onsdag 22. august 2012

Nattevakt – og så skjer det...


En flott dag på havet etter en sein start kl. 12.00 fra Camarinas i Spania.
8-10m/sek rett bakfra – spridde seil – fart 6-7 knop i 7 timer.. så stilner det, seilene slår og vi ruller inn fokka og starter motoren.

I løpet av dagen hadde vi ofte besøk av delfiner som lekte seg rundt båten (egentlig leker de ikke, de jakter og bruker båten som kamuflasje). Etter pizza-middag er vi enig i at Per tar første vakt, Elisabeth køyer kl. 21.30. Jeg rigger meg til i cockpit – ruta er plottet inn på skjermen og på papirkartet. Hver andre time er det satt et klokkeslett og forventet posisjon - morsomt å se om planen holder. 174 grader fart 6,1 knop med motor på 1800 omdreininger samt stramt storseil som skal støtte opp om økende dønninger (svell). Jeg rigger meg til med full termos og kaffepulver, kraftig lommelykt, håndholdt vhf og den stasjonære slått på i salongen slik at jeg kan høre når noe skjer. Instrumentene ute er dimmet ned, men er samtidig overført til stor skjerm i salongen med radarbilde innstilt på 6 nautiske mil og AIS.
Jeg ser alt som rører seg rundt oss med kort blikk ned trappa. Sitter med redningsvest og spent fast i båten. Det siste, ikke fordi det er noe grunn til å føle seg utrygg, men fordi vi er enige om at vi alltid er spent fast på natta – da sover den andre bedre. Hodelykta er på og jeg er fordypet i Prost Gotvins geometri –

..så skjer det.. Først et plask så to til – en brytende bølge ?? Det er godt under 2 meter svell, men vi har tidligere over Biscaya opplevd å få en bølge ombord – av og til er noen bølger mye større enn andre. Før jeg rekker snu meg er jeg sikker - det er ingen bølge, men delfinfamilien som holder oppvisningen igjen, men denne gang uten seende tilskuere.

Hodelykta er egentlig for sterk mot det gulhvite papiret i boka – jeg har mistet nattsynet, i tillegg ligger brillene på bordet - jeg er for ung til å bruke lesebriller :-) det går bedre uten, ihvertfall når jeg leser, men ikke når jeg skal skue nattblindt utover havet....
Et kraftig lys tett inntil båten slår mot meg, hjertet gjør dobbelthopp – dette skal ikke skje !!


Det er da ikke lenge siden jeg sjekket radar?? – eneste båt var da Amel – ei spansk fiskeskøyte som kom fra styrbord og passert oss ei kvart mil bak.
Gotvin var i Frankrike sist jeg så Amel på radaren, nå var han i Halmstad – arrestert fordi han hadde med seg en tysk luger på toget.
 Det kan da ikke være så lenge siden jeg sjekket??
Alle tankene for rundt i hodet mitt samtidig idet jeg kastet meg rundt for å løse ut autopiloten og gjøre en unnamanøver - da ser jeg et lys til under det store, "da er den over 50 meter og kommer rett mot meg eller så er den jævla høy" Autopilot av - briller på – - -så blir alt klart – klart som dagen, som om jeg skulle bli fanget inn av frontlyktene på en bil på en mørk landevei..
Plaskene var som jeg trodde, fra delfinene - de lagde hvit torpedolignende striper i vannet ved siden av båten.
Det kraftige lyset derimot – var MÅNEN og det svakere og mye lavere lyset, var gjenskinnet av månen i bølgetoppene.

Jeg sank tilbake til Gotvins verden igjen.... neste radar skal ha større range enn 36 nautiske mil, den skal også kunne vise meg månen...

2 kommentarer:

britt sa...

Den historien var gjenkjennende. På vei over Atlanteren, måtte jeg vekke kapteinen. Det kom et lys ( les båt ) bakfra i stor fart. Jeg skjønte ikke lanterneføringen og jeg så ingenting på radaren. Kapteinen ble vekket og stakk et trøtt fjes opp luken.....naken, kunn iført ørepropper. Han tittet ut.....så oppgitt på meg, og spurte om det var den stjernen jeg mente :-)
Gjett om jeg har blitt mobbet for den.

God tur videre

Britt i Harry Z

Elisabeth og Per sa...

:-) Da er vi i samme båt :-)