Her skinner solen og vi drøyern på dekk, etter innklarering og en liten tapas på havnekafeen. Kryssingen gikk greit - første døgn bare for seil og motor pga lite eller alt for spiss vind. En speilblank natt i Biscaya med delfiner som fulgte båten en stund og noen merkelige fisk /dyr som hoppet i vannet med sterkt reflekterende røde øyne når vi lyste på dem. Tror ikke det var flygefisk, men vet ikke.
Neste døgn var ikke så enkelt - svell på skrå bakfra som stadig skrudde båten på tvers av bølgene og nok vind til at vi tok 2 rev i storseilet og litt i fokka. Etter gribfilene å dømme (zygrib) skulle de maks være på 1.8 meter, men vi påstår de av og til var høyere. Vi fikk også besøk av en i cockpit, og Per ble temmelig nydusjet.
Vi har lenge vært spent på om dreneringshullene i cockpit kunne ta unna for en bølge, men fikk vel ikke helt testet dette da vannet kun stod 10 cm over golvet. Luka til salonen var heldigvis lukket så det medførte ingen problemer. Fasinerende er det imidlertid å se hvordan båten på autopilot (trinn 3 av 9) elegant rir av bølgene - og kapteinen satt bare og ventet på hva som ville skje når det kom en stor en - det fikk han se... dessverre var ikke videokameraet klart.
Første natt hadde Elisabeth utevakt til kl 0200 og Per til kl 0700. Neste natt E til kl 0300 og Per til kl 1000. Deretter ble det gedigen frokost i solskinn og speilblankt hav.
Vi klarte også å lage skikkelig middag med poteter og svinekoteletter i 2 m bølger, men da tok den vikarierende kokken på seg seilstøvler med bukser utenpå og regnjakke - i tilfelle kjelen skulle gå i taket - det gjorde den ikke.
Vi opplevde også å se hvalblåst tre ganger på turen, men så aldri hvalen.
Med AIS- alarm og radaralarm ble vi varslet minst en halv time før vi var på kollisjonskurs med noen skip. Da ingen skip var å se de nærmeste 24 mil - ei heller Andante, ble nattevaktene behagelige med soving 15 til 30 minutter før vi stakk hodet opp av luka eller gløttet på radarskjermen. Vi var mer uthvilt etter Biscaiakryssing enn etter lange dasgsetapper fra havn til havn på ca 80 mil.
Hadde planlagt 5 knop i snitt med ankomst fredag ca kl 1000, men det ble istedet torsdag kl 1630. Vi brøt ingen fartsgrenser, men seilte veldig raskt den dagen det blåste godt :-).
Akkurat nå kommer store 3 og 4 mastede seilbåter inn i havna med hhv helikopterfølge og slepebåt. Den siste var Danmark som vi seilte forbi i natt - de hadde 3.4 knop og vi 6. Det er ikke alltid størrelsen det kommer an på :-)
Alt vel - vi blir nok her noen dager. Kanskje besøker vi Compostella de Santiago, men da skal vi pilgrimsgå de siste (k)m.... :---------------------)
Da er det også klart at Håvard og Pia og ungene besøker oss i Sines den 14 - 21 september. Det gleder vi oss veldig til! Det blir nok noen late dager framover en måned nå. Det meste fungerer i båten så det blir heller ikke særlig mekkking (det kommer nok).
Vi har begge lest hver vår bok over Biscaia - takk til Ellen som hadde så mange - for oss uleste :-)
Kommer kanskje tilbake 26 timers seilingen fra Guernsey til Brest - den var til tider mye mer krevende enn Biscaya på silkeføre.
Vi ønsker de som er bak oss god tur - har hatt kontakt med flere av dere - og regner med at dere snart tar oss igjen. Fram til La Coruna er det bortimot en ren transportetappe - ihvertfall med det været (motvind og kjølig) vi har møtt. Nå føler vi sommeren er her - og snart blir den ennå mer intens... vi har begymt å se oss om etter solskjerming... til nå har solkremen fått hvile, men nå er det nok på tide å finne den fram.
En god høst til dere der hjemme! Akkurat nå, misunner vi dere ikke.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar