onsdag 5. september 2012

Jollekappkjøring og båtkræsj

Vi har lært å lage overskrifter av VG ;-) - men vi har jollekappkjørt og noen har kræsjet inn i oss.
I påvente av barnebarn har vi nå adoptert Birk (4), Billie (2) og Mikkel (6 mnd) - de synes det er mye kulere og være ombord i lille Oda enn foreldrenes Northwind 47 :-) om det er fordi Elisabeth bakte boller idag - eller fordi de har fått sett Mickey Mouse film to dager på rad, vites ikke.

I dag dro vi sammen med Jo og de to eldste barna på jolletur til en bare fantastisk strand ei mil unna. På veien passerte vi en rekke grotter og høye klipper som vi utforsket på nært hold før vi kom til stranda som var like spektaktulær.
Vi legger heller ikke skjul på at to jolleeiere også kjappkjørte litt på veien - men resultatet var vel gitt på forhånd, likevel måtte Jo prøve seg :-).  Birk satt på med oss - og syntes nok vi måtte vente på pappa -  og ikke seile så langt inn i sjørøverhulene - vi kunne jo ødelegge propellen... mao skrekkblandet fryd når man er matros på Oda AUX, som lettbåter til de store båtene heter her i Portugal :-)

Etter noe badevann, litt mat og ennå mere sand, returnerte vi til hjemmehavna, hvor vi under noe tvil la oss på plassen rett ved siden av en norsk taterbåt (Felice) med utrolig mye klesvask hengende i genoaskjøter, vant, stag og rekkewire. Vi valgte etter hvert fire eget flagg - for ikke å vise at vi kom fra samme land... ;-)

Etter en stund kom til overmål nok en båt med norsk flagg inn i havna (Portugisisk leiebåt). Det var nok 10 m/s på tvers og ikke helt lett å legge til ei brygge med vinden ifra,  men maken til klumsethet er det lenge siden vi har opplevd - sist var da vi selv var nybegynnere :-).

Etter 20 minutter klarte vi ikke sitte å se på lenger  - entret egen jolle - reiste bort til dem og brukte vår spreke 9,9 hk motor til å skyve 44 foteren sidelengs inn til brygga. Vel fornøyd etter dagens dont var vi tilbake i eget skip - så smalt det !! Jeg skal love at det smeller mye mer når man sitter med buksa på knærne på porselensskåla i kjelleren -  og må bruke mer enn 3 sekunder på å komme i cocpit for ikke å lage bremsespor hele veien... Etter 4 sekunder hadde kapteinen overblikket (ihvertfall nesten) - en fastboende 38 foter som eier plassen ved siden av oss, hadde gått til havnen i den sterke vinden med minst 5 knops fart... Tilfeldigvis var vi litt i veien, og ankeret hans rammet den ene rekkeåpningen vår med noen tonns tyngde slik at støtta ble bøyd og rekkewieren desto slapper.

Vi ble enig med oss selv om at slikt må man regne med på langdtur - noen skrubbbsår og arr hører jo med - så vi smilte og trøstet den sjelvende kapteinen med at det  over vi. Han takket og bukket baklengs ut av havna :-) (Båten bar forøvrig preg at litt ublide landinger fra tidligere også).

I kveld er vi barnevakt i nabobåten mens foreldrene slår ut håret på bryggerestauranten :-).

PS!
Fikk i dag .pdf-fil fra siste nummer av Seilmagasinet (7/2012) hvor vi har klart å stikke fram hodene våre igjen :-) Det finnes link til artikkelen litt lenger ned.

Vi holder ut!

Ingen kommentarer: