030812 Guernsey

Man får ikke alltid medvind her i livet - likevel er vi kommet til Guernsey.
Vil man framover kan man ikke alltid vente på medvind. På denne tiden av året blåser det mest fra sydvest i området vi her - og skal man motsatt vei blir det motvind... Det fantastiske er at en seilbåt faktisk kan seile MOT vinden - eller ihvertfall nesten...
Når man i tillegg har noe av den sterkeste strømmen som finnes i Europa med seg - går det likevel framover.  Ved kanaløya Alderney er strømmen sterk - svært sterk - og det er viktig å velge rett løp for å ende på den siden av øya man ønsker. Det fikk vi til -  og fart over grunn var i lange strekk 11.4 knop - med høydare på 12.8 knop. Det gikk unna!
Guernsey er en av kanaløyene - "erkebritisk med touch av fransk" som våre venner i Felice karakteriserte den. Vi kan bekrefte det. Den engelske maten er imidlertid som vi også har erfart tidligere - som de engelske jentene - bleik og feit..

Sitter i cockpit, mens vinden uler i vindmølla - og parafinlampa gang på gang blåser ut. Hodelykt er redningen der vi sitter med hver vår bok, tidevannstabell og pilotguides for farvannet rundt oss og morgendagens farvann. Ruta i moren er ikke planlagt, vi har riktig strøm først et stykke ute på dagen - så vi rekker det i morgen. Per har ennå ikke fått lest ut den første boka til Håkon Messer og gjør et tappert forsøk, men tankene trenger seg på. Vi er litt stolte over å være her. Guernsey og Jersy har på en måte være en uoppnåelig drøm i mange år. I mange år har Per feriert i Bretagne og sett fergene tatt av mot kanaløyene. Bergerac er godt kjent fra TV og serien er fra en av disse øyene - fra hvilken husker vi ikke nå, men VI er her ;-)

Vi har kommet hit på egen kjøl - seilt hjemmefra uten hjelp fra andre. For 5 år siden kjøpte vi vår første båt på impuls - det ble også båtens navn - Impuls - en 26 fots cabincruiser fra 1978??

Jeg husker når vi kjøpt den - vi lurte på om Erik på Nærsnes kunne bli med å seile den fra Tønsberg til Oslo. Vi visste ikke om vi kunne klare det alene.

Nå er vi Guernsey, Vi har ingen problemer med å finne fram - om det er dag eller natt. Vi føler oss trygge i stiv kuling og i bekmørke. Sterk strøm var en ny erfaring, men vi takler det også, selv om vi i en periode, glemte å styre nok i mot den for å unngå områder lenger syd som vi ikke hadde tenkte å seile over. Med motor som hjelp gikk det også bra, og vi har erfart litt mer - ta hensyn til avdrift!
Vi har også erfart at lokale vindøkninger rundt nes - og i forbindelse med kraftige byger etc forekommer - og at det bare er å slippe litt ut på seilet hvis det blir for heftig og vinden ønsker legge oss flate. Dessuten går det også raskere å seilme med en båt som ikke krenger for mye. Vi er blitt flinke til å reve - osom regel i tide, men er vi litt seint ute - klarer vi det også " i fart", og rutinene sitter.

Det er kort og godt gøy! Etter to dager i havn, særlig hvis det ikke er planlagt - gleder vi oss til å komme under seil igjen - og hver gang vi kommer i havn - nyter vi å være fortøyde.

Samtidig gleder vi oss til bare å ha horisonten rundt oss - og til ikke å måtte tenke på om vi rekker fram til en havn før det blir mørkt - til hvordan innseilingen er - om det er fullt i havna - om internett virker - om det er noe vi må kjøpe inn som vi trenger etc.

Den virkelige store frihetsfølelsen - kommer kanskje når vi for alvor legger ut på lengre strekk. Biscaya blir en liten prøve, men vi nyter likevel hvert lille strekk vi får - hver ny erfaring og utfordring, hvert måltid ombord og i land, hver nye havn og hver båt vi blir kjent med underveis - og ikke minst hverandre :-)