Reisebrev 1 - mai 2012

Reisebrev 1 – mai mnd 2012

En full måned er gått siden vi flyttet inn i Oda og startet vår langtur 3 mai 2012.
Før det hadde vi hyggelig besøk om bord fra familie, jentegjengen til Elisabeth, jobbkollegaer og venner, andre langturseilere, leverandører, Ringerikes Blad og Seilmagasinet

Første etappe gikk fra Asker til Horten med Espen (Elisabeths bror) som styrmann og Elisabeth som bilsjåfør til Horten, mens kystvaktskipet Nornen eskorterte oss ut fjorden.

Mange sjømil er lagt under baugen siden da – hadde vi lagt dem etter hverandre hadde vi vært langt nedover i Europa nå. I stedet ligger vi i skrivende stund på Ildverket i Tjøme kommune for n’te gang denne måneden.

Dette var også et av de første stedene vi ankret opp på turen sydover – da med et gedigent avskjedsparty arrangert av fetter Egil og Ellen og Connie og Jon Terje. Disse fire har vi truffet flere ganger i løpet av denne måneden – og ingen av dem tror vel lenger at vi skal på langtur J

”Dørstokkmila” forbi Færder er lang vil kanskje mange si, men vi har tross alt passert Færder fire ganger allerede denne måneden.

Første gang var da vi skulle besøke ledergruppa i Hole kommune som var på 2 dagers seminar i Stavern. Det var vemodig og veldig rart og ta farvel med kollegaer etter så mange år. Per som gikk av som pensjonist fikk en flott bok med skriftlige hilsener fra veldig mange nåværende og tidligere kollegaer. Når hjemlengselen kommer – den dukker helt sikkert opp – kan jeg dvele ved gamle minner ved å lese hilsener og eposter…. Tusen  takk til hver især for det som har vært.

Elisabeth har denne måneden hatt sin første solotur med Oda – ved at hun seilte henne alene fra Asker til Horten, mens Per tok bilen. Det var null problem, selv om kartplotteren hadde resatt seg og dermed ikke var kalibrert – på plotteren ”rygget” båten hele tiden og 360 grader ble 180 grader etc. Litt utfordringer bør man jo ha når man seiler alene. Nå er feilen rettet opp.

Andre gang vi passerte Færder var etter en kjapptur tilbake til Asker for så å reise ned igjen til Larvik i pinsen hvor vi plukket opp Katrine og Alf. Sammen hadde vi en eventyrlig pinse gjennom den Bohuslenske skjærgården fra Fjellbacka – Smøgen – Gullholmen – Kjerringøy og over til Skagen. Det var et eventyrvær hele tida – Oda oppførte seg som hun skulle og gjester og vertskap trivdes i hverandres selskap.

På Kjerringøy hadde vi en stor opplevelse i møte med to av de fastboende svensker. Det endte hos Kent Berntsson ”Karingostron Odling & Bar”  Dette er et unikt spise, drikke og overnattingssted for østerselskere. Midt i blinken for badstuklubben og alle våre gourmetvenner. Sjekk ut www.karingo.com

Vi er allerede nå sikker på at det er møtet med mennesker under veis som vil sette de mest varige spor og minner – ikke bare mat, palmer, sol eller uvær.

Vi har også fått til å besøke Håvard og Pia med barn og Øyvind og Lillan i Buerstadveien 22 – ei flott hytte i Vrengensundet. Og så rakk vi å få være med i konfirmasjonen til Ringerikes store jeger, Erland, mens faren tok seg en lang pause i oppdraget med å lage targabøyle for oss. ;-)

Hva har vi erfart

• At det er vanvittig mye som skal ordnes i siste liten før man skal reise, selv om man har planlagt og forberedt det meste godt i 3 år. Dette stresset er imidlertid greit nok da man hele tiden vet at det er en belønning i andre enden – vi er fri!  Følelsen tar imidlertid tid før den kommer – og den har vel helt ærlig talt ikke kommet helt ennå…. Vi har nemlig ennå en del ting å ordne – som må skje her.
• At avskjeder er vanskelig, vi sier ikke ”hadet” eller ”farvel” – vi sier – ”snakkes”
• At man burde ha bodd i båten 2-3 måneder før man skal dra. 
• At man ikke må selge bil før man reiser. 
• At man kommer til et punkt hvor man flater litt ut – og ting som burde vært ordnet kan ordnes seinere – eller i morgen… det er vel muligens det som er en del av langturfølelsen – vi liker den! 
• At noen må komme om bord om natten for å spre støv i båten – vi har begynt å låse luka før vi legger oss  - det har heller ikke hjulpet.
• Daglige mål: ”Det skal skje en forbedring hver dag.”
  Forbedring i denne sammenheng kan bety at vi finner et bestemt sted hvor vi kan henge opp lighter til gassovnen, bytte en fender line, spleise et fortøyningstau, sette opp leselampe i salong, gjort klar for montering av saltvannskran, merket dørkluker med dymotape, laget hemper på dørkluker så de er lettere å åpne, vasket fendere, satt på fendertrekk, funnet ny plassering for redningsvester, tørket vann under dørkplater, sjekket mulige forsikringer, sjekket at vi har svanehals på eksosanlegget, kastet papirer vi ikke trenger lenger, stripset opp noen ledninger, lest litt meteorologi, skrevet i bloggen  etc
• Vi har også erfart at det er godt å være to. At man kan legge seg før kl 2400 og likevel sove til 0900 når man fortøyd.
• At Per godt kan ta ei hele nattevakt uten å ha sovet på forhånd, men at det bare funker når det minst er 3 døgn til neste nattseiling. M.a.o. vi bør være litt mer konsekvente  med å finne en rytme hvor vi deler på ansvaret for nattseilingen. Det siste gjorde vi på returen fra Danmark – og det fungerte mye bedre neste dag.
• At man har plenty tøfft vær her hjemme.  I midten av mai hadde vi medvindsseiling inn Oslofjorden hvor vindmåleren på det meste var opp i 42 knop. På returen fra Danmark fikk vi plutselige squalls som man ville kalt det i atlanteren med voldsomt tordenvær og vindøkning fra 18 knop til 30 i løpet av kort tid. Vi så tydelig været som kom – og valgte snu sydover for å seile utenom. Det samme vil vi kanskje oppleve over Atlanteren. 
• At vi har tatt mange bilder, men at det tar tid å legge dem ut for å dele med dere - pga dårlig internetttilgang - vær tålmodig - det kommer etter hvert.
• At vi ikke er spesielt beskjedne og mediesky – og at dette har ført til en stor og flott reportasje i Ringerikes Blad, et oppslag på seilmagasinet.no og en større artikkel i papirutgaven av Seilmagasinet.
• Vår manglende beskjedenhet har også gjort at vi har fått svært hyggelige priser og tjenester fra flere leverandører – hvor særlig Lange Maritime i Leangbukta har skilt seg ut. De har spesialisert seg på langturutstyr og båter og hele staben er tidligere langturseilere.

Elvstrøm Sails og Serco på Jarlsø har gitt oss gratis bryggeplass og gode dealer, og Leangbukta Marina har også vært serviceminded og gitt oss billig / gratis kaiplass når vi har hatt behov for det.  

I løpet av denne måneden har vi kun betalt for 2 nattplasser (Horten og Skagen) og 1 dagplass (Fjellbacka)

Morten på Vallø Motor har gitt gode priser på slitedeler til Volvo Penta.

Gutta på IT-avdelingen som har mekka på båtPC'n vår slik at alt fungerer som det skal!

Alf og Katrine har sponset oss med et flott medisinskrin med en rekke reseptpliktige medisiner og sutursett hvis vi skulle få behov for å sy noe annet enn seil underveis. Vi håper medisinskrinet er like fullt når vi kommer hjem igjen..

Else og Ingvar må også takkes for en flott 17. mai helg og overnatting, klesvask, bilkjøring mm

Til slutt må vår ankermann nummer en nevnes – Elisabeths bror Ole! Han har nok tatt seg vann over hodet med alle de små og særlig et stort oppdrag han har tatt på seg for at vi skal få plassert alt utstyret ombord.

Dette kombinert med våronn og mange andre forpliktelser har ført til at turen ut Oslofjorden er minst en mnd forsinket, men vi kommer oss nok ut før neste mnd er omme J

Til slutt takk for mange hilsener på facebook, SMS m.v. etter hvert er det nok bloggen sy-oda.net som vil være den som blir mest oppdatert og hvor dere også kan se i kartet hvor vi seiler. Kommentarer på den bloggen imøtesees med glede.

Hvordan er det så å være på tur
Bare helt topp – og de gangene vi bare har latt vinden bestemme ruta fordi vi har en god bør – og ikke trenger rekke noe – er følelsen av frihet helt overveldende.

Å ligge i ei utehavn – våkne av at sola skinner i ansiktet – drikke kaffe på dekk med minimalt med klær og bare se holmer og skjær og høre gjøken gale, måkene skrike eller ærfuglen ”kurre” da er livet godt å leve – og intet haster. Godt å vite at vi ikke må tilbake til den faste båtplassen om kvelden for å rekke jobben på mandag – vi har jo fri på mandager – da alle andre vender hjem, mens vi blir værende….