hvor de aller fleste skal gjennom kanalen og ut i det store blå.
Det krever nitidige forberedelser. En ser tydelig når en båt nærmer seg avreise - da er hele dekksiden full av bildekk pakket inn i sort plast og lange tau er hengt opp i båtens fire hjørner. Nå skal det sluses... men før det er det masse som må gjøres...
I havna bor en canadisk flymekaniker i en heller odde stålbåt - han har bodd her i 3 år og livnærer seg godt på å hjelpe andre båter med div tekniske ting. De siste dagene har det blant annet kommet inn 3 båter med gearbokshavari - Our Adventure er en av dem. Greg, som han heter, skal også se på strømaggregatet vårt - som vi nå er så lei av å mekke på at det er like før det går på søpla. Watermakeren trøbler vi fortsatt med å få starte og den skal han også titte på. (Gjelder kun startreleet) Det er lenge til vi får fyllt vann og vannet i slangene her smaker langt fra godt selv om det er rent. Watermakervannet er fortsatt med saltsmak - så skal vi i tillegg måtte bunkre drikkevann for noen måneder - blir det ikke store plassen igjen i båten...
Nabobåten Felice var på handletur i dag - skulle handle mat for 8 mnd (I stillehavet får du nesten ikke kjøpt noe - og det som er der, koster 3-dobbelt av her). Felice kom tilbake med 8 toppede handlevogner.... 3500 US.
Vi var barnevakt for de to største av Felice-barna. Birk og Billie, kjenner vi godt fra Sesimbra. Oda Brumm satte stor pris på selskapet hun fikk ombord. - det er ikke alltid lett å være minstemann ombord - stuet bort i en krok eller ei bokhylle...
I morgen er det vår tur til å handle. Vi gruer oss litt og kanskje må Elisabeth gjøre det alene sammen med et par nabobåter - da Per skal ta imot inspektører som skal sjekke båt og utrustning før de slipper oss inn i kanalen med de store lasteskip og tankbåtene.. Elisabeth lager nå handleliste for 8 mnd og oversikt over alt spisbart ombord - excel er tingen :-)
Samtidig venter vi på alle byråkrater som skal måle båten, gi oss visa - crusing permit, clearance for neste havn etc. Det er et utrolig uoversiktlig byråkrati hvor alle skal ha noen penger under veis. Vi kommer ikke gjennom før vi har punget ut med 2000 US og kanskje blir det mer.
Til Galapagos blir det ikke noe lettere - vi vet faktisk ikke om vi får være der mer enn 72 timer, men det ordner seg nok for snille barn denne gangen også. Lørdag og søndag skal Per bli med en annen båt som linehandler gjennom hele kanalen - for å lære og for at de skal slippe leie inn folk. Andre skal hjelpe oss etterpå. I tillegg håper vi på at Karl Jonsrud fra Lisletta kan bli med oss. Vi går muligens kanalen neste onsdag.
Da er det 8 døgn til Galapagos og deretter et av de lengste strekk mellom øyer i Stillehavet for en båt som vår - ca 3 uker til Fransk Polynesia. Til Galapagos blir Alf Næstvold og Katrine med, de skal sove oppe på matkassene :-) Vi gleder oss til overfarten - både gjennom kanalen og videre. Når man først er i Stillehavet - er det langt fram og langt tilbake. Til nå har det hele tiden virket som hjemme bare er rett over dammen...
Det er masse opplevelser vi ikke har skrevet om på veien fra Brasil - opp gjennom de sydlige deler av Caribien - Venezuela og Colombiakysten etc. Fiskelykke, rutevalg, piratfrykt, båter som har trengt assistanse, - egne og andres erfaringer etc. Foreløpig har vi ikke hatt tid til å kjede oss - og ei heller til å skrive. Vi lager ikke en gang daglige stikkordsnotater, noe som sikkert hadde vært lurt.
Det er lite tid til å se tilbake - vi er hele tiden - og i større grad enn forventet - fokusert på å se framover - og å sette oss inn i forhold som vi må mestre på nye steder og i nye land. Vi føler nok av vi rusher litt - og at vi reiser forbi mange steder som vi burde brukt uker på å utforske, men det er også en erfaring. Mange har sagt - og vi er sikker på at det er sant - bruk lang tid på få steder. Når man begynner å bli kjent et sted skjer det mye mer, enn når man bare scanner raskt gjennom et sted... Men så er vi kanskje slik da - at vi ønsker få med oss alt på kort tid. Vi får se om Stillehavet med 10-tusener av øyer og nye muligheter kan gi oss andre reiseerfaringer.
Det er også morsomt å se hvorledes vi har endret oss som seilere - hvor mye mer avslappet vi er begge - både med tanke på det vi tidligere synes var mye vind og bølger - og ikke minst distanser!!!
Det er også fantastisk å oppleve fellesskapet med andre seilere og hvor nær man kommer hverandre på kort tid.
Det er utrolig mye rart som flyter på sjøen og interessant å se hvor forskjellig man har forberedt seg på en slik tur. Nylig kom en norsk båt fra Miami til Panama med kart tilsvarende NAF's veibok. De fulgte bare de store cruiseskipene og mente det var tilstrekkelig for å finne fram. Oda er nok i overkant godt forberedt og utstyrt for denne turen - sammenliknet med mange andre. Likevel er det alltid noe å gjøre i hver havn - og vi slipper aldri ut av en skipshandel før det er svidd av noen 1000 kr.
Det har ikke gått helt opp for oss at det kanskje er nesten 8 mnd til vi er i sivilisasjonen igjen - med tilgang til det meste - og når vi kaster loss neste onsdag er det stort sett for seint å få gjort noe...
Vi skal ha skandinavisk påske på bryggekanten her på langfredag.
God påske!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar